Kart som viser havnebyen Cuxhaven nord i Tyskland. Kartet er mørkt og det ser ut som det er natt.
Sent på kvelden seiler et cruiseskip inn mot industrihavnen Cuxhaven i Tyskland.
Hurtigruteskipet Roald Amundsen. Det er mørkt og natt.
Det er den norske Hurtigruten, med filippinsk mannskap om bord.
Havnen i Cuxhaven. Det er mørkt og natt.
I 45 minutter er skipet ved kai.
Havnen i Cuxhaven. Det er mørkt og natt.
Dette tjener Hurtigruten store penger på.

Flaggskipet

Flaggskipet

Klokken er 22.04, og det er tussmørkt da cruiseskipet nærmer seg havna nordvest i Tyskland.

Denne julikvelden, den 10. juli 2019, har passasjerene i en bekymringsløs uke seilt langs «verdens vakreste kyst», som det het i reklamen.

De har reist ut fra Tromsø til Nordkapp og Kirkenes i nord. Lenger sør har havner som Svolvær, Bodø, Trondheim, Bergen og Geiranger stått på ekspedisjonscruisets seilingsplan.

Men havnen de nå befinner seg i, har ikke Hurtigruten nevnt med ett ord.

Kart som viser ruten skipet følger fra Hamburg til Norge.

Nå er det store lasteskip med gods som manøvrerer seg rundt cruiseskipet i den trange elvekanalen Elben. Fullastede containerskip og biler som lastes på og av industrihavna, kan ses gjennom lugarvinduene. På dagtid kunne de ha skimtet vindmøller mellom heisekranene i horisonten.

Hamburg er en av verdens travleste havner og få timer lenger fremme.

Der skal det arktiske cruiseeventyret være slutt. Passasjerene plukker allerede sammen eiendelene sine i lugarene og putter dem i kofferter.

Cuxhaven

Fra havnen skipes blant annet nye biler ut til markedene.

Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK

De vet ikke at de akkurat nå befinner seg på et av seilasens avgjørende anløp.

Hos norske myndigheter noteres det korte oppholdet som en bekreftelse på at også denne seilasen følger loven. De har til og med lagt alt til rette.

Skipet ligger ved kaia i Cuxhaven i til sammen 45 minutt.

Det er et stopp som har endret timelønna til de ansatte om bord til en brøkdel.

Turistene har fått se Norge fra verdens første hybride cruiseskip. Jomfruseilasen har vært bredt omtalt i forkant.

Den siste uken har passasjerene fått servert «Roald Amundsens høydepunkter langs norskekysten». Billettene koster, men selskapet kan også med rette si at de kjenner Norge. I mer enn hundre år har de seilt her.

Riktig nok er det ikke folk fra de norske fjordene som har servert turistene om bord.

Det er stort sett folk fra andre land som har laget mat, redd senger og skjenket vin i glassene. Men de har vært smilende og profesjonelle, og har svart på spørsmål om den naturskjønne kysten på godt engelsk.

Selskapet fremstår også som om de bryr seg om både folk og natur. De skriver det også i egen årsrapport, en «ledende ansvarlig samfunnsaktør».

Når turistene har kommet tilbake fra en utflukt, har de kunnet kaste fra seg flekkete klær i skittentøyposer av gjenbrukt sengetøy.

Mannskap som serverer mat til gjestene i den fineste restauranten om bord, skal ha på seg uniformer laget av resirkulert, spansk havplast, beskriver nettstedet Cruise critic.

Materialer som eik, bjørk og ull er brukt for å skape fellesområder og lugarer med stil.

Innsiden av skipet skal reflektere den rike og rene naturen i Norge. Og sett fra land er skipet for mange like kjent og kjært som det norske flagget i akterenden.

Aage Storløkken

Fra brua på MS «Håkon Jarl» i 1963, den gang selskapets eneste oppgave var å frakte gods og passasjerer langs kysten. Bildet fra reportasjereise langs Finnmarkskysten, i Aktuell.

