Hopp til innhold

Diskrimineringsombudet: – Anonymisering er ikke nok

Å anonymisere jobbsøkere er ikke tilstrekkelig for å motvirke diskriminering, mener Hanne Bjurstrøm. Hun mener noe må gjøres med selve rekrutteringsprosessen.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Inger Bjurstrøm

Likestillings – og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener det er nødvendig at arbeidsgivere i både offentlig og privat sektor er bevisste på sine egne fordommer i ansettelsesprosesser.

Foto: Likestillings- og diskrimineringsombudet

– Jeg synes det er et interessant prosjekt, men mener mer må gjøres. Jeg har mer tro på at selve jobbintervjuet må endres, sier likestillings – og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

Torsdag fortalte NRK at Agder Høyre har vedtatt å innføre en forsøksordning med anonyme jobbsøknader i offentlig sektor. Dette for å gjøre det lettere for høyt utdannede innvandrere å komme til topps i søknadsbunken.

Hanne Bjurstrøm mener offentlige og private arbeidsgivere heller må ha gode rutiner for å ansette folk. Hun sier de må spørre seg hva de trenger og hvilke oppgaver som skal utføres. Deretter må de fastslå hvilken kompetanse og egenskaper personen som ansettes trenger for å gjøre jobben godt.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.

Hanne Bjurstrøm tror sladding av navn kan være et av flere tiltak for å løse diskriminering i ansettelsesprosesser, men slett ikke det eneste.

Foto: Anders Ulvolden / NRK

Må eliminere fordommer

– Kriteriene må være klare og objektive slik at man finner den beste og ikke den som er enklest og rekruttere. Vi har en tendens til å ansette de som likner oss selv, men det betyr ikke at man får den beste, sier Bjurstrøm.

Hun påpeker videre at søkerens cv og bakgrunn ofte kan avsløre vedkommendes etniske bakgrunn. Dermed hjelper det lite om navn og bilde er sladdet slik Agder Høyre foreslår.

– Vi må eliminere de fordommene og holdningene vi ofte har mot det som framstår som mindre nært og mer fremmed, sier Hanne Bjurstrøm.

Adriana Ruiz

Sist uke fortalte NRK om Adriana Ruiz som først fikk innkalling til jobbintervju da hun søkte på en jobb med det fiktive navnet "Camilla Hansen".

Foto: Line Oftedal Pedersen / NRK

– Et svakt grep

Loveleen Rihel Brenna er daglig leder i Seema AS. Det er et talent og lederutviklingsprogram for kvinner med flerkulturell bakgrunn som har eksistert siden 2012. Rihel Brenna forstår intensjonen bak forslaget, men synes det er et svakt grep.

– Vi tenker helt motsatt. Overfor kvinnene vi rekrutterer er vi tydelige på at de ikke skal bytte identitet, men heller gjøre seg selv til en attraktiv jobbsøker. Samtidig jobber vi med holdningene til utrygge arbeidsgivere som ikke tør å rekruttere annerledes, sier Loveleen Rihel Brenna.

Hun synes det er problematisk å sladde navn og bilde på jobbsøkere.

– Jeg vil gjerne vite at den som rekrutterer meg ønsker meg som hele meg. Å jobbe hos en arbeidsgiver som hadde valgt meg bort hvis vedkommende hadde sett navnet mitt, hadde vært vanskelig, fastslår hun.

Loveleen Rihel Brenna

Loveleen Rihel Brenna i Seema AS har ikke tro på at anonymisering av navn er veien å gå for å komme diskriminering av høyt utdannende innvandrere til livs.

Foto: Rune Waaler

Av totalt 47 kvinner Seema har jobbet med er 44 ute i relevant jobb.

– Agder Høyres forslag forteller at vi ikke tør å ta tak i holdningene i arbeidslivet. Det er et alvorligere signal enn at vi får flere på intervju, sier Loveleen Rihel Brenna.

Kommunal - og moderniseringsdepartementet opplyser i en e-post til NRK at de vil gjennomføre forsøk med anonyme søknader i staten. Dette for å se om det er et godt virkemiddel for å integrere personer med innvandrerbakgrunn i arbeidslivet.

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
Hvem er NRKs nye ekspert? 00:45
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 03 1,36 kr
Dyrest kl. 08 1,96 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 5,6 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,7 kr En vask
  • Varmeovn 1,4 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Feb 2023 – feb 2024
    + 6,3 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 5 %