Tromsø sa ja til amerikanske atomubåter – havna ble forsøkt hacket av russisk etterretning

Hopp til innhold

28. oktober 2020 snudde kommunen på flisa og sa ja til at Nato-allierte atomubåter skulle få legge til i Tromsø.

Knapt tre uker etterpå fikk havnesjef Jørn-Even Hanssen en telefon.

– Vi ble kontaktet av Nasjonal sikkerhetsmyndighet på dagtid den 17. november i 2020. De kunne fortelle oss at vi var under et større angrep. Den gangen ble det omtalt som av fremmed etterretning.

NRK erfarer at det skal ha vært russisk etterretningstjeneste som forsøkte å bryte seg inn i datasystemene i havna via en e-postkonto.

Selv tror havnesjefen det var tilfeldig at dataangrepet kom bare uker etter at det ble klart at de skulle ta imot allierte ubåter.

Men han tror ikke det var tilfeldig at Tromsø havn ble angrepet.

– Interessen for havna har økt vesentlig

Det er flere grunner til at Tromsø havn besitter kritisk viktig infrastruktur, som kan være av interesse for russiske etterretning å vite noe om.

Tromsø er en storhavn i nord, med betydelig kapasitet når det gjelder kaianlegg og lagring. Den er også en av tre utpekte beredskapshavner i Norge.

I tillegg anløp det i fjor mer enn 200 russiske fiskefartøy her.

– Vi er Norges største fiskerihavn og er viktig for russiske fiskebåter.

Samtidig er havna også mye brukt av norske og allierte militære fartøy.

– Vi ser jo at interessen rundt vår havn har økt vesentlig over de to siste årene, særlig da krigen i Ukraina brøt løs. Det er stor pågang av militære fartøy til Tromsø, forteller havnedirektøren.

– Er Tromsø havn sårbar?

– Hvis havnene våre var stengt, så ville det berøre cirka 10.000 årlige anløp for gods, fisk, transport og forsvar. Jeg tror Tromsø, landsdelen og ikke minst Svalbard ville merke det veldig raskt.

De jevnlige ubåtanløpene i Tromsø, annonseres ingen steder.

Noen få skal vite om at en ubåt kommer

I snitt var planen at de kunne ønske velkommen seks til åtte ubåter i året. Det har vist seg å holde stikk, forteller havnesjef Jørn-Even Hanssen.

Kun kort tid før hver ubåt ankommer, får Tromsø havn beskjed. Kun et fåtall mennesker skal vite om at det kommer allierte gjester.

– Hadde vi i lang tid i forvegen varslet om at det kommer en reaktordrevet ubåt, så ville det vært å legge kortene i overkant åpne for fremmede lands etterretning. Så det tar vi på kammerset med Forsvaret.

Man kan likevel få tatt en titt ved Grøtsund, der ubåtene legger til kai.

I den nordiske dokumentarserien «Skyggekrigen» har NRK sammen med de nordiske kringkasterne avslørt hvordan russiske skip som fiskefartøy, godsskip og yachter driver etterretningsvirksomhet i Norden, også mot allierte ubåter.

NRKs kartlegging av skipstrafikk viser 50 russiske skip som stadig dukker opp på steder der de kan spionere eller hente informasjon, blant annet om kritisk infrastruktur.

– Vi er helt sikkert av utenlandsk etterretningsinteresse.

Havnesjefen mener ubåtanløpene har satt en ekstra lyskaster på havna i Tromsø.

– Vet dere hva de som angrep datasystemene var ute etter?

– Det vi tror er at våre beredskapssystemer, sårbarhetsanalyser med tekniske beskrivelser av kaianlegg er informasjon de vil være opptatt av. Tilgang til den informasjonen gjør at de enklere kan sette oss ut av spill.

– Ubåtanløp?

– Ja, definitivt. Anløpene kan du være sikker på at det er etterretning som følger med på.

Som når båtene kommer og går, hvor store de er, hvor mange menn og kvinner som er ombord og går av eller på. Eller forsyningene, sier havnesjefen.

– Etterretningstjenestene er jo eksperter på å ta små biter og legge de sammen for å skape en helhetlig situasjonsforståelse.

Direktør for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sier trusselaktører trenger informasjon om havner og kritisk infrastruktur.

Hun mener denne kunnskapen har fått økt verdi.

– Kan brukes til operasjoner mot norske mål

– En havn som Tromsø havn er viktig i forhold til hvilke fartøy som kommer inn, hvilke varer og militære anløp som kommer. Dette er informasjon som kan være av betydning for en trusselaktør, som de kan bruke til videre planlegging og operasjoner mot norske mål, sier Sofie Nystrøm.