Foto: Aage Storløkken / Aktuell/NTB

Toppen, de øverste dekkene, er malt hvite. Så det røde i midten. De laveste dekkene er malt i sort, mot havet og himmelen i nyanser av blått.

Nordmenn har for lengst trykket Hurtigruten til brystet. Og gjennom statens kjøp av tjenester på kystruta og lån og offentlige ordninger fra staten, mottar det private selskapet opp mot én milliard, bare i 2020.

Men selv om mange vil forbinde Hurtigruten med kystruta som daglig ses mellom Bergen og Kirkenes, er selskapet nå langt mer. I dag er Hurtigruten verdens største på ekspedisjonscruise, ifølge selskapet selv.

Det norske flagget har et godt rykte langt utenfor norskekysten også. Forhåndssalget av billetter til «oppdagelsesreisende» som vil oppleve norskekysten, Arktis, og Antarktis, har økt.

Flesteparten av ekspedisjonscruisene går fortsatt langt utenfor norske grenser, men nå seiler de også her.

De profilerer seg som norsk og er et norskregistrert selskap, selv om de har britiske eiere.

Og de fleste i cruisebesetningen kommer fra Filippinene.

Men det er når de seiler i gamlelandet, at industrihavna i Cuxhaven kommer inn i bildet.

Roald Amundsen forlater Tromsø

MS «Roald Amundsen» i Tromsøysundet 31. august 2020.

Foto: Lisa Rypeng / NRK

Et norsk cruiseskip som seiler mellom havner utenfor Norge, kan etter loven fylle turnuslista med utenlandsk mannskap og lønne dem etter internasjonal tariff.

Skipene er registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). De følger det som kalles NIS-loven.

I utgangspunktet er det forbudt for NIS-skip å seile med internasjonale lønns- og arbeidsvilkår mellom norske havner.

Det skal hindre at norske sjøfolk blir utkonkurrert og hindre sosial dumping i Norge.

Men undersøkelser NRK har gjort, viser at norske myndigheter har lagt til rette for Hurtigruten. De har laget et unntak fra loven og sett mellom fingrene de gangene de har fått varsler om mulige lovbrudd.

I 2015 laget dagens regjering et unntak fra loven. Det skjedde etter press fra rederne i en diskusjon om konkurransevilkår og tillatelser på Svalbard.

Gjennom dette unntaket har Hurtigruten og flere, til tross for forbudet, fått lov til å ha internasjonalt mannskap med lav lønn i Norge.

Mens sittende regjering slår hardt ned på sosial dumping på land, har de dermed åpnet for lønninger ned til 29 kroner timen om bord på norske skip i norske farvann.

Unntaket sier likevel at dette kun er tillatt dersom skipene anløper minst to havner i utlandet, før eller etter å ha lagt til kai i norske havner.

Da Nærings- og fiskeridepartementet la unntaket frem, skrev de at turistene skal være med på en internasjonal rundreise der turistene får anledning til å gå på sightseeing i ulike havner både i Norge og i andre land.

Det er derfor «Roald Amundsen», blant annet den 10. juli 2019, befinner seg i industrihavna ved Cuxhaven.

Men selv folk som jobber i den tyske havna, forstår ikke hva Hurtigrutens ekspedisjonsskip har her å gjøre.

Dirk Liebfried, Cuxhaven

Havna i Cuxhaven pleier ikke å ha besøk av cruisebåter, men av større lasteskip.

Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK

Dirk Leibfried har ikke sett cruiseturister i land i hjembyen sin på mange år. Han er ansvarlig for markedsføring og salg for havna i Cuxhaven.

Nå står han med beina godt plantet på kaia og myser ut mot skipsleia fra under capsen.

Han skulle ønske at det var annerledes, men det er turister fra innlandet i Tyskland, og ikke cruisemarkedet, han nå forsøker å trekke hit.

Hadde cruiseturister tatt seg en rundtur i den lille havnebyen, ville de oppdaget at hjembyen hans både er fredelig og hyggelig. De har havet, langgrunne strender og bølgene fra Nordsjøen som slår inn mot land der Elben renner ut.

