Ny satsing mot ungdomsvold: – At vi ikke har flere dødsfall blant ungdom i Norge, er bare flaks

– Det står en gjeng rundt og sparker. Det er brukne neser, blod. Så må offeret kysse skoa til gjerningspersonen og får et spark i ansiktet til slutt. Det hører ikke hjemme noe sted, og er brutalt og vondt å se på.

Politiførstebetjent i Kripos, Christoffer Svenningsen beskriver noen av voldsfilmene Kripos mottar. Brutale voldsfilmer som får det til å knyte seg i magen hos selv erfarne voldsetterforskere.

Videoer der det ikke bare er to parter som slåss, men en som får skikkelig juling.

Ungdomsvolden i Norge øker, og søndag var han med i Helgemorgen for å fortelle om politiets nye grep for å snu trenden.

– At vi ikke har flere dødsfall blant ungdom i Norge, er bare flaks og tilfeldigheter. Vi ser hjernerystelser, brukne neser, sprukne lepper, blåveis. I tillegg har du de psykiske skadene. Skolevegring. Det kan fort ende fatalt, erkjenner han.

Ulovlig å dele voldsvideoer

NRK publiserte lørdag en sak om ungdomsvolden i Sverige. Den beskriver tre tiår med ungdomskriminalitet i nabolandet, og hvordan unge belønnes for alvorlige lovbrudd.

Så alvorlig er det ikke i Norge. Men i flere norske byer gir utagerende ungdom grunn til bekymring.

I Oslo blir utviklingen kalt et trendskifte som gir grunn til bekymring. I Tønsberg forteller ungdom om et lite, men «spinnvilt» miljø, og i Stavanger hevder politiet at grov vold blant unge er blitt en trend.

Nå har politiet fått nok. For felles for all ungdomsvolden er at den filmes, og deles i sosiale medier.

Selv ikke de to nye paragrafene i straffeloven som kom på plass i fjor har hjulpet. De har gjort det straffbart å dele video av noen som utsettes for vold.

– Dette vet folk for lite om. Politiet vet heller ikke om den. Vi har gode verktøy som ikke brukes, sier Svenningsen.

Derfor har Kripos nå laget en nasjonal kampanje som skal bekjempe spredningen av voldsvideoer. Den lanseres mandag.

– Filmer du eller deler du, så er du en del av volden. Da deltar du, er budskapet i kampanjen.

Oppfordrer til refleksjon

Kampanjen består av en undervisningspakke, inkludert en video som varer i 15 minutter.

– Den skiller seg ut fra andre kampanjer. Den tar ikke den lange pekefingeren mot ungdom, men oppfordrer til refleksjon og dialog. Og har som budskap at det å si ifra ikke er å snitche, men å faktisk bry seg om de rundt seg, sier Svenningsen.

Se videoen her:

Målgruppen for kampanjen er ungdomsskoleelever, og foredragspakken kan holdes av andre enn politifolk.

Ingen vil «snitche»

Politiførstebetjenten er tydelig på at ungdomsvold ikke er et storbyproblem, men noe som skjer over hele Norge.

Men det er vanskelig å få bukt med. En såkalt anti-tysterkultur er en del av problemet, mener han.

– Barn helt ned i niårsalderen blir utsatt for vold, men sier de ikke vil snakke med politiet. Dette er en ukultur vi ønsker å ta tak i, sier Svenningen.

Han beskriver det som vår tids største utfordring i møte med ungdommene.

Marco Elsafadi, leder for organisasjonen Unify, jobber med ungdom som ikke har det så lett. Han mener sosiale medier er med på å gjøre dette fenomenet mer alvorlig.

– Vi som voksne må gjøre noe med dette. Foreldre som har gode og trygge samtaler med barna sine får vite ting i fortrolighet. Uten at de blir arrestert av vennene sine.

Men også skoler må ta tak i dette, og snakke om det, mener han. På enkelte skoler der Unify er involvert har hele begrepet forsvunnet, fordi det har blitt en enighet om at man ikke skal bruke det.

– Det er ingen ungdom som liker dette begrepet, eller dette fenomenet. Mange er redde. De vil bli kvitt hele problemet, men da må voksne inn og ta regi, og hjelpe ungdom å bli kvitt det, sier Elsafadi.

Politiførstebetjent Svenningsen håper kampanjen får bort problemet med tysting. Den er ment å være et verktøy i verktøykassa for å få i gang refleksjoner rundt ungdomsvold.

– Videoen er basert på ekte saker og dommer. Det var viktig for oss at ungdom ikke skal cringe, men oppleve den som relevant, sier Svenningsen.

Vil skyve ungdom inn i samfunnet

Konfliktrådet i Troms er en del av apparatet som er på plass for unge voldsutøvere og ofre, og snakker med mange unge om vold.

– Det er ofte unge gutter mellom 15–17 år. Vi ser at det gjerne er ungdom som står utenfor, og som har behov for oppfølging på flere områder, sier leder Guri Anne Nilsen.

Hun forteller at de ikke ønsker å bruke fengsel som straff, men at de får såkalt ungdomsstraff. I tillegg til å måtte beklage og forklare volden til offeret, må ungdommene i gang med et dagtilbud og aktivitetstilbud.

– Det handler om at voldsutøvere ikke skal skyves ut av samfunnet, men trekkes inn. Da kan vi hjelpe dem som trenger hjelp med å gjøre bedre valg for sine liv. Vi tror ungdom har ressurser til å gjøre gode valg om de bare får støtte, sier Nilsen.