Politiet bruker oftere våpen i møte med psykiatri: Vil ha generell bevæpning

– Hvis politiet ikke hadde vært bevæpnet, så hadde nok den hendelsen kunne fått et veldig tragisk utfall for de politifolkene som var involvert.

Det sier lokallagsleder for Politiets Fellesforbund i Troms, Runar Fagerlund

Han viser til hendelsen som fant sted i Lavangen i desember i fjor, der en mann ble skutt og drept av politiet.

Fagerlund mener episoden er et argument for generell bevæpning.

Norske politibetjenter bærer ikke våpen i ordinær tjeneste.

Men i unntakstilfeller kan Justisdepartementet godkjenne midlertidig bevæpning, dersom politiet mener det er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker.

Det har skjedd flere ganger de siste årene.

– De mest utfordrende oppdragene

De siste årene har politiet hatt en markant økning i oppdrag knyttet til psykiatri og helse.

Fra 2016 til 2022 har antallet ganger politiet har bistått helsevesenet nesten doblet seg.

I Lavangen hadde avdøde ringt AMK, og politiet var bedt om å bistå i et helseoppdrag. NRK er ikke kjent med hva slags type oppdrag det var utover det.

Da hendelsen fant sted hadde politiet midlertidig bevæpning. Det har de ikke i dag.

Men trenden er likevel at politiet oftere bevæpner seg på oppdrag relatert til psykiatri, viser tall fra Politidirektoratet.

I 2018 besluttet politiet å bevæpne seg på 2169 oppdrag knyttet til psykiatri eller bistand til helsevesenet. I 2022 var det tallet 2688.

– Oppdrag med psykisk syke personer, gjerne også rus, er kanskje de mest utfordrende oppdragene politiet har fordi de er så uforutsigbare, sier Fagerlund.

– Man må være ekstra godt forberedt, og det tror jeg nok også kanskje gjenspeiler seg i at dette med bevæpning blir hyppigere og hyppigere.

Politiets Fellesforbund har lenge jobbet for at politiet i Norge skal ha generell bevæpning.

Ikke god nok begrunnelse

– Jeg synes det vil være veldig rart hvis vi skal bruke pasienter med psykiske lidelser som et argument for bevæpning av politiet. Det sier leder i Norsk Psykiatrisk Forening, Lars Lien.

Han mener det er viktig å understreke at de fleste med psykiske lidelser ikke er farlige, og at det er fullt mulig å løse slike situasjoner på bedre måter.

– Dette kan gjøres gjennom god opplæring av politiet og ved å sikre oss at vi har god kjennskap og bedre behandling av disse pasientene på sikt, sier Lien.

En lovendring i 2017 har ført til at flere personer dømmes til tvunget psykisk helsevern. I 2002 ble det avsagt 16 slike dommer. I 2021 hadde tallet steget til 64.

Samtidig har antall døgnplasser på flere sykehus blitt redusert, og domfelte fyller opp en stor andel av plassene som er igjen.

Lien mener dette er en av flere årsaker til at politiet stadig oftere må håndtere mennesker med alvorlige psykiske lidelser på vegne av helsevesenet.

– Vi har fått mindre muligheter til å beholde de aller sykeste pasientene over tid i sykehus. Vi rekker ikke, eller har ikke mulighet, til å behandle de over tid, sier han.

– Man kan gjøre veldig mye for å trygge folk

Professor Geir Lorem, ved Det helsevitenskapelige fakultet på UiT Norges arktiske universitet, kjenner Lavangen-saken kun fra media og vil ikke kommentere den spesifikke hendelsen.

– Men jeg stusser litt over at man bruker en enkeltsak for å fremme en ganske drastisk endring i politiets bevæpning, sier han.

Lorem er klar på at sikkerheten til helsepersonell og politi alltid må komme først i møte med personer som har mentale utfordringer. Han understreker det primært er snakk om mennesker som trenger helsehjelp.

– Jeg tenker at veldig mange av disse menneskene ikke er farlige i seg selv, men de kan være redde og utagerende, sier han.

– Det å møtes av politiet da kan være stressende i seg selv. I en slik situasjon så kan politiet gjøre veldig mye for å trygge folk, og det er viktig at politiet fortsetter arbeidet for å styrke kompetansen sin på dette.

Ufortjent dårlig rykte

Lorem mener også at personer med psykiske lidelser kanskje har et rykte på seg for å være farligere enn de faktisk er.

Han poengterer at personer med aktive psykoser kan bli forvirret og oppføre seg irrasjonelt.

– De kan gjøre ting eller si ting som virker merkelig, og det skremmer oss vel. Men jeg tenker ikke at vi har grunnlag for å fremheve akkurat disse som en spesielt farlig gruppe i samfunnet, sier Lorem.

– Det er andre grupper i samfunnet som er mye farligere, og det tror jeg politiet kjenner veldig godt til. I stedet for å bruke en enkeltsak, mener jeg politiet bør dokumentere hvor stort problem psykisk helsevern er for dem og samt se på årsakene til at enkelte situasjoner har eskalert ut av kontroll.