Cuxhaven, langgrunt, cargo

Tyskere som ferierer ved de langgrunne strendene ved Nordsjøen, kommer til Cuxhaven med bil.

Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK

I dag seiler cruiseturister fra alle verdens hjørner bare forbi. Faktisk har det ikke vært en eneste cruisepassasjer i land her på tre år, bekrefter Hamani Amadou til NRK. Han er inspektør i Den internasjonale transportarbeiderføderasjonen (ITF).

Dirk Leibfried forteller at det meste som rører seg i Cuxhaven i dag, handler om fiske og industri.

Riktig nok har byen håp om at cruiseturistene igjen skal gå i land her. Men i dag kan han ikke forstå hva norske Hurtigruten skulle ha her å gjøre.

– Jeg er jo en mann fra salgsavdelinga. Jeg kan ikke skjønne hvorfor de skulle betale havneutgifter både her og i Hamburg. Det er bare få timer herfra og dit. Jeg kan ikke forestille meg hvorfor dette skulle være nødvendig. Det gir ingen mening at de skulle stoppe her.

Dirk Liebfrid, Cuxhaven

Dirk Leibfried i havneadministrasjonen har ingen forklaring på hvorfor Hurtigruten legger til kai der.

Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK

I 45 minutter, den 10. juli 2019, ligger «Roald Amundsen» nærme havna. Så er cruiseskipet igjen i bevegelse.

Kapteinen må sette opp farten for å komme seg videre opp kanalen, mot norgesseilasens siste stopp.

Heller ikke denne gangen gikk passasjerene i land.

Få dager etter at «Roald Amundsen» har avsluttet jomfruseilasen i Hamburg, er det samlet til et møte i Kongens gate 8 i Oslo.

Hurtigruten har planlagt, solgt og fått betalt for to cruiseseilaser mellom norske havner og til Svalbard. Ingen utenlandske anløp har stått på seilingsplanen, og de fleste i rommet mener seilasene derfor er ulovlige. Det bekrefter flere som deltok i møtet til NRK.

Det er en rekke toppledere som har fått innkallingen til Nærings- og fiskeridepartementets kontor, med få dagers varsel.

Daniel Skjeldam, pressekonferanse gransking Hurtigruten

Rederiets sjef, Daniel Skjeldam, på pressekonferansen hvor første gransking av Hurtigruten ble lagt fram.

Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK

Det er Daniel Skjeldam, konsernsjef i Hurtigruten. Det er administrerende direktører fra både Norges rederiforbund og Norsk sjøoffisersforbund. Det er administrerende direktør i Det norske maskinistforbund. LO har også møtt, og på oppfordring fra departementet har de kort tid før møtet foreslått en løsning.

Den ønsker nå næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, som leder møtet, at alle kan gå med på.

Sjømannsforbundet sier seg motvillig enige. De er lei av at norske arbeidsplasser går til utenlandske arbeidere.

– Hvorfor reagerer ikke myndighetene? spør Johnny Hansen i Sjømannsforbundet seg.

Johnny Hansen:Hei Torbjørn.

Ser at Hurtigruten fortsatt har til hensikt å bryte NIS forskriften ved å seile med NIS registrert skip på Norskekysten uten å anløpe 2 utenlandske havner. Dette ble erklært ulovlig av S.dir i fjor uten at det har noen synlig effekt på Hurtigruten.
Torbjørn Røe Isaksen:Hei Johnny. Takk for melding. Skal se på saken. Ikke kjent for meg pt.
Torbjørn

Hurtigruten har bekreftet til NRK at å flagge ut, var et alternativ.

Å registrere skip i utlandet er en av mulighetene dersom de ikke får seile med internasjonale lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Da slipper de å følge de norske reglene.

De har allerede tatt kontakt med Marshalløyene.

Torbjørn Røe Isaksen er varslet om dette før han starter møtet, men overfor NRK avviser han å ha opplevd dette som press.

– Jeg opplevde det ikke som et press, og det ble ikke aktivt sagt eller brukt. Men det var et klart bakteppe.