Hun bekrefter at de kontaktet Tromsø for å hindre at angriperne fikk fotfeste i servere eller nettverkssystem i havna.

Sammen klarte de å stanse angrepet, og de lyktes ikke, sier Nystrøm.

– Er Tromsø mer utsatt fordi det kommer ubåter dit jevnlig?

– På generelt grunnlag ser vi at der det er militært fotavtrykk, vil det ha større betydning for trusselaktørene å få informasjon. Mottak av allierte styrker er av stor strategisk betydning.

Nystrøm peker på dataangrepene i Vadsø og Sør-Varanger som andre eksempler, og det finnes flere. Nystrøm beskriver et økt press mot regionen, etter krigen i Ukraina.

I tillegg er russisk etterretning i mindre grad nå opptatt av hvorvidt de blir avslørt, mener hun.

– Det kan være at man ikke har så god tid til planlegging, men går rett på en operasjon på bakken eller i serverdomenet. Man har vilje til å bli avslørt kanskje. Det diplomatiske er kanskje ikke så viktig lengre. Nedsiden er så liten. Det koster lite, både politisk og økonomisk.

NRK har spurt den russiske ambassaden om hvorvidt russisk etterretning står bak angrepet mot Tromsø havn, noe ambassadør Taymuraz Ramishvili avviser. Han skriver norske myndigheter stadig anklager Russland for spionasje og hackerangrep, men at det ikke er bevist.

– Vi har flere ganger foreslått å samarbeide med Det russiske nasjonale koordineringssenter for datahendelser. Likevel ser norske myndigheter
bort fra våre forslag, skriver ambassadøren.

Dette vet vi om russisk militær etterretning og cyberoperasjoner

Høsten 2020 ble Stortinget og en rekke andre norske virksomheter utsatt for nettverksoperasjoner.

Etterforskningen har vist at det var en del av en større kampanje nasjonalt og internasjonalt, som har pågått i alle fall siden 2019.

Politiet har funnet det sannsynlig at det er APT28 og Fancy Bear som har stått bak. Denne gruppen tilhører Russlands militære etterretningstjeneste GRU, og deres 85. hovedsenter for spesielle tjenester (GTsSS).

Fancy Bear er kjent gjennom flere saker i pressen. I 2018 siktet amerikanske myndigheter flere personer tilknyttet GRU for å ha stått bak hacking og etterretningsoperasjoner i forbindelse med presidentvalget i 2016.

Fancy Bear har i mange år gjennomført nettverksoperasjoner mot Norge, ifølge Politiets sikkerhetstjeneste.

I desember 2020 ble også e-postkontoene til seks UIT-ansatte hacket av det som skal være russiske aktører.

I april 2023 forteller en lekkasje kjent som «Vulkan-dokumentene» om hvordan private russiske selskap er engasjert av den russiske stats militære etterretningstjeneste (GRU) for å bidra med avanserte verktøy til bruk i cyberoperasjoner. Lekkasjen har blitt autentisert av flere vestlige etterretningskilder, for et journalistisk samarbeid mellom flere Amerikanske og Europeiske nyhetsmedier, som The Guardian.

De lekkede dokumentene skal også vise russisk etterretnings interesse for kritisk infrastruktur, blant annet energi, olje- og gass og logistikk.

NRK har også spurt Utenriksdepartementet om hvorvidt de kjenner til at russisk etterretningstjeneste sto bak et større dataangrep på Tromsø havn i 2020. Vi har også spurt om regjeringen vil begrense de russiske fartøyenes tilgang til tre norske havner.

Statssekretær Eivind Vad Petersson svarer ikke på spørsmål om dataangrepet, men skriver:

«For å sikre norske interesser vurderer vi hele tiden ytterligere tiltak.»

Hei!

Vi har det siste året samarbeidet med kolleger i Danmarks Radio (DR), Sveriges Television (SVT) og finske Yle for å kartlegge spionasje i Norden.

Vi har tidligere navngitt fire av 20 russiske etterretningsagenter som har jobbet i Norge. Vi har også skrevet saken om den russiske agenten som ble tatt på fersken av PST da han møtte en norsk kilde i en park i Oslo.

Vet du om andre forhold eller hendelser vi burde se nærmere på, så kan du sende oss en e-post, eller du kan også sende oss innspill, tips og informasjon kryptert og sikkert via NRKs ekstra sikre varslingsmottak – ved å trykke her.