Adriana Ruiz kalte seg Camilla Hansen, og ble for første gang innkalt til jobbintervju. Hun er en av svært mange kvinner med utenlandsk bakgrunn som har opplevd at nasjonaliteten står i veien for jobb.
Vanskelig
– Det er vanskelig for oss som har et litt rart navn og rar uttale, sier hun
Født i Mexico, men delvis oppvokst i Venezuela. Som 20-åring kom Adriana Ruiz til Norge og Kristiansand, og oppdaget raskt at det ikke var lett å komme inn på arbeidsmarkedet.
– Jeg skjønte at jeg måtte ta tak, og skaffe meg en skikkelig utdanning, sier hun.
14 år etter har hun mastergrad i offentlig politikk og ledelse, og hun er inne på arbeidsmarkedet. I studietida fikk hun vaskejobb i kafeen på Sørlandets Kunstmuseum. I dag er hun oppgradert til rådgiver i museet. I tillegg har hun fått en prosjektstilling i Vest-Agder fylkeskommunes satsing på et mer likestilt arbeidsliv.
Innvandrere til Norge oppfordres sterkt til å lære seg språk og skaffe seg utdannelse. Nå viser forskning at også de som skaffer seg topputdanning, gjerne med beste karakter, opplever diskriminering i arbeidslivet.
Forbannet
May-Linda Magnussen er spesialist i kjønn, likestilling og diskriminering. Hun er postdoktor ved Universitetet i Agder og seniorforsker i sosiologi ved Agderforskning. I vinter har hun lest gjennom en lang rekke intervjuer hun har gjort med høyt utdannede kvinner som har utenlandsk bakgrunn.
– Jeg blir rett og slett forbannet når jeg ser den systematiske diskrimineringen de utsettes for, sier hun. Selv om vi har lover mot diskriminering i arbeidslivet, er det lett å favorisere noen fremfor andre, og ansette den en vil.
Prosjektlederen for et likestilt arbeidsliv i Vest-Agder fylkeskommune, Merethe Anette Ryen, bekrefter at slik er det.
Anslagsvis 25 prosent av innvandrere med høy utdanning når ikke opp i søknadsrundene.
Målrettet
Fylkeskommunene i både Aust- og Vest-Agder arbeider nå for å få til en sertifiseringsordning for arbeidsgivere, for å unngå alle former for diskriminering og trakassering.
– Vi må utvikle målrettede verktøy for å møte likestillings- og mangfoldsutfordringer, sier Ryen.
Adriana Ruiz sier at hun føler seg heldig som nå får være med på å utvikle et mer likestilt arbeidsliv, også når det gjelder nasjonaliteter. Samfunnet kan tape stort hvis ikke holdningene endres.
– Vi har mange ressurser å tilføre, og i et moderne samfunn betyr det mye for symbolikken å ansette folk fra flere nasjoner, sier Adriana Ruiz.