Hurtigrutens fungerende driftsdirektør, Asta Lassesen, sier til NRK at det blir helt feil å kalle det et pressmiddel eller en trussel.

– Dette har vi snakket helt åpent om, både med fagforeningene og offentlig i media. Hurtigrutens ekspedisjonscruiseskip må seile enten på NIS eller andre internasjonale flagg for å møte internasjonal konkurranse.

Sjømannsforbundet oppfattet at Hurtigrutens alternativ var noe Isaksen likte dårlig.

– Min oppfattelse er at Hurtigruten presset på for å få myndighetene til å akseptere at de skal seile med NIS langs kysten, uten å følge loven, sier Johnny Hansen. Han sikter til at Hurtigruten ikke hadde planlagt å stoppe i internasjonale havner slik regelverket sier.

Myndighetene har muligheten til å sanksjonere lovbrudd med å kaste skip ut av det norske internasjonale registeret eller gjennom politianmeldelse. Ingen av disse mulighetene har vært brukt overfor Hurtigruten, viser NRKs undersøkelser, og ikke denne gangen heller.

Etter møtet kan Hurtigruten gi kontrabeskjed til Den internasjonale transportarbeiderføderasjonen (ITF). De skal beholde det norske flagget.

Hurtigruten på Svalbard

MS «Spitsbergen» på sin cruiseferd rundt Svalbard i 2019.

Foto: NRK

Hurtigruten får likevel gjøre som planlagt mot at de betaler norsk lønn til det internasjonale mannskapet langs norskekysten.

– Løsningsforslaget som kom inn før møtet, var bra. Vi er glade for at det ble enighet om en løsning, siden dette gjaldt to enkeltstående seilinger som vi uansett ikke skulle gjenta senere, sier driftsdirektør Asta Lassesen til NRK.

Unio og maskinistforbundet fant ikke grunnlag til å stille seg bak løsningsforslaget. De sa seg aldri enig.

Men istedenfor å sette foten ned, får Hurtigruten et unntak. Slik har norske myndigheter sett gjennom fingrene.

NRK har bedt om innsyn i møtereferatet der næringsministeren gir Hurtigruten «unntak» fra regelverket, men har fått avslag. Departementet viser til dette som et internt saksdokument.

I dag vil ikke departementet svare ja eller nei på om Isaksen hadde anledning til å gi et slikt unntak over bordet. De sier at de alternativt kunne endret reglene i forskrift. Til NRK beskriver Isaksen det gjentatte ganger som et engangstilfelle, unntak og kompromiss.

Torbjørn Røe Isaksen. Bildet er tatt i forbindelse med intervju om NIS-loven, som han tidligere har hatt befatning med som daværende næringsminister.

Torbjørn Røe Isaksen (H) er i dag arbeids- og sosialminister. Iselin Nybø (V) har overtatt som næringsminister etter ham.

Foto: Lisa Rypeng/NRK

– Jeg tror grunnen til at vi klarte å få til en engangsløsning var at man kunne finne en løsning akkurat der og da, hindre en eventuell utflagging, og vi skulle siden finne en løsning på lengre sikt, sier Isaksen.

Isaksen kan ikke huske at departementet i hans periode har gitt flere unntak fra regelverket, verken før eller etter.

Unntaket gjaldt bare for to seilaser sommeren og høsten 2019.

Hurtigruten fortsetter de korte kveldsanløpene til Cuxhaven, slik regjeringen også har åpnet for:

Her seiler Fridtjof Nansen ut fra Hamburg 21. juni 2020, med internasjonalt mannskap om bord.
Slik har Hurtigruten anløpt Cuxhaven fem ganger de siste to årene.
Denne gangen ligger skipet ved kai i bare 25 minutter.
Så fortsetter cruiseskipet mot sin egentlige destinasjon - norskekysten.

NRK har kartlagt seilasene på bakgrunn av AIS-data fra norske, tyske og danske sjøfartsmyndigheter.

GRAFIKK: marinetraffic.com / Ole-Fredrik Lambertsen / NRK

31. juli 2020, har cruiseskipet «Roald Amundsen» kurs rett mot Tromsø. Flere i besetningen skal ha visst at de kunne ha smittsom last, men passasjerene vet det ikke.

