Nordøstpassasjen: Sterk økning i trafikken i 2020

– Sammenlignet med Suezkanalen er trafikken liten, men det er en klar tendens mot økning.

Det sier Kjell Stokvik, som fra sin posisjon som daglig leder for senteret for High North Logistics i Kirkenes følger utviklingen av skipstrafikken gjennom Nordøstpassasjen nærmest fra time til time.

Senter ligger under Nord universitetet i Bodø og kom i stand på initiativ fra blant annet norske rederinteresser og Utenriksdepartementet.

62 passeringer til sammen i begge retninger er kanskje ikke et imponerende tall, men det er ny rekord for transitt gjennom det som i dag kalles Den nordlige sjørute, skipsleden fra Karahavet nord for Russland til Beringstredet og Stillehavet i øst.

– Men man skal også være klar over at det vil på fagspråket kaller destinasjonstrafikk, til og fra havner langs Den nordlige sjørute, også viser en klar økning sier Kjell Stokvik til NRK.

– Her har vi registrert 2559 seilinger, og det var til og med august måned, sier Stokvik.

Dette dreier seg i stor grad om utskiping av olje og gass, i tillegg til mineraler.

Gunstige isforhold har gjort at trafikken i områdene nord for Russland har kunne fortsette helt fram til nå, så tallene kan bli høyere sier Stokvik.

Ikke norske skip

Ingen av båtene som i år har gått gjennom hele Nordøstpassasjen er norske. Men derimot forteller statistikken at kinesiske båter eller båter som skal til og fra Kina, er godt representert.

– Dette viser tydelig hvor viktig Kina ser på muligheten for å bruke denne ruten til og fra markedene i Europa. Sjøruten nord for Russland er ca. en tredjedel kortere enn gjennom Det indiske hav og Suezkanalen sier Stokvik.

– Vi ser at den godsmengden som går mot Asia kan være bulk, papirmasse, gjødsel fra europeiske land, blant annet de nordiske. Fra Asia til Europa har vi sett at det har vært fraktet elementer til både vindkraftverk og jernbaneprosjekt sier Kjell Stokvik.

Det har i år vært gunstige isforhold i havområdene nord for Russland, noe som har gjort at også såkalt lav is-klasse skip har kunne gå gjennom i større grad enn tidligere.

Russland bygger nye isbrytere

21. oktober i år var den russiske statsministeren Mikhail Misjustin i Murmansk for å legge fram det som tilsvarer den russiske Nordområdemeldingen. I forbindelse med besøket deltok han også i en seremoni om bord i «Arktika», den russiske isbryterflåtens nye stolthet.

– Det er bare den første i en serie på fem nye isbrytere kunngjorde Misjustin stolt. Med sin atomreaktor som drivkraft er «Arktika» i stand til å bryte gjennom tre meter tykk is. Planen er at skipet sammen med de andre isbryterne som skal leveres de nærmeste årene skal revolusjonere skipstrafikken i Arktis.

Norges skattedirektør god venn med Russlands nye statsminister

– Russland vil teste helårsaktivitet fra 2025 til 2030. Så er planen å invitere til internasjonal transitt året rundt fram til 2035 sier Kjell Stokvik.

Den viktigste årsaken til at man fra russisk side nå satser så hardt på isbryterkapasitet året rundt, er den voldsomme utbyggingen av olje – og gassfeltene nord i Russland. Men mindre is på grunn av klimaendringer gjør at også transittrafikken vil kunne nye godt av denne økte kapasiteten.

Russland sjøsatte verdens største isbryter

Kan dryppe på Norge

– Jeg mener det ligger store muligheter fra norsk side for å være med på den satsing som nå gjøres fra russiske myndigheters side i nords sier Kjell Stokvik. Han mener at Norge både kan delta i de store utbyggingsprosjektene innenfor energisektoren, men også bidra innen for det viktige arbeidet som må gjøres for å gjøre sjøruten nord for Sibir sikker nok.

– Det er utfordringer her. Dette er blant de mest sårbare områder i verden. Det er et regelverk på plass i dag for standarden for båtene som skal seile her, og beredskapen langs ruten må være god nok, hvis det skulle skje et uhell. Og her kan Norge bidra til forbedringer mener Kjell Stokvik.

Han har selvfølgelig fått med seg at den økte internasjonale spenningen, først og fremst mellom USA og Russland, også har forplantet seg til Arktis. Men han tror ikke dette vil få noen betydning for den russiske satsingen, blant annet på å skipstrafikken gjennom Nordøstpassasjen.

– Russerne kommer til å gå videre med sine planer, uansett hva USA og Vesten gjør sier Kjell Stokvik til NRK.

Russland ruster opp forsvaret i nordområdene: – Situasjonen blir mer spent