– Denne skogen er en gave hver vår og sommer. Dette fantastiske naturlivet som blomstrer og kommer til liv. Det er uvurderlig.

Endre Wrånes staker seg gjennom snøen på Nedre Timenes i Kristiansand.

Sammen med fire andre eier han det 2,5 kvadratkilometer store området.

Det tilsvarer rundt 350 fotballbaner.

Kommunen har på sin side ønsket å bygge en sykkelsti.

Den ville de plassere enten gjennom skogen til Wrånes, eller rett utenfor stuedøra hans.

Kommunen ønsket å knytte nye boligfelt sammen med Sørlandssenteret, forteller Wrånes.

I 2011 måtte han ta et valg. Kjempe for å verne, eller fjerne skogen.

Wrånes og tre andre grunneiere, som eier noen mindre tilstøtende områder, kontaktet Fylkesmannens miljøvernavdeling.

De foreslo frivillig vern av hele skogsområdet, og at det ble naturreservat.

– Det sier jo litt tenker jeg. Private grunneiere må kjempe for å verne områdene sine til en brøkdel av markedsverdien, og det mot kommunene, sier Endre Wrånes.

Wrånes hevder han kunne fått minst 100 millioner kroner for området.

Han fikk 4 millioner i erstatning da det ble vernet.

Han tror flere ville gjort det samme som ham hvis de hadde fått mer betalt for å avgi naturområder.

Mest i landet

Wrånes er unntaket i Kristiansand.

Kommunen har bygget.

Mye.

Ved hjelp av kunstig intelligens har NRK kartlagt alle naturinngrep i Norge de siste fem årene.

Blant kommunene i landet er det én som ligger klart først i nedbygd areal mellom 2017 og 2022.

Kristiansand kommune troner øverst på lista i totalt nedbygd areal.

De har bygget ned nesten 4 kvadratkilometer natur.

En størrelse på rundt 560 fotballbaner.

Kommunen er også nummer én i totalt nedbygd «spesielt verdifull natur» med 1,7 kvadratkilometer.

Tar man vekk veibygging faller Kristiansand kommune til nummer to i totalt nedbygd areal. Da ligger Indre Østfold kommune øverst.

Tallene kan inneholde noen feilregistreringer fra den kunstige intelligensen.

Det lille vannet

Endre Wrånes er ikke overrasket når han får høre tallene.

– Det er en næringsvennlig kommune. Naturvern har ikke stått høyest, sier Wrånes.

Ordfører Mathias Bernander (H) sier tallene gir dem en pekepinn på det de allerede vet.

– Som er at vi må være varsomme med bruk av natur i årene framover, sier Bernander.

I forbindelse med bygging av ny E39 ønsker Nye Veier å fylle dette vannet med stein.

Det reagerer Peder Johan Pedersen og Alf Holmelid i Naturvernforbundet kraftig på.

– Vi kan ikke forbruke natur som vi har gjort fram til nå, mener Pedersen.

De ser utover det lille vannet som er omkranset av Mjåvann industriområde.

Et av de største områdene for industri og lager i Kristiansand.

I forbindelse med byggingen av nye E39 utvidet de området sitt, med om lag 400.000 kvadratmeter.

At industriområdet er viktig, er både Naturvernforbundet og André Kjetså i Mjåvann industriområde enige om.

I tillegg peker Kjetså på at et stort og samlet industriområde er bedre for naturen enn mange små områder.

Men så var det det lille vannet.

Øygardsvannet.

Vannet har på mange måter blitt et symbol på en bit-for-bit politikk som føres mange steder i landet, mener Naturvernforbundet i Agder.

André Kjetså støtter forslaget om å fylle vannet med stein.

– Vi synes det er en naturlig del av industriområdet slik som det er i dag. Da vil man få mulighet til å deponere steinen, og etterbruken kan være næringstomter i et etablert område, sier han.

Fylkesutvalget i Agder har sagt ja til at vannet kan fylles igjen.

Nye Veier peker på at området ligger inneklemt mellom industriområdet og ny E39.

Naturvernforbundet mener man må unngå å bruke vannet som deponi.

Argumentet om at området ligger inneklemt holder ikke vann, mener de.

