Politiet må håndtere flere psykisk syke: – Egentlig helsetjenestens ansvar

– Vi møter flere psykisk syke. Og vi ser en tydelig endring i negativ retning på det, sier Håkon Skulstad, assisterende direktør i Politidirektoratet.

NRK fortalte tidligere denne uken om politidrapene på Austbø, der to polititjenestemenn ble drept av en psykiatrisk pasient på permisjon.

De siste årene har det vært en markant økning i antall oppdrag knyttet til psykiatri.

Tall fra Politidirektoratet (POD), som Politiforum har fått innsyn i, viser en økning på nesten 48 prosent.

Utviklingen bekymrer både politiet og politikere.

Flere tusen transportoppdrag

En stor del av disse oppdragene handler om at politiet må hjelpe helsevesenet. For 2022 gjaldt det nærmere 20.000 oppdrag.

Over 2000 oppdrag var transport av psykisk syke pasienter.

Leder for Felles enhet for operativ tjeneste (FOT) i Nordland politidistrikt Jan Tore Hagnes forteller at slike oppdrag krever store ressurser.

– Det er mange oppdrag og de tar ofte lang tid. Selv om mange av transportene går med fly, tar de mange timer, sier han.

I Rana kommune i Nordland krangler kommunen og politiet om regningen for et slik oppdrag.

Politiet sendte regning på 14.000 kroner

I januar sendte politiet en regning på 14.000 kroner til kommunen, etter å ha passet på en psykiatrisk pasient på legevakten i 12 timer.

Dårlig vær gjorde at politiet ikke ville frakte pasienten over E6 på Saltfjellet til Bodø.

De måtte derfor vente med den utagerende på pasienten på legevakten til været tillot transport over fjellet.

Saken ble først omtalt av Rana Blad.

Dette er ikke uvanlig i Nord-Norge, ifølge Hagnes i FOT.

– Fra Rana og Helgeland går de fleste av transporter med bil, hvor ofte politiet må ledsage pasienten. Det er tidvis utfordringer med stengte veier vinterstid, noe som igjen medfører at politiet av og til å bistå med vakthold i påvente av transport.

– Hva er konsekvensen?

– Det er sjelden politiet har ordinære ressurser å sette på slike oppdrag som tar så lang tid – dette ville gått for mye ut over vakt- og beredskap. Oppdrag løses derfor også ved hjelp av personell tatt ut på overtid, hvorav konsekvensene for beredskapen da blir mindre.

Håkon Skulstad i politidirektoratet mener dette er uheldig.

Jobber med nye retningslinjer

– Det er ingen tvil om at politiet bruker store ressurser på transport. Vi skulle sett at det ble håndtert på en annen måte, sier Skulstad.

Han forteller at politiet og Helsedirektoratet jobber med nye retningslinjer for samarbeidet mellom politi og helsevesenet. Både når det gjelder transportoppdrag, men også hva som kan gjøres for å gi psykisk syke best mulig hjelp uten at politiet må bruke makt.

– Det aller viktigste er å sikre at de syke får medisinsk behandling. Vi skulle ønske at flere fikk slik behandling og at vi slapp å møte dem ute, sier Skulstad.

Målet er å ha et skriv klar til sommeren.

Håkon Skulstad forteller at arbeidet er krevende.

– Men det er flere spørsmål som blir diskutert. En av utfordringene er at noen pasienter til stadighet kommer tilbake til oss. Dette er egentlig helsetjenestens ansvar. Vi er ikke fagpersoner her. Vi må bare forholde oss til at de ber om hjelp, og da må vi bistå dem.

NRK har spurt Helsedirektoratet om hva de tenker om utfordringene med pasientene som stadig kommer tilbake til politiet og ressursbruken knytt til psykiatri.

I en e-post skriver divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet at helsetjenesten og politiet har ulike samfunnsroller.

– Det er politiet som skal og kan utøve fysisk makt utenfor institusjoner. Helsetjenesten skal kun be om bistand når det er nødvendig, skriver hun.