Skipet seiler lovlig inn fra Svalbard, med NIS-flagg i hekken og internasjonal besetning. Det kan de takke departementet for.

For hvert døgn med filippinsk mannskap om bord sparer Hurtigruten mer enn 170.000 kroner, viser en oversikt Sjømannsforbundet har laget.

Selskapet kan også takke departementet for i løpet av få dager å ha gitt klarsignal for oppstart. For at Hurtigruten, med godkjente planer, får seile med internasjonal besetning, turister fra hele verden, i Norge, midt under en pandemi.

I denne videoen takker ekspedisjonslederen på MS «Roald Amundsen» for at Hurtigruten fikk seile igjen. Videoen ble sendt myndighetene før koronasmitten om bord ble kjent.

Når «Roald Amundsen» er på vei inn mot Tromsø denne julikvelden kommer 123 av besetningen på 196 fra Filippinene. 59 bor på laveste dekk, og oftest sammen to og to, viser dokumentasjon NRK har fått tilgang til.

Skipets norske kaptein og ledelse bor på toppen. Det er stor forskjell på lugarene, men det er større forskjell på lønningene mellom toppdekk og bunn.

For lange dager i oppvasken, messa eller med renhold av lugarene tjener de ned mot 8500 kroner i måneden. De jobber opp mot 70 timer i uken og tjener ned til 29 kroner i timen, viser en kontrakt NRK har fått tilgang til, sammenstilt med en lønnsoversikt fra Sjømannsforbundet.

Og de er borte fra familiene sine i opp til åtte måneder av gangen.

Det er i tråd med de internasjonale reglene Hurtigruten får følge. Norske myndigheter har åpnet for dette.

Daniel Skjeldam får næringsminister Iselin Nybø på besøk i det aller nyeste skipet til Hurtigruten, MS «Fridtjof Nansen».

24. juni legger Daniel Skjeldam ut melding om at han har fått grønt lys fra næringsministeren. Det formelle vedtaket kommer først 26. juni, samme dag som de seiler ut fra Hamburg.

Foto: Skjermdump fra Instagram

På land har de samme myndighetene nå i månedsvis bedt folk om å holde avstand til hverandre. Skoler, barnehager og arbeidsplasser har vært stengt. Folk har lyttet til rådene, holdt seg unna besteforeldre og bestevenner og vasket hendene såre.

Skandalen er et faktum når passasjerene om bord velter ut av skipet og tar seg en rundtur i Tromsøs gater. De besøker dagligvarebutikker, kjøpesentre og kiosk. Tar drosje. Også mannskap tar seg en luftetur på land, før de får beskjed om at de kan bære smitte, viser NRKs kartlegging.

Fire av mannskapet fra Filippinene som er igjen inne på skipet, «Chris», «Sonny», «Mike» og «Susi», beskriver overfor NRK den neste måneden slik:

Frykt for eget liv, frykt for å bli smittet eller å smitte andre, frykt fordi de rett og slett de ikke skjønner hva som foregår og redsel for å ta med seg smitte når de kan reise hjem.

Også helsearbeidere som var om bord, fra Tromsø kommune, har bekreftet til NRK at de oppfattet at noen i det filippinske mannskapet var redde.

De fire sier til NRK at Hurtigruten aldri satte dem i karantene, men rett i arbeid. De forteller om hoste blant kolleger allerede fra de kom om bord.

De er familiefolk, og de tenker på ungene hjemme. De sier jobben er en gullbillett som de må strekke seg langt for ikke å miste.

– Det er et stort problem. Vårt liv på Filippinene er så vanskelig. Vi prøver å jobbe på den andre siden av kloden for å forsørge familiene våre, for å gi dem et bedre liv. Noen ganger er verden veldig urettferdig. Du prøver å jobbe veldig hardt, men noen ganger må du holde kjeften din lukket.

Advokat i arbeidsrett, Thomas Benson, i Bodø. Han studerer en kontrakt til en filippinsk arbeider på Hurtigruten.

