– Det er ganske enkelt. Du får sladdet over navn og bilde slik at det ikke er det første en ser, sier leder av Agder Unge Høyre, Erik Johan Tellefsen Lindøe.
På årsmøtet til Agder Høyre ble det vedtatt å innføre en forsøksordning med anonyme jobbsøknader i offentlig sektor.
Tellefsen Lindøe tror anonyme søknader kan skape en mer rettferdig søkeprosess og mindre diskriminering.
– Slik at når en arbeidsgiver får inn jobbsøknader ser de på ferdigheter, erfaringer og kompetanse som jobbsøkerne har og at det er det som avgjør om en blir kalt inn til intervju eller ikke.
- Les også:
Norsk navn
Rundt 25 prosent av innvandrere med høy utdanning når ikke opp i søknadsrundene, ifølge forskning fra Universitetet i Agder.
I forrige uke fortalte NRK om Adriana Ruiz som er høyt utdannet, men først fikk innkalling til jobbintervju da hun søkte med navnet «Camilla Hansen».
– Det er vanskelig for oss som har et litt rart navn og rar uttale, sa Ruiz da.
Forskning fra Universitetet i Agder viser at høyt utdannede utenlandske kvinner systematisk diskrimineres i arbeidslivet.
Tellefsen Lindøe sier at han syns det er veldig synd at det finnes slike fordommer.
– Jeg skulle ønske at vi hadde kommet lenger, at alle stilte likt, at det var ferdigheten som sto i fokus når noen søker jobb. Ikke hvilket navn som står på CV-en, sier han.
Lignende prosjekter har blitt utført i Oslo og Göteborg.
– I Oslo medførte dette at dobbelt så mange med minoritetsbakgrunn ble innkalt til intervju, så det har en tydelig effekt, konstaterer Tellefsen Lindøe.
- Les også:
– Har ikke betydning
Gry Knutsen er daglig leder i Bemanningsbyraaet i Arendal, som er det største rekrutteringsselskapet på Sørlandet.
– I Aust-Agder er rundt 50-50 av dem som jobber for oss norske og utenlandske.
Knutsen kjenner seg ikke igjen i problemstillingen om at utenlandske arbeidssøkere velges bort.
– Vi opplever at våre kunder etterspør kompetanse. Navn, nasjonalitet og alder, det har ikke noe betydning for oss og heller ikke for våre kunder slik vi opplever det.
Hun mener likevel at forslaget kan være gunstig.
– Hvis forskning sier det, så stemmer det jo. Da tenker jeg at det er veldig bra, da er det kompetanse en ser etter, ikke nasjonalitet eller navn.