Hvem eier utmarka i Karasjok - 98 prosent av arealene i kommunen? Innbyggerne i Karasjok har vunnet to runder. Nå er saken i Høyesterett. Dommen vil få stor betydning for krav om eiendomsrett i andre samiske kjerneområder, som i Tana og Kautokeino.
– Danne ii leat boastut geavahit dánlágan resurssaid go eanavuoigatvuođat dohkkejuvvojit ja mearriduvvojit, dadjá son.
Kárášjoga ássit eai dárbbaš máksit ášši áššegoluid. Jos vuoittáhallet áššis, de máksá stáhta advokáhtagoluid. Jos vuitet, de lea Finnmárkkuopmodat mii gártá máksit.
Det er ikke satt noen dato for når kjennelsen i Karasjok-saken kommer.
–Det blir før sommeren, men vi har ennå ikke satt noen dato for når det vel foreligge. Det sier informasjonssjef Ida Dahl Nilssen i Norges Høyesterett.
I april 2023 slo Utmarksdomstolen fast at lokalbefolkningen Karasjok har eiendomsretten til arealene i kommunen. Finnmarkseiendommen (FeFo) som i dag forvalter grunnen i hele Finnmark, anket avgjørelsen til Høyesterett.
Høyesterett ferdig med behandlingen av Karasjok-saken
Høyesterett avsluttet i dag behandlingen av Karasjok-saken i storkammer, der Høyesterett skal ta stilling til hvem som eier grunnen i hele Karasjok kommune.
Advokat for Finnnmarkseiendommen (FeFO) Frode Innjord var først ut når de tre partene i saken skulle holde sine sluttinnlegg.
Han trakk blant annet frem at Stortinget under arbeidet med Finnmarksloven og overføring av eiendomsrett til FeFo, nok ikke har ment at et så stort område av Finnmark skal være i privat eie.
Karasjok er landets nest største kommune i areal. Innjord gjentok også at de mener at grunnen i Karasjok var å regne som allmenning allerede på midten av 1700-tallet, og at staten har opptrådt som eier av grunnen, før FeFo fikk ansvaret for å forvalte grunnen i fylket.
– Denne fremstillingen er vi rykende uenig i, sa Caroline Lund, som er advokat for innbyggere, lag og foreninger i Karasjok. Hun påpekte at kommunens innbyggere har både eid og eier sin egen grunn.
Lund viste til at grensene ikke var trukket i Indre Finnmark før 1751, og at området da juridisk lå under Sverige. Det var ingen statsallmenning i Karasjok, slik FeFo hevder, argumenterte Lund.
Hun trakk også frem at Stortinget under arbeidet med Finnmarksloven, som også innebar kartlegging av rettigheter til grunnen i Finnmark, ikke har lagt føringer for hva de forventer skal være utfallet av slike kartlegginger.
Advokat Jan Fougner representerer Guttorm-gruppen, som er den tredje parten i denne saken. Denne gruppen med innbyggere mener at det er den samiske befolkning i Karasjok som sammen eier grunnen i kommunen.
– Det var målbevisst arbeid fra statens side for å få bort det samiske. Holdningen var at det som var samisk bruk av grunnen, skulle ikke regnes med, argumenterte Fougner.
– Det er samene som har brukt området i flere hundre år, og det svaret må Høyesterett sette to streker under, sa han i sin oppsummering.
Det er ikke klart når dom ventes i saken, men høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie avsluttet med å si at de vil jobbe så raskt som mulig med denne saken.
Finnmárkku opmodaga (Fefo) advokáhtta Frode Innjord ákkastallá ahte Norgga Stuoradiggi ii lean oaivvildan ahte ná stuora guovlu galgá gullat priváhta oamasteapmái go sirde eatnamiid hálddašeami FeFoi.
Máhkarávjju siida lea oasseveahkki Fefos ja sin advokáhta Brynjar Østgård logai ákkastallamis ahte jus luitet nie stuora oasi priváhta oamasteapmái, de guoská dát olles sis Finnmárkui, namalassii maiddái Guovdageidnui, oassái Deanus, Porsáŋggus ja Álttás.
Son loahpahii ja dajai ahte jus sis Finnmárku oažžu oamasteami, de boahtá sierra gáibádus «olggut» Finnmárkkus.