Arbeidsrettsadvokat Thomas Benson har beskrevet arbeidsavtalene som «slavekontrakter». Hurtigruten mener det er en forvrengning av virkeligheten, da de følger NIS-loven om internasjonale regler for arbeids- og lønnsvilkår.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen / NRK

De beskriver også Hurtigruten som en svært tilfredsstillende arbeidsgiver og arbeidsplass. De understreker flere ganger hvor mye de setter pris på jobben.

Men om de stiller kritiske spørsmål, frykter Chris, Sonny, Mike og Susi at arbeidsgiveren deres vil sende dem rett hjem, at de ikke vil få noen mulighet til å jobbe på havet igjen.

De sier de har fått beskjed av arbeidsgiver om ikke å snakke med journalister. De sier de har fått beskjed om å oppholde seg slik at de ikke kan ses fra land.

Vi er veldig takknemlige overfor selskapet, men selskapet har sine egne regler. Dersom vi bryter disse reglene, så vil de sende oss hjem med en enveisbillett.

Derfor gjentar de mange ganger til NRK hvor viktig det er at de må få være anonyme. Engstelsen for å bli avslørt er stor.

ma. 11:48

Mike:PLEASE2X KEEP OUR IDENTITY SECRET.

Hurtigruten har forklart til NRK at de første dagene etter utbruddet av åpenbare årsaker var svært krevende for alle om bord, og at mange kjente på forvirring og frykt.

– Det er vondt å vite, og vi beklager det. Hurtigruten er og skal være åpne. Som arbeidsgiver setter vi ikke begrensninger for enkeltansatte til å gi uttrykk for meningene sine, har fungerende driftsdirektør Asta Lassesen sagt til NRK.

Hun påpeker at Hurtigruten følger alle internasjonale tariffer, at de ligger over bransjestandard og at det er fagforeningene selv som har vært med å fremforhandle mannskapets kontrakter.

Filippinere på Roald Amundsen i Kristiansand, 10. juli 2020.

For alt i verden vil de ikke miste jobben som er så viktig når de skal forsørge familiene deres hjemme på Filippinene.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen / NRK

Lassesen sier konkurrentene til Hurtigruten har utenlandsk flagg og utenlandsk mannskap i norske farvann.

– Hurtigruten seilte mellom utlandet og Norge en håndfull ganger i fjor. I motsetning til konkurrentene våre, gjorde vi det på det norske NIS-flagget.

Hun sier selskapet driver en global virksomhet i tøff global konkurranse.

– Det gjør også andre store norske selskaper, med helt andre vilkår i Brasil og Bangladesh enn de har i Norge. Vi sammenligner oss gjerne med hvilken som helst konkurrent på lønn og betingelser. Men det går ikke an å sammenligne internasjonale vilkår med norske, sier Lassesen i Hurtigruten.

Sammen med resten av mannskapet er Chris, Sonny, Mike og Susi samlet på skipet i en hel måned.

De opplever at de ikke får nok informasjon til å vite hva som egentlig skjer over hodene deres.

Vi har ingen stemme, sier en av dem.

31. august 2020 klokken 15.00 er «Roald Amundsen» klar for avgang fra Tromsø.

Det er én måned siden skipet kom til byen, med koronasmittede personer om bord.

Nå er skipet klart til å seile sørover, langs verdens vakreste kyst, men fullstendig uten turister. Pressefolk må stå bak et høyt gjerde, i god avstand fra skipet, uten å få snakke med mannskapet om bord.

Roald Amundsen 31. juli i Tromsø

Besetning på «Roald Amundsen» før skipet forlot havna i Tromsø.

Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRK

Til sammen har cirka 500 personer blitt direkte berørt, mange fordi turistene ble sluppet rett i land, rett ut i byen, rett til flyplassen og hjem til familiene sine.

Den ene lederen har sagt at toppledelsen visste nok til at det kunne vært stoppet, ifølge den interne granskingen, noe konsernsjefen har avvist.

To av passasjerene dro fra «Roald Amundsen» 31. juli og rett til flyplassen. Det var først etter at de kom hjem at de skjønte hvor alvorlig det var.

