Strømsjokk på Svalbard etter at kullkraften ble lagt ned – regjeringen vil innføre strømstøtte

Etter at kullkraftverket i Longyearbyen ble lagt ned, har prisene steget kraftig for lokalbefolkningen og næringslivet.

Det er meningen at strømproduksjonen skal bli fornybar, men inntil videre kommer strømmen fra dieselkraftverk.

– Svalbardsamfunnet har vært basert på kulldrift, det er en tradisjon vi har vært stolte over, men nå er dette i endring, sier Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse tirsdag.

I slutten av mai legger regjeringen fram Svalbardmeldingen.

– Her vil vi sende et signal om at staten skal ta et større ansvar for energiforsyningen i Longyearbyen, sier Støre.

• Miljøverstingens hårete mål: Skal være selvforsynt med grønn energi innen 2030.

Bærekraftig for miljø og økonomi

Han peker på det statseide selskapet Store Norske som et mulig verktøy i så måte.

– Den erfaringen Store Norske har fra drift på Svalbard, og at det er et heleid statlig selskap, gjør at de kan overta ansvaret for å omstille energiforsyningen, sier Støre.

Det er ikke bestemt hvordan strømmen i Longyearbyen skal bli fornybar.

– Vi må bruke den beste ekspertisen vi har, og jeg skal ikke forskuttere hva det kan være. Men det har vært diskutert geotermiske løsninger, vindkraft og ulike muligheter knyttet til hydrogen. Vi ønsker noe som er bærekraftig for miljøet, men også knyttet til kostnader for beboere og staten, sier Støre.

90 prosent prisøkning

Det har vært en kraftig økning i strømprisen. Lokalstyreleder Terje Aunevik (V) gleder seg over nyheten fra Støre.

– Vi har vært gjennom en tid med tendenser til uro rundt prisene, og har forsøkt å få det så rettferdig som mulig. Denne bevilgningen gir en helt annen mulighet til en tariff som ikke lager støy i Longyearbyen, sier Aunevik.

Ifølge lokalstyrelederen har det vært enighet på tvers av partilinjene lokalt om hvordan man skulle styre strømproduksjonen.

– Vi har greid å skåne familiene, men næringslivet har opplevd en økning på nærmere 90 prosent. Det blir jo bråk av det, sier Aunevik.

• I flere tiår har Longyearbyen blitt lyst og varmet opp av kull. Det var en historisk merkedag når det var slutt.

Lignende behov vil gjelde fremover

Støre avviser at kullkraftverket i Longyearbyen ble lagt ned for tidlig.

– Vi hadde et kullkraftverk fra 1983, når jeg har besøkt det, har eksperter vært inne for å reparere og utbedre det, så det var på ingen måte et sikkert og varig alternativ, sier Støre.

– Må det bevilges mer i strømstøtte til høsten?

– Det kan ikke jeg konkludere nå, men når vi gjør dette er det av to årsaker. Vi vil sikre stabile og lavere strømpriser til dem som bor i Longyearbyen i dag, og det andre er å sikre ressurser til det sikkerhets- og omstillingsarbeidet som er i gang. Det er ikke usannsynlig at lignende behov vil gjelde i 2025, men det må vi komme tilbake til i det ordinære budsjettet, sier Støre.

Bevilger støtte til sikringsarbeid

– Om energiforsyningen faller bort i et naturmiljø som Longyearbyen, kan det bli krevende og kritisk ganske raskt, sier Støre.

Blant annet ser statsministeren for seg at man kan fase inn mobile beredskapsaggregater.

– Vi kommer også til å foreslå 42 millioner kroner i det reviderte budsjettet, til å investere i energiforsyningen, som skal sette lokalstyret i bedre stand til å prioritere sikkerheten i energisystemet, sier Støre.

Budsjettforslaget fra regjeringen skal behandles av Stortinget senere i mai, men Støre regner med det får flertall.