Hopp til innhold

Politiet må håndtere flere psykisk syke: – Egentlig helsetjenestens ansvar

Aldri før har politiet hatt flere psykiatriske oppdrag enn i fjor. Nå jobber politikerne og politiet med å gjøre samarbeidet bedre.

Illustrasjonsfoto av politiet

De siste årene har politiet hatt en økning i tallet på oppdrag knyttet til transport av psykisk syke pasienter.

Foto: Karen Gjetrang

– Vi møter flere psykisk syke. Og vi ser en tydelig endring i negativ retning på det, sier Håkon Skulstad, assisterende direktør i Politidirektoratet.

NRK fortalte tidligere denne uken om politidrapene på Austbø, der to polititjenestemenn ble drept av en psykiatrisk pasient på permisjon.

De siste årene har det vært en markant økning i antall oppdrag knyttet til psykiatri.

Tall fra Politidirektoratet (POD), som Politiforum har fått innsyn i, viser en økning på nesten 48 prosent.

Utviklingen bekymrer både politiet og politikere.

Flere tusen transportoppdrag

En stor del av disse oppdragene handler om at politiet må hjelpe helsevesenet. For 2022 gjaldt det nærmere 20.000 oppdrag.

Over 2000 oppdrag var transport av psykisk syke pasienter.

Leder for Felles enhet for operativ tjeneste (FOT) i Nordland politidistrikt Jan Tore Hagnes forteller at slike oppdrag krever store ressurser.

– Det er mange oppdrag og de tar ofte lang tid. Selv om mange av transportene går med fly, tar de mange timer, sier han.

I Rana kommune i Nordland krangler kommunen og politiet om regningen for et slik oppdrag.

Politiet sendte regning på 14.000 kroner

I januar sendte politiet en regning på 14.000 kroner til kommunen, etter å ha passet på en psykiatrisk pasient på legevakten i 12 timer.

Dårlig vær gjorde at politiet ikke ville frakte pasienten over E6 på Saltfjellet til Bodø.

De måtte derfor vente med den utagerende på pasienten på legevakten til været tillot transport over fjellet.

Saken ble først omtalt av Rana Blad.

Politiet i arbeid. En mann tatt ut av bil arresten hos politiet.

Politiet har hatt en markant økning i antall oppdrag knyttet til psykiatri.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Dette er ikke uvanlig i Nord-Norge, ifølge Hagnes i FOT.

– Fra Rana og Helgeland går de fleste av transporter med bil, hvor ofte politiet må ledsage pasienten. Det er tidvis utfordringer med stengte veier vinterstid, noe som igjen medfører at politiet av og til å bistå med vakthold i påvente av transport.

– Hva er konsekvensen?

– Det er sjelden politiet har ordinære ressurser å sette på slike oppdrag som tar så lang tid – dette ville gått for mye ut over vakt- og beredskap. Oppdrag løses derfor også ved hjelp av personell tatt ut på overtid, hvorav konsekvensene for beredskapen da blir mindre.

Håkon Skulstad i politidirektoratet mener dette er uheldig.

Politibil - Svartemarje (etter engelsk Black Maria, av ukjent opprinnelse), iblant også bare kalt maje, er en kassevogn som brukes som politibil til transport av flere arrestanter samtidig.

Leder for FOT i Nordland politidistrikt, Jan Tore Hagnes sier at politiet bruker mye ressurser på å transportere psykisk syke pasienter.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Les også Frykter at broren skal drepe

Søsteren lukker for gardiner og stenger dører for å føle seg trygg i eget hjem.

Jobber med nye retningslinjer

Det er ingen tvil om at politiet bruker store ressurser på transport. Vi skulle sett at det ble håndtert på en annen måte, sier Skulstad.

Han forteller at politiet og Helsedirektoratet jobber med nye retningslinjer for samarbeidet mellom politi og helsevesenet. Både når det gjelder transportoppdrag, men også hva som kan gjøres for å gi psykisk syke best mulig hjelp uten at politiet må bruke makt.

– Det aller viktigste er å sikre at de syke får medisinsk behandling. Vi skulle ønske at flere fikk slik behandling og at vi slapp å møte dem ute, sier Skulstad.

Målet er å ha et skriv klar til sommeren.

Håkon Skulstad forteller at arbeidet er krevende.

Håkon Skulstad

Håkon Skulstad i politidirektoratet mener at arbeidet med nye retningslinjer for samarbeidet mellom helsetjenesten og politiet er svært viktig.

Foto: Heidi Klokk / NRK

– Men det er flere spørsmål som blir diskutert. En av utfordringene er at noen pasienter til stadighet kommer tilbake til oss. Dette er egentlig helsetjenestens ansvar. Vi er ikke fagpersoner her. Vi må bare forholde oss til at de ber om hjelp, og da må vi bistå dem.

NRK har spurt Helsedirektoratet om hva de tenker om utfordringene med pasientene som stadig kommer tilbake til politiet og ressursbruken knytt til psykiatri.

I en e-post skriver divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet at helsetjenesten og politiet har ulike samfunnsroller.

Det er politiet som skal og kan utøve fysisk makt utenfor institusjoner. Helsetjenesten skal kun be om bistand når det er nødvendig, skriver hun.

Les også Politidrapene som rystet Norge: – Alt som kunne gå galt, gikk galt

Dag Helge Rønning blir pågrepet

Les også Drapene på Austbø har vært med på å endre norsk politi

Fra begravelsen av de to politimennene som ble skutt og drept på Austbø.