Paret har nær tilknytning til kongefamilien, men reiste tilbake til Oslo uten å vite at de var smittet.

NRK har vært i kontakt med de involverte, og etter det vi kjenner til skal dette ikke ha bidratt til at flere ble smittet.

At utbruddet ikke traff flere, kan mange takke kommunalt helsepersonell og tilfeldigheter for.

Roald Amundsen forlater Tromsø 31. august 2020, ettter å ha ligget til kai i en måned som følge av et koronautbrudd om bord.

Det var kommunalt helsepersonell som måtte håndtere det største smitteutbruddet på et skip i Europa siden nedstengningen.

Foto: Lisa Rypeng/NRK

Hurtigruten har satset, hatt mange gode hjelpere på veien, men har landet i havna med et brak.

Livsnerven langs kysten, det moderne cruiseselskapet, spydspissen i norsk reiselivsnæring.

Når styremedlem og medeier Petter Stordalen sier unnskyld, sier han likevel at det er dette Hurtigruten betyr for han, at det handler om arven etter Amundsen og Nansen.

At det handler om mye mer enn penger.

Men det er penger som har ført mannskap hele vegen fra Filippinene og til skip i norske farvann, til Hellesylt, Geiranger, Bodø, Svalbard, Vesterålen, Bergen og Kristiansand og til Tromsø.

Det er her norske myndigheter har åpnet opp for Hurtigruten, med lavtlønnet internasjonalt mannskap om bord. Blant politikere på Stortinget har dette gått ubemerket hen.

Denne sommeren hadde Hurtigruten planlagt seks seilinger fra Hamburg og opp langs norskekysten. Cruisene skulle i hovedsak skje i Norge.

Og når store deler av den tradisjonsrike kystruta snart skal overtas av et annet selskap, har Hurtigruten skipene «Midnatsol», «Finnmarken», «Trollfjord» og «Lofoten» ledig for andre oppdrag.

Seilingsplaner for neste år er allerede lagt.

Da skal de satse mer på ekspedisjonscruise, også langs norskekysten, flere turister og flere opplevelser langs «verdens vakreste kyst», med unntak av korte anløp i internasjonale havner.

Cuxhaven

Frem til 2015 var det forbudt med seilaser for cruiseskip mellom norske havner under NIS. Nå kan et stopp i den tyske industrihavna Cuxhaven endre timelønna til de ansatte om bord til en brøkdel, før skipet seiler videre opp langs norskekysten.

Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK

NRK har gjennom mer enn to uker hatt dialog med Nærings- og fiskeridepartementet.

Næringsminister Iselin Nybø (V) har avslått invitasjonen til å stille til intervju. Departementet har likevel svart NRK på e-post på noen av spørsmålene.

Det er forhenværende statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet Grunde Krekan Almeland (V) som svarer på vegne av statsråden.

– Aller først vil jeg si at regjeringen har ønsket å legge til rette for at Hurtigrutens cruisevirksomhet skal kunne skje under norsk flagg. Samtidig må de selvfølgelig følge reglene, og vi har jobbet med å innføre sanksjoner som gir Sjøfartsdirektoratet bedre mulighet for håndhevelse av regelverket.

Grunde Almeland, stortingspolitiker

Forhenværende statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet Grunde Krekan Almeland (V).

Foto: Mads Nielsen / NRK

Om bakgrunnen for at Regjeringen i 2015/16 innførte et unntak fra forbudet om å seile med NIS i norske havner, svarer Almeland at det var for å bedre norske skips konkurransedyktighet i deler av cruisenæringen som han sier er utsatt for internasjonal konkurranse.

– Vi ønsker å legge til rette for at cruisevirksomhet skal kunne skje med norsk flagg. Hurtigruta er en stor aktør i den norske maritime næringen og står for et stort antall maritime arbeidsplasser, sier Almeland, som fra 6. oktober jobber i Kunnskapsdepartementet.

