NRK Meny
Normal

Måkene sliter voldsomt: Forsker bekymret for utviklingen

Fuglefjellene blir gradvis mer stille. I løpet av de siste 30–40 årene har måkebestanden gått sterkt tilbake.

Krykkje

Krykkje er måkearten som er sterkest truet i landet.

Foto: Tormod Amundsen / Biotope

Den vesle måkefuglen krykkje var tidligere en av kystens vanligste fugler, hvor det på 80-tallet fantes hundretusener av dem i fuglefjellene langs kysten.

Men nå er det krykkjen som det står dårligst til med, hvor hekkebestanden har gått tilbake med 80 prosent, ifølge Svein-Håkon Lorentsen, seniorforsker ved NINA (Norsk institutt for naturforskning).

Svein-Håkon Lorentsen

Svein-Håkon Lorentsen, seniorforsker ved NINA (Norsk institutt for naturforskning).

Foto: Sindre Skrede / NRK

Plages av havørn

Over hele Nord-Atlanteren har bestanden gått ned, og årsaken til nedgangen er flere faktorer som klimaendringer og endring av næringsforhold. Men også havørna byr på problemer for måkene. Den store og økende bestanden av havørn kan ha en negativ effekt på de, ifølge Lorentsen.

– Hvis krykkjen får lite næring på vinteren og har dårlig kondisjon, er de mindre motiverte til å hekke om våren, og de tåler dårligere forstyrrelser fra for eksempel havørna, sier Lorentsen.

Han forteller videre at det kan være mange unge havørner ved fuglefjellene, spesielt på sommeren. Måkene blir skremt av ørna og flyr vekk, og dermed blir reirene til måkene ubevoktet og svært utsatt.

Krykkje med to unger

Måkearten krykkje med unger i reiret. Klimaendringer og endret næringsforhold truer arten betydelig.

Foto: Astrid Rommetveit / NRK

Trekker til byene

Lorentsen forteller at måker generelt ofte blir forstyrret i skjærgården og langs kysten av mink og andre rovdyr. Derfor trekker de inn til byene hvor det er mer mat og fred. (Se oversikt over rødlista nederst i saken).

– Måkene foretrekker hustak i byene som fungerer som en øy hvor de er beskyttet fra rovdyr. I tillegg har de tilgang på mat i form av søppel i byene, sier Lorentsen.

Men hva med alle hustakene som har fått satt opp disse skremmefuglene. Har de noen effekt på måkene?

– Jeg vil si de har liten effekt og er en kortsiktig løsning siden måkene fort blir vant med skremmefuglene og lignende, sier Lorentsen.

– Holdningsendring må til

Mange ønsker å bli kvitt plagsomme måker på sommeren når de er svært synlig for folk, og noen plukker egg. Men det er ulovlig. Måker har hekketid fra tidlig i mai til midten av juli, og i denne perioden er de fredet. Man risikerer å bli anmeldt og straffet om man ikke respekterer fredningen. Seniorforskeren oppfordrer folk til å la dem være i fred i hekketiden.

– Folk må akseptere måkene. Om du er ute i båt så ikke gå i land i en måkekoloni, og hold deg unna områder hvor de har reir.

Om man skulle bli angrepet av måker i hekketiden, er Lorentsens råd å trekke seg unna, eller løfte opp hånden over hodet, for å holde sjøfuglen unna. Han forklarer at det er særlig fiskemåkene som stuper etter folk for å skremme.

Fiskemåken er utrydninstruet

Fiskemåken er også utrydningstruet.

Foto: Knut Sverre Horn

Totalt er det beskrevet om lag 55 måkearter i verden, og ifølge Norsk institutt for naturforskning er 3 av 8 måkearter i Norge på rødlista. I tillegg er det én som er på rødlista for Svalbard:

Krykkje- på rødlista

Hettemåke- på rødlista

Fiskemåke- på rødlista

Sildemåke- ikke på rødlista

Gråmåke- ikke på rødlista

Svartbak- ikke på rødlista

Polarmåke- på rødlista, hekker kun på Svalbard

Grønlandsmåke- Ikke vurdert, sjelden i Norge og på Svalbard

Lorentsen sier det er litt forskjellige årsaker til bestandsendringene, men at det vites at fiskemåken utfordres av klima, mink, og forstyrrelse fra mennesker. Når det gjelder hettemåken så er det ukjent hva som truer den.