Sofie Hellesnes og Markus Torstad fra Bergen er blant de unge som har reist mot strømmen. De bor nå i Vardø, en by hvor innbyggertallet er halvert på 50 år. Med Russland som nærmeste nabo kjenner de på et hetere politisk klima mellom øst og vest.
– Det beste grunnlaget for å hevde norske interesser i nord er en solid og varig positiv utvikling for befolkningens livsgrunnlag i Nord-Norge, het det fra Erna Solbergs regjering i 2021.
Og dette står seg gjeldende i dag også.
Kinas stigende rolle i nordområdene, og russisk balansegang i Arktis fikk nemlig en viktig plass i Etteretningstjenestens trusselvurdering for 2022, som ble lagt fram i Oslo i dag.
Trenger 140 unge innflyttere årlig
Vardø er en av byene i Varanger som har hatt stor befolkningsnedgang. Ordfører Ørjan Jensen i Vardø er bekymret for at sentrale myndigheter ikke ser trusselbildet.
Bare Vardø alene trenger statistisk sett en netto innflytting av 140 kvinner og menn i alderen 20–29 de neste 80 årene.
Det er bare for å beholde folketallet omtrent på samme nivå som i dag, heter det i rapporten Varanger=Utvikling.
Bekymret statsminister
Statsminister Jonas Gahr Støres holdt nylig tale om nordområdepolitikken på Universitetet i Tromsø. I talen var han tydelig bekymret for utviklingen i nord. Han pekte på at dette er en av Norges mest utenrikspolitiske følsomme og utsatte regioner.
– Der skal ikke bilde være at staten trekker seg tilbake. Befolkningen flytter ut. Det er uklokt. Derfor er befolkning og Finnmark en sak av distriktspolitisk betydning, men den er av sikkerhetspolitisk betydning og det opptar meg, sa statsministeren.
Mot strømmen
For to år siden kom jurist Sofie Hellesnes og geolog Markus Torstad flyttende fra Bergen. De har opplevd det som fantastisk å være innbyggere i Vardø, forteller de.
De to hadde ingen nasjonal strategisk tanke bak flyttingen til Vardø. Med ferske mastergrader i bagasjen var de på jakt etter gode og faste jobber. Lavere skatt, gradvis sletting av studielånet og rimeligere bolig lokket dem nordover.
Oppe på toppen av øya de bor på, troner flere store Nato-radarer som en del av sikkerhetsnettet mot verdens største land, rett over grensa. Radarene har flere ganger vært mål for angrepsøvelser fra russiske bombefly – riktignok ikke inn i norsk luftrom.
Samtidig gjør smeltende is i Arktis området hetere også politisk og sikkerhetsmessig. Kina kaller seg nå en nær-arktisk nasjon.
Har gått i feil retning sikkerhetspolitisk
– De siste 30–40 årene har utviklingen her gått i en retning hvor vi legger til rette for hybrid, ikke militær påvirkning av sikkerhetspolitikken, sier Ørjan Jensen.
– En sterk sentralisering av offentlige arbeidsplasser har gjort at folk har flyttet. Her mistet vi arbeidsplasser på flyplassen, på Nav og på Vardø Radio fordi staten sentraliserte. Med minus 40 arbeidsplasser var det fort 200 innbyggere som flyttet, forteller ordføreren.
I tillegg har det vært sentralisering innen andre offentlige etater og virksomheter.
Ordføreren i Vardø skjønner godt at Sofie og Markus trives i Vardø, og han er veldig glad for at de er kommet til byen.
– Her er det tre minutter til alt hjemmefra. Butikken, jobben, barnehagen, kino og andre ting. Jeg er veldig glad for all den reisetiden jeg har spart i hverdagen, forteller ordføreren.
– Det betyr veldig mye at det bor folk her oppe. Ting er ikke skrevet i stein, og det er viktig at noen tar det sikkerhetspolitiske med fast bosetting og stabil utvikling her på alvor, sier Vardø ordføreren.
Støtte fra Støre
Akkurat det sikkerhetspolitiske og den militære tilstedeværelsen har de to bergenserne ikke hovedfokus på i hverdagen. De synes Vardø er en fantastisk bra plass å bo.
De hadde begge vært i Finnmark én gang før. Den opplevelsen ga dem lyst til å se mer.
Et strategisk riktig valg, skal vi tolke statsminister Jonas Gahr Støres tale på Universitetet i Tromsø nylig.
– Et stadig mer folketomt Finnmark er dumt og bekymringsfullt for folk i Finnmark. Det skjønner jeg og det hører jeg. Men det er også et alvorlig varsko for hele Norge, for der slutter Norge, og der begynner Russland, sa statsministeren i talen på universitetet.
– Den nye nordområdepolitikken har som mål å snu den negative befolkningsutviklingen. Utnytte de lokale verdiene til å skape vekst. Gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling, og fremme nye initiativ for samarbeid med våre naboer. Dette sa Støre I sin tale om Nordområdepolitikken på Universitetet i Tromsø.
Gir seg etter tre år
De to bergenserne er glade for alle naturopplevelsene de har fått rett utenfor stuedøra, og ikke minst alle de hyggelige kollegaene og folkene de er blitt kjent med.
Først var tanken å bli kanskje ett år. Etter tre år har de startet prosessen på å vende hjem til Vestlandet.
Et ferskt jobbtilbud i hjembyen Bergen er for fristende. Til sommeren flytter dermed paret hjem igjen, men de kommer tilbake på besøk.