– Øygardsvannet er utrolig viktig for naturmangfoldet, og vi har i flere omganger uttrykt bekymring rundt å fylle igjen et av de få fiskeførende vassdragene vi har igjen i området, sier nestleder Alf Holmelid i Naturvernforbundet i Kristiansand.

Planene

Kristiansand har store planer for seg selv.

Kommunen har planlagt 2,15 kvadratkilometer med nye områder til utbyggingsformål, i forslaget til arealplan 2024–2035.

Rundt 75 prosent av det planlagte området er i dag ubebygd. Resten er områder som skal endres, eller i liten grad skal bygges ned, står det i forslaget.

– Vi skal kutte utslippene, ikke utviklingen. Naturvern er en del av det. Det er nøkkelen både for utslippskutt og god utvikling. Men vi mener det er mulig å gjøre i kombinasjon med næringsetableringer og økonomisk vekst, sier Bernander.

I kommunen ønsker man blant annet å etablere et nytt næringsområde på Støleheia, nord for Kristiansand.

Her vil kommunen etablere en batterifabrikk, og andre energiforedlende virksomheter.

På Møvik i Kristiansand skal det bygges ut et stort, nytt boligområde. Men området er det viktigste stedet for drektige slettsnoker.

Det er en rødlistet art i Norge.

På Strømsheia, Benestadheia og Langenesåsen er de i full gang med utbygging av nye boliger.

For å nevne noen.

Naturvernforbundet etterlyser helhetlige planer:

– Politikerne må ta naturtapet innover seg, og foreta en snuoperasjon. Innstillingen til forbruk av natur må bli helt annerledes, sier leder Peder Johan Pedersen.

Han mener kommunepolitikere over hele landet sitter med nøkkelen.

– Vi deler samme mål, men har kanskje ikke alltid de samme verktøyene for å nå dem. Sånn er politikken og lokaldemokratiet. Og det er bra, sier ordfører Mathias Bernander.

Han forteller at konflikten mellom næring og utvikling mot natur kan være vanskelig å ta stilling til.

Kommunen ønsker å legge til rette for næring, næringsarealer og investeringer i kommunen.

– På samme tid er vi nødt til å innse at vi må bruke mindre natur enn det vi har gjort fram til nå, sier Bernander.

Løsningene

Hva med tiden framover?

Kristiansand kommune har bestilt et arealregnskap, som skal hjelpe dem med å ta beslutninger rundt utbygging og bevaring av naturen.

– Vi ønsker et skikkelig godt arealregnskap over tid. Uansett er vi nødt til å verne mer natur, sier Bernander.

Naturvernforbundet vil at kommunene skal bli flinkere til å samarbeide om bruk av areal.

• NRK har tidligere skrevet om kommuner som konkurrerer om arbeidsplasser som kan gå utover verdifull natur:

– Det kan ikke være slik at hver kommune sprenger ned for å konkurrere om arbeidsplasser og etableringer, sier leder Peder Johan Pedersen.

Bernander er enig i samarbeid mellom kommunene er viktig. Han mener at det alltid er rom for å bli bedre.

– Vi er positive til å til å etablere et effektivt og tverrkommunalt samarbeid for å håndtere klima- og naturutfordringene.

Kjetså i Mjåvann Industriområde håper dette blir tatt tak i på et nasjonalt nivå.

– Vi må få føringer på hvordan vi vil at Norge skal håndtere dette problemet. Dette kan ikke vi som arbeider på Mjåvann eller politikere i Kristiansand løse. Vi må løfte det høyere, sier han.

Neste generasjon

Tilbake ved Øygardsvannet.

Peder Johan Pedersen i Naturvernforbundet ser ut over det lille vannet, som nå er dekket av is.

Han mener at det er generasjonene etter oss som bør ta stilling til om vannet skal fylles igjen eller ikke.

– Vi må spare natur slik at fremtidige generasjoner også kan ha muligheter til å glede seg over, og nyttiggjøre seg av naturen, sier han.

På Nedre Timenes gjøres det nettopp det.

Området består, til glede for denne generasjonen og de neste.

– Urørt naturlandskap av en viss størrelse er mye verdt. Vi skal passe på å ikke ødelegge for mange av disse, sier Endre Wrånes.