Varmebølgen i Japan har drept over 70 mennesker

Liten tradisjon for å bruke aircondition er blant årsakene til at flere mennesker omkommer i den livsfarlige varmen i Japan.

varmerekord

REKORD: I den japanske byen Kumangaya nord for Tokyo, ble det mandag ettermiddag målt 41,1 varmegrader.

Foto: Daiki Katagiri / AP

Over 70 personer har så langt mistet livet i hetebølgen som har rammet Japan, skriver nyhetsbyrået TT.

Mandag ble det satt ny varmerekord i landet på 41,1 grader celsius, som ble målt i byen Kumangaya like nord for Tokyo.

Bare lørdag forrige uke døde 11 mennesker i Tokyo av varmen. Det ble da målt 38 grader i den japanske hovedstaden, skriver CNN.

Ber folk ta forholdsregler

Japans Meteorologisk Institutt advarer mot «ekstremt høye temperaturer» i flere japanske byer, blant annet i Honshu, Shikoku og Kyushu-øyene.

«Faren for hete-sykdommer er høyere enn vanlig», skriver instituttet, og legger til at folk burde ta forholdsregler ved å drikke mye vann, holde seg unna direkte sollys og bruke aircondition.

Ifølge væranalytiker Joel N. Myers, er dødstallene mest sannsynlig allerede over hundre, men at de enda ikke er regnet med de offisielle tallene.

– Den eldre delen av befolkningen, dem med utdatert airconditionanlegg, og dem med astma eller andre helseplager, er spesielt i fare for å få forverret helse på grunn av varmen, sier Myers, ifølge AccuWeather.

søker dekning

SØKER DEKNING: Folk skygger for solen i 38 varmegrader i Tokyo.

Foto: Koji Sasahara / AP

Myers viser til historiske data om at flere mennesker oftere involveres i bilulykker når det er varmt. Dette fordi blant annet konsentrasjonsevnen svekkes.

– Varmen gjør at man sover dårligere, noe som gjør at man også kan få store humørsvingninger. Man kan ellers oppleve heteutmattelse, slag, dehydrering og migrene grunnet den livsfarlige varmen, sier han.

I 2020 skal sommer-OL arrangeres i Tokyo, og det er knyttet stor bekymring til hvordan myndighetene vil løse problemet dersom varmebølgene fortsetter, skriver den tyske nyhetskanalen DW.

Liten tradisjon for aircondition

Japan har, i likhet med Norge, ingen stor kultur for bruk av aircondition.

En undersøkelse fra 2017 viser at bare 42 prosent av offentlige barne- og ungdomsskoler i landet har aircondition, og det er flere leilighetsbygg som ikke har innebygde klimakontroll-systemer, skriver CNN.

Dette betyr at flere ikke har kjølige steder hvor de kan «søke tilflukt» fra varmen.

Electrical fans are seen during a heat wave, at the construction site of the New National Stadium, the main stadium of the Tokyo 2020 Olympics and Paralympics, during a media opportunity in Tokyo

TILTAK: Japanske myndigheter har midlertidig satt ut store vifter under hetebølgen. Bilder er tatt i hovedstaden Tokyo.

Foto: Issei Kato / Reuters

Ifølge Myers, er det flere deler av Japan som ikke har aircondition-systemer fordi det er sjeldent lignende varme inntreffer.

Etter atomkatastrofen i Fukushima i 2011, har landet også vært rammet av jevnlige elektrisitetsbrudd, noe som har gjort at flere har kuttet i aircondition-bruken.

Mange japanere skal også tenke på det miljøvennlige aspektet, sier Myers, hvor de ikke ønsker å være en del av et overflodssamfunn. Japanske myndighetene har blant annet oppfordret innbyggere til å sette airconditionen på 28 varmegrader for å spare energi, skriver CNN.

– Det ble sagt at å bruke aircondition om natten ikke var bra for helsen, men på denne tiden av året må vi ha det på til alle tider, sier Kenichiro Maeda, en fabrikkarbeider som jobber i Tokyo.

Rekordvarm sommer

Juni måned var den femte varmeste gjennom alle tider, ifølge Det nasjonale senteret for miljøinformasjon (NOAA) i USA.

Gjennomsnittstemperaturen for land- og havoverflaten globalt de første tre måneden av 2018, er også regnet som den sjette høyeste siden man begynte å registrere temperaturene i 1880.

I disse dager er det også flere andre land som også opplever hetebølger, hvor vi også i Norge er inne i en av tidenes varmeste somre, med over 30 dager hvor det er registrert over 30 grader på en eller flere målestasjoner.

Förmangel

TØRKEKRISE: Det varme været i Norge har blant annet ført til en alvorlig tørke, som gjør at flere bønder ikke har nok fôr til dyrene sine.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Tidligere i sommer ble det målt hele 51,3 grader i Algerie.

I fjor sommer satte Spania ny varmerekord på 47,3 grader. Også Tyskland har satt varmerekord de siste årene, da det sommeren 2015 ble målt 40,3 grader med en drøy måneds mellomrom. Vårt naboland Finland satte varmerekord sommeren 2010, med 37,2 grader.

I Sverige kan det denne uken også gå mot varmerekorder på enkelte målestasjoner, selv om det ikke er sikkert om den nasjonale rekorden på 38 grader fra 1933 og 1947 vil bli slått.

Ikke kun klimaendringer

Ifølge klimaforskere vil vi sannsynligvis få oppleve flere hetebølger og nye varmerekorder i årene som kommer, blant annet som følge av klimaendringene, skriver NTB.

2017 var ett av de tre varmeste årene som noen gang er målt, og hele 17 av de 18 varmeste årene siden 1860 har vært etter år 2000.

Klimaforsker Dann Mitchell ved universitetet i Bristol i Storbritannia er likevel klar på at hetebølgen den nordlige halvkule opplever i disse dager ikke utelukkende skyldes klimaendringene.

– Det har vært noen utrolige rekorder som er satt de siste ukene. Likevel burde vi ikke overvurdere klimaendringenes påvirkning, fordi det er klart at også andre faktorer spiller inn, sier Mitchell til The Guardian.

Han sier at en av disse faktorene er jetstrømmene, som er vinder i atmosfæren som påvirker værendringer.

– Jetstrømmen vi opplever nå er ekstremt svak og, som et resultat av dette, blir områder med høytrykk værende i lang tid over samme sted, sier Mitchell.

SISTE NYTT

Siste nytt