– Isolert sett er ikke den varme sommeren et bevis på klimaendringer

Bøndene fortviler, men mange gleder seg over årets kalde vinter og varme sommer. Statsmeteorolog Bente Wahl sier at årets sommer er bevis på global oppvarming, Cicero-forsker Marianne Tronstad Lund mener vi ikke kan knytte enkelte ekstremepisoder direkte til klimaendinger.

Förmangel

TØRKESOMMER: Ståle Hansen driver med ammeku på Aurskog Høland, og sliter nå med avlinger som følge av tørken.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Årets ekstreme værsituasjon er bakgrunnen for at statsmeteorolog Bente Wahl hevder at årets sommer er et resultat av global oppvarming.

Marianne Tronstad Lund i Cicero mener at man ikke, isolert sett, kan se på den varme sommeren som et bevis på klimaendringene.

– Men vi har bevis for global oppvarming og at gjennomsnittstemperaturen øker. Dette er med på å forsterke ekstremene, sier Marianne Tronstad Lund.

Seniorforsker Rasmus Benestad mener det er «liten tvil» om at årets hetebølge er en konsekvens av global oppvarming.

Han ser på hetebølgens intensitet og varighet. Samt hvor ofte vi får varmerekorder.

Skogbrann i Sverige

SKOGBRANN: Forskerne tror vi kommer til å få mer ekstremvær og skogbranner i årene fremover. Bildet viser en av de mange skogbrannene som herjer i Sverige. Per 25. juli var totalt 25 skogbranner aktive i nabolandet vårt.

Foto: Maja Suslin / Tt / NTB scanpix

De ekstreme tilfellene forekommer oftere enn før

Klimaforskere regner ofte den industrielle revolusjon og året 1850 som et starttidspunkt. Målinger viser at det er mer drivhusgasser, hvorav CO₂ er den største, i atmosfæren nå enn før vi begynte å brenne olje, gass og kull.

Det har ført til at den globale gjennomsnittstemperaturen har økt.

Hva skal til for å konkludere med at vi ser resultater av global oppvarming?

– Globalt øker både temperaturen og nedbøren. Vi ser at tørre områder blir tørrere og våte områder blir våtere. Oppvarmingen gir hetebølger og tørke, men også mer ekstrem nedbør som styrtregn, sier Marianne Tronstad Lund i Cicero.

Marianne Tronstad Lund

KONKLUDERER: – Vi vet at verden blir varmere og det i all hovedsak er menneskeskapt, sier Marianne Tronstad Lund i Cicero.

Foto: Sofie Dege Dimmen

Hun presiserer at klima forklares ved at man ser på gjennomsnittet over en 30-årsperiode. Utfordringen er at man innenfor dette gjennomsnittet igjen vil kunne finne stor naturlig variasjon.

Det er dermed de ekstreme tilfellene, som vanligvis forekommer sjeldent, som gjør at forskerne konkluderer med at vi nå ser resultater av global oppvarming. De forekommer oftere enn før.

– Hetebølger er naturlig, og vi har hatt varme somre tidligere, men vi ser at temperaturene blir høyere. Antall dager med over 20 grader har økt markant, sier Rasmus Benestad.

– Havnivået er på mange måter et termometer for jordkloden. Det har steget med ca. tre millimeter per år de siste årene, og det betyr at det har blitt varmere globalt, sier han.

Rasmus Benestad

– Vi ser at temperaturen blir høyere, og hetebølgene mer omfattende på hele kloden, sier seniorforsker ved Meteorologisk institutt, Rasmus Benestad.

Foto: Sofie Dege Dimmen

Vil få høyere temperaturer og mer ekstremnedbør

Benestad og Tronstad Lund sier at klimaforskere verden over er enige om at den globale oppvarmingen er menneskeskapt.

Hvor store konsekvensene vil bli i fremtiden, er de internasjonale forskerne usikre på.

Selv tror Benestad og Tronstad Lund at vi i fremtiden vil se at både temperaturen og nedbøren vil øke.

– Det regner mindre globalt sett, men det blir mer konsentrert i ulike områder. Når man først får nedbør blir det mer intenst, forklarer seniorforsker Rasmus Benestad.

Store is- og vannmasser i Glomma

EKSTREMNEDBØR: – Oppvarmingen gir hetebølger og tørke, men også mer ekstrem nedbør som styrtregn, sier Marianne Tronstad Lund i Cicero. I april skapte issmeltingen flom langs Glomma ved Hanestad i Østerdalen.

Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Hvis denne sommeren er et resultat av global oppvarming, hvordan kunne sist vinter være så snørik?

– Toppene blir høyere over tid ettersom den globale oppvarmingen øker. Vi forventer at nedbøren vil øke, og det vil komme som snø når det er under null grader, og regn hvis det er over, sier seniorforsker Rasmus Benestad.

– Vanligvis ville det kommet mildere perioder der en del av snøen smeltet, før vi fikk påfyll av ny. Men i år fikk vi ny snø på den gamle, og dermed ble vinteren svært snørik, sier Benestad.

Han presiserer at vi vil se større forskjeller og svingninger lokalt enn globalt i tiden fremover.

– Det uvanlige i år er at vi har hatt tre stabile værsituasjoner over tid. Det var den kalde vinteren, den varme våren og nå den varme sommeren, sier Marianne Tronstad Lund i Cicero.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger