Voldsbølgen i Sverige: – Enkelte ungdom synes det her er kult

Bare i september har tolv personer blitt drept i og rundt Stockholm. Flesteparten knyttes til den pågående gjengkrigen i Sverige, og Foxtrot-nettverket er antatt å stå bak mange av drapene.

Nettverket er en stor aktør på det svenske narkotikamarkedet, og er kjent for å rekruttere barn og unge. Ifølge norske Kripos selger Foxtrot-nettverket sine tjenester også til kriminelle i Norge.

Det beryktede nettverket sto trolig bak en kidnapping i Trøndelag.

Den voksende voldsbølgen i Sverige har fått oppmerksomhet også i Norge, ikke minst blant ungdommer.

– Vi vet at det er unge mennesker, ungdommer i Tromsø som på en måte blir positivt fascinert av det som skjer i Sverige. Det tenker vi ikke er bra.

Det sier Jonny Hanssen som er leder for fritidsklubbene i Tromsø kommune.

Ifølge han handler det om en glorifisering av våpen og narkotika, relatert til amerikansk rapkultur.

– Så det er ikke noen konkrete koblinger som vi opplever, men vi vet at de hendelsene i Sverige blir fanget opp av ungdom i Tromsø og enkelte ungdom synes det her er kult.

Knapt skytevåpen for bare 20 år siden

Jens Lapidus er svensk forfatter og forsvarsadvokat. Mange kjenner til krimboka hans «Snabba Cash» fra 2006, som handler om Stockholms mørke underverden. Søndag stilte han til debatt i Helgemorgen, hvor gjengkriminaliteten i Sverige var ett av temaene.

– Da jeg skrev mine første bøker var det veldig få skytevåpen. I boka «Snabba Cash» valgte jeg å ha få skytevåpen fordi jeg visste at det forekom i prinsippet ikke i virkeligheten, sier han.

17 år senere er det en helt annen virkelighet i gjengmiljøene i Sverige. Svenske Polisens oversikt viste per 31. august 247 skyteepisoder i 2023. Det hadde ført til 30 drepte og 73 skadde. I september ble ytterligere tolv personer drept.

– Det fantes regler, men de reglene har blitt fjernet en etter en de siste årene. Jeg vet ikke om det er noen regler igjen i disse nettverkene som er i feide med hverandre. Før bega man seg ikke på kvinner, barn og folk som ikke hadde med saken å gjøre, det virker å ha forsvunnet, sier Lapidus.

Barn og unge blir rekruttert inn i gjengmiljøene, og det har vært barn som selv tar kontakt med gjengene og tilbyr seg å drepe.

– Det handler mye om status i disse gruppene. Maksstraffen man kan få hvis man er under 18 år er fire år på ungdomsanstalt. Man tar de fire årene for å få status og bli en person de andre kan stole på 100 prosent, sier Lapidus.

Føles som en krig for noen

– Jeg kjenner folk som er i disse nettverkene som nå florerer på TV. Det er på en måte som de er fanget i en krig. Den er som å snakke med mennesker i Ukraina om hva de opplever.

Det sier Marius Solberg, redaktør i YLTV. Dette er Skandinavias største plattform i sjangrene rap og R'n'B, og Solberg har kontakter i miljøene som nå er nærmest i krig i Sverige.

De færreste av dem opplever det som så glamorøst som flere unge på utsida forestiller seg det.

– Det er fortsatt noen som syns det er fett og at det er det de vil gjøre i livet, mens andre er redde og fortvila – akkurat som i en krig. De som var harde kriminelle for 10–20 år siden tør ikke gå ut på kvelden på grunn av det som skjer, det sier ganske mye, sier Solberg.

Han beskriver unge menn som spiser Tramadol, som soldater i krig og barnesoldater har vært kjent for å bruke.

– Du ser det i øynene deres. Lyset er på, men ingen er hjemme. Man blir følelseskald, sier Solberg.

Grete Metlid er leder i etterretning og etterforskning i Oslo politidistrikt. Hun bekrefter at det er svensker som er del av narkotikanettverket i byen eller som kommer på kortere besøk for å legge til rette for norske kriminelle miljø.

– Det er ikke noe nytt at vi har svenske kriminelle eller kriminelle fra andre land som samarbeider med kriminelle aktører i Norge. Men vi følger med, spesielt med tanke på utviklinga i Sverige, sier hun.

Politiet har god oversikt over de kriminelle miljøene i Oslo og landet for øvrig. Likevel har miljøene blitt mer uoversiktlige nå enn for 20 år siden. Nettverkene er mer dynamiske og i endring enn tidligere.

– Dette krever at vi er tett på og må jobbe både med kortsiktige og langsiktige tiltak. Vi trenger også mer kunnskap om dette med barn og unge og bruk av vold, sier Metlid.

Faller utenfor samfunnet

Ifølge etterretningslederen har Sverige mistet grepet om voldssakene for flere år siden. I Norge har politiet stort fokus på å løse saker som skjer i de kriminelle miljøene. Samtidig er forebygging et viktig stikkord i Norge.

– Vi jobber godt ute og nær både de kriminelle og aktørene. Vi prioriterer mer politi og samarbeid med kommune, barnevern, helse og skole for å fange bekymringene tidlig. Men vi må også jobbe mot dem som representerer mer etablert kriminalitet og som er rollemodeller som kan trekke til seg sårbare barn og unge som ser opp til dem, sier Metlid.

I Sverige ser man i stor grad at de som trekkes til de kriminelle miljøene er unge som føler seg utenfor i skolen, idrettsarenaer og også i egen familie. Mange har minoritetsbakgrunn og forfatter Jens Lapidus etterlyser bedre forebygging også i Sverige.

– Straff er reaktivt etter noe har skjedd, og det må vi ha. Men vi må begynne å starte en seriøs diskusjon på det andre. Hva kan vi gjøre i bostedspolitikken og idretten. Det handler om integrasjonspolitikk og boligpolitikk.

Usman Mushtaq (Ap) er byråd innen arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo kommune. Han syns det er skremmende å se hva som skjer i Norge, og tror lignende kan skje i Norge.

– Om samfunnsutviklingen vår følger den svenske, hvor det finnes områder med titusenvis av mennesker hvor det er stor segregering, hvor mange ikke er i jobb og hvor over halvparten ikke fullfører videregående skole. Heldigvis er vi langt unna, men det gjelder å være på vakt og gjøre de langsiktige grepene for å unngå å komme dit, sier han.

I lang tid har ungdomskriminaliteten gått ned i Oslo, men nå begynner den å stige igjen.

– Vi hører det fra våre utekontakter og konsulenter i kommunen, at det har blitt mer uoversiktlig. Det at vi har flere hender, øyne og ører som kan samhandle med disse ungdommene er avgjørende, sier Mushtaq.

Bekymret i Troms

Politiet bekrefter også at svenske kriminelle nettverk opererer i Troms.

– Politiet i Troms har over tid sett aktører som kommer fra svenske kriminelle nettverk som opererer her i Troms. Vi er bekymret for utviklingen, sier Per Olav Berg.

Han er leder for etterretning, forebygging, og etterforskning hos politiet i Troms.

– Det vi vet er at de her aktørene kommer kanskje fra et miljø som er kjent for grov vold, drap og gjengoppgjør.

Lederen for fritidsklubbene mener Tromsø likevel er en trygg plass å vokse opp på.

– De aller, aller fleste har det veldig fint og ting fungerer godt for dem. Så vi snakker jo om en relativt liten gruppe med unge mennesker, så jeg tenker Tromsø er en trygg plass å bo i og det håper og tror jeg at det skal fortsette som, sier Jonny Hanssen.

I Sverige håper Jens Lapidus at alle svensker tar ansvar og mot til seg for å få slutt på voldsbølgen.

– Det svenske samfunnet må ta tak i dette. Jeg vil se en massedemonstrasjon som vi så mot nynazismen på 90-tallet i Sverige. Alle må ut nå. Vi må ta dette til oss personlig, hver svenske medborger, sier Lapidus.