Mener Hurtigruten ikke bryter loven

Departementet opplyser at de er kjent med at Hurtigruten har gjennomført cruiseseilas fra Hamburg, via Cuxhaven, til norske havner.

Statssekretæren mener imidlertid Hurtigruten er innenfor lovens grenser og at det holder å stoppe noen minutter, på kveldstid, i utenlandsk havn, uten at passasjerene får muligheten til å gå i land.

– Departementet er enig i Sjøfartsdirektoratets vurdering om at forskriftens krav om anløp til to utenlandske havner er oppfylt.

Hurtigrutens driftssjef Asta Lassesen sier Hurtigruten følger loven og forholder seg til Sjøfartsdirektoratets tolkninger av loven.

Hun sier de ikke kan ikke forholde seg til hvordan andre påstår loven bør tolkes.

– Denne saken handler i realiteten ikke om anløp av Cuxhaven eller Hurtigrutens internasjonale virksomhet. Det handler om en langvarig politisk kamp mot NIS-flagget. Vi forstår at fagforeningene bruker Hurtigruten for å få oppmerksomhet. Men dette er i bunn og grunn et spørsmål om hvilken politikk Norge skal ha på dette området – og det må politikerne svare på, ikke Hurtigruten.

Svarer ikke på spørsmål om sosial dumping

NRK har også gitt statsråden anledning til å kommentere at sittende regjering har slått hardt ned på sosial dumping på land, men i norske farvann har de åpnet for lønninger helt ned til under 29 kroner timen.

Spørsmålet om unntaket bryter med lovens intensjon vil ikke departementet svare på.

Departementet avviser at Regjeringen med sitt unntak har sørget for at forbudet i NIS-loven i praksis er uthulet.

NRK har spurt departementet om dagens praksis er i tråd med det som ble sendt ut på høring i 2015:

at turistene skal være med på en internasjonal rundreise der turistene får anledning til å gå på sightseeing i ulike havner både i Norge og i andre land.

Til dette svarer Almeland:

– Vi ser ikke at det er motstrid mellom det som er uttalt i høringsbrevet og det som senere er praktisert.

Roald Amundsen ved kai i Tromsø 31. august 2020.

«Roald Amundsen» ved kai i Tromsø august 2020.

Foto: Lisa Rypeng/NRK

Hadde Røe Isaksen myndighet til å gi unntak fra loven «over bordet»?

På spørsmålet om daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen hadde myndighet til å gi Hurtigruten et unntak fra loven «over bordet» sommeren 2019, svarer Almeland:

– Enigheten forutsatte at mannskapet fikk lønn etter norsk tariff mens de seilte langs norskekysten og at dette derfor kunne tillates, selv om det formelt sett var et brudd på regelverket. Alternativt kunne departementet midlertidig endret reglene i forskrift. Departementet har myndighet til å fastsette forskrifter som angir annet fartsområde for skip i NIS enn det som følger av loven.

NRK stiller igjen oppfølgingsspørsmål på e-post. Det er vi henvist til da departementet har avslått å stille til intervju.

– Hadde næringsministeren adgang til å gjøre et unntak fra loven i et møte?

Svar:

– Vi har ingenting ytterligere å legge til nå, ut over det vi allerede har svart NRK.

Daværende næringsminister Monica Mæland (H) innførte unntaket som trådte i kraft i 2016. Hun vil ikke kommentere saken.

Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet Grunde Krekan Almeland (V) forklarer unntaket slik:

– Hensikten var å legge til rette for at NIS-registrerte cruiseskip kan anløpe norske havner som del av en internasjonal reise, men samtidig unngå at de kommer i konkurranse med NOR-registrerte passasjerskip langs kysten. For å oppnå dette ble det i forskriften oppstilt som vilkår at skipene må anløpe minst to utenlandske havner, og at passasjerene ikke kan kjøpe billett kun mellom norske havner.

NOR-skip seiler mellom norske havner med norsk besetning, etter norske lønns- og arbeidsvilkår.

Når NRK igjen stiller spørsmål ved kravet om å anløpe to internasjonale havner, svarer departementet:

– Vi har ingenting ytterligere å legge til nå.