NRK Meny
Normal

Fire grunner til at årets sommer bør bekymre deg

Ekspertene er mer eller mindre enige om at årets sommer er et bevis på global oppvarming. Men hva har det egentlig å si for deg og meg?

Sommerbekymring

HENDELSESRIK: Årets sommer har bydd på tropevarme, tørke, skogbranner, nedbørsrekorder og mye annet. Er det grunn til bekymring?

Årets sommer er full av både positive og negative værrekorder. Tromsø knuste både rekorden for mest nedbør og rekorden for færrest soltimer i juni, før juli blant annet bød på den varmeste natta noensinne målt i Nord-Norge.

Lenger sør i Norge ble en 63 år gammel troperekord slått i juni. Men det er ikke bare bra, for det varme været har resultert i den lengste tørken på 70 år.

Både statsmeteorolog Bente Wahl og hennes direktør er blant de som kalle årets sommer et bevis på global oppvarming. Andre eksperter er litt mer i tvil om at vi kan trekke akkurat den konklusjonen. Men en ting er de enige om: Klimaet ender seg raskere og mer enn det som er normalt. Og det vi har opplevd i sommer, er mest sannsynlig noe vi vil oppleve mer av i fremtiden.

Men hvilke konsekvenser kan dette få?

1. Vi kan få flere kriser

Skogene brenner, både i Norge, Sverige og i Hellas. I Japan har over 70 mennesker dødd i hetebølgen som har herjet i landet, som også har slitt med flom. Her hjemme har tørken også ført til den verste fôrmangelen på flere tiår, og vannstanden synker kjapt.

– Vi opplever blant annet at høy- og lavtrykk blir liggende lenge over samme områder. Det fører til lange perioder med for eksempel regn eller tørke, sier internasjonal direktør ved Norsk polarinstitutt, Kim Holmen.

Ekstreme værhendelser, som flom, hetebølger og orkaner, kommer til å bli hyppigere og mer intense, forteller direktør på Meteorologisk institutt, Roar Skålin.

– Etter sommerens hendelser kan vi se at vi ikke er godt nok forbedret, samfunnet må gjøre to ting, tilpasse oss de endringene som kommer og redusere utslippene våre, forklarer han.

Slukking av skogbrann ved Stangebrot i Rømskog

VANSKELIG: Brannmannskapene i Østfold har slitt med å slukke de mange skogbrannene i fylket. Her fra Stangebrot i Rømskog.

Foto: Christian Nicolai Bjørke

2. Klarer vi å tilpasse oss?

Det er vanskelig å spå hva slags vær vi vil få i fremtiden. Men Roar Skålin på Meteorologisk institutt sier at vi kommer til å oppleve temperaturøkninger på toppen av de naturlige økningene i årene som kommer. Med andre ord: Det blir mest sannsynlig heftigere.

Svalbard har de for eksempel den 91. måneden på rad med unormalt høye temperaturer, noe som både gir utfordringer for dyr, mennesker og gamle gravplasser.

Ifølge internasjonal direktør ved Norsk polarinstitutt, Kim Holmen, er det en utfordring å legge gode planer for hvordan vi skal håndtere endringene i klima som kommer

Hvordan vi skal bygge veier som kan takle eventuelle flommer? Hva vi skal dyrke, for å ha avlinger som tåler lengre tørkeperioder eller mye nedbør? Og hvordan kan vi sikre hus, hjem, veier og folk mot skred og ras?

– Forutsigbarheten går ned, dermed blir det vanskelig å gi gode råd, sier Holmen.

Bil i flomvann i Tvedstrand 22.oktober 2017

FLOM: Tvedestrand ble rammet av flom i oktober i fjor. Slike hendelser risikerer vi flere av i fremtiden.

Foto: NRK Sorlandet

3. Dyrelivet endrer seg

Temperaturer utenom normalen påvirker ikke bare oss mennesker, men også dyr og deres levemønster.

Lange, varme soldager fører til at flere mennesker enn tidligere er bitt av huggorm. Det er stor sannsynlighet for at det kan bli veldig mye veps i august.

Varmere vann gjør at fiskene flytter på seg. Noen arter kan forsvinne, andre kan komme til.

Også på land og i lufta kan det hende at vi får nye arter til Norge, på grunn av klimaendringer.

Men klimaendringene kan også true dyrene.

– Ekstreme endringer, både i den ene og den andre retningen, gjør det vanskelig for arter å holde bestanden oppe, og er med på å redusere et artsmangfold forteller professor ved UiT Norges arktiske universitet, Rolf Anker Ims.

– Flere dyrearter som var vanlige før har fått redusert bestanden sin og er rødlistet. Det vi vet er at nye former for ekstremvær gjør det vanskelig for de utsatte artene å overleve.

Havissmeltinga får store konsekvenser for isbjørnene. Isbjørnbinner må svømme opp mot 300 kilometer for å finne hi når de skal føde. 
Forskere mener at smelting av havis vil føre til færre isbjørn i tiden framover.

TØFT: Denne isbjørnbinna måtte svømme i fem dager for å finne et egnet sted å føde, på grunn av lite havis rundt Svalbard i vinter.

4. Bakterier trives bedre i varmen

Varmen gir også bedre vekstvilkår for enkelte bakterier. Høye badetemperaturer, blant annet i Oslofjorden, øker risikoen for smitte med vibriobakterier ved bading.

Kombinasjonen av temperaturen og sommerferie kan også forårsake bakterieblomstring i vann og avløp i bygg som har stått ubrukt.

– Bakterier er veldig lett påvirket av klima. Endres klima vil man få grobunn for nye. Det er vanskelig å forutsi hvordan dette påvirker oss, men vi mangler immunitet mot nye arter, og det kan derfor gjøre oss syke, sier Rolf Anker Ims

– Overvåkningen av naturvern og miljøet vårt må intensivers hvis vi skal holde tritt med utviklingen i klima. Per dags dato er vi ikke forberedt på å oppleve disse ekstreme temperaturene som øker i omfang og frekvens.

Varmerekord i Oslo.

POPULÆRT: Badestedet Sørenga i Oslo har vært svært populært i sommer. I alle fall når anlegget ikke har vært stengt.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix