Slik lager vi Økonomistatus

Hvordan regner dere ut strømprisene?

For å vise hva strømmen koster nå, bruker vi strømprisen fra det europeiske strømmarkedet. På denne prisen legger vi til:

• Nettleie: 25,90 øre per kilowatt time (dette vil variere fra ulike steder i landet og avhengig av hvor mye strøm du bruker på en gang. Tallet vi bruker er basert på et snitt for Østlandet fra EnergiRapporten. Du kan lese mer om den nye nettleiemodelen her)
• Elavgift: 15,41 øre per kilowatt time (ikke i Nord-Troms og Finnmark)
• Enova-avgift: 1 øre per kilowatt time
• Elsertifikat-avgift: 0,27 øre per kilowatt time
• I tillegg kommer 25 prosent moms hvis du ikke bor i Nord-Norge (strømsone NO4)

Etterpå trekker vi fra strømstøtten, som du kan lese mer om litt lenger ned på siden.

Er det akkurat dette jeg betaler i strøm?

Ikke helt, for slike regnestykker vil alltid måtte anta en hel del ting. Det kan for eksempel hende du har en sterkere eller svakere panelovn eller at dusjen din bruker mer eller mindre vann enn vi har lagt til grunn.

Vi har lagt dette strømforbruket til grunn:

• Komfyr: 0,99 kWt
• Vaskemaskin: 0,5 kWt for en syklus
• Dusj: 4 kWt for en dusj på ti minutter
• Panelovn: 1 kWt

Du kan lese mer om utregningene bak strømforbruket for dusj her og de andre produktene her.

En annen grunn til at prisene vi viser kan variere litt fra det du får på regningen, er hvor vi henter strømprisene fra. Dette er litt teknisk, men hvis du liker slikt: Alle prisene er beregnet med strømpriser fra databasen ENTSO-E. Strømprisen du betaler er basert på tall fra markedsplassen NordPool. Fordi NordPool bruker en egen valutakurs når de regner strømprisen om fra euro til norske kroner, og vi bruker Norges banks valutakurs, kan prisene variere bittelitt.

Strømprisene vi oppgir i helgen kan også avvike noe, da Norges bank ikke oppdaterer valutakurs i helgene. Kursen vi bruker lørdag og søndag er dermed sist oppdaterte som kommer på fredag.

Hvordan regner dere ut strømstøtten?

På grunn av de høye strømprisene, har politikerne sagt at staten vil ta noe av strømregningen for å hjelpe folk. For tiden er denne støtten 90 prosent av strømpriser over 73 øre per kilowatt time.

Siden de fleste vanlige folk får denne støtten - bortsett fra på hytta - har vi valgt å vise hva strømmen koster deg etter strømstøtte.

Regnestykket er slik:

• Vi tar strømprisen og trekker fra 73 øre. Da sitter vi igjen med den delen av strømregninga som skal få strømstøtte
• Så tar vi bort 90 prosent, som er det staten betaler
• Til slutt legger vi på moms, 25 prosent, med mindre du er i Nord-Norge (strømsone NO4)

Dette tallet trekker vi fra strømprisen. Men husk at strømselskapet sender deg regning for strømprisen uten strømstøtte, det er først når du får regningen for nettleie fra nettselskapet at du får pengene tilbake.

Hvordan er rentekalkulatoren implementert?

Rentekalkuatoren bruker formel for annuitetslån for å beregne månedlige utgifter (Renter og avdrag). Renteutgiftene som er det en må betale ekstra er beregnet ut i fra dagens rente oppgitt av DNBs lån for unge.

For å finne de ekstra utgiftene en vil få i rente, tar vi summen av formelen for annuitetslån med valgt rente, og trekker fra summen av formelen med dagens rente. Det resterende er det en må betale ekstra, eventuelt betale mindre dersom renta en velger er lavere enn det vi har oppgitt som dagens rente.

Kalkulatoren tar utgangspunkt i nominell rente, som vil si at et lite påslag av transaksjonsgebyrer vil legges til på toppen av de månedlige utgiftene. Når disse kostnadene er inkludert, snakker man ofte om effektiv rente.

Hvor henter dere styringsrente fra?

Styringsrenta settes av Norges bank åtte ganger i året. Renta settes alt ettersom hva Norges bank mener er fornuftig på daværende tidspunkt. I tillegg leverer de en rapport fire ganger i året som tar for seg blant annet prognose for hvordan de tror rentene kommer til å utvikle seg. Det er fra den nyeste rapporten vi henter prognosetallene fra.

Hvor henter dere lønnsutvikling og matvareprisutvikling fra?

Tall for lønnsutviklingen hentes også fra pengepolitisk rapport levert av Norges bank, og blir dermed også oppdatert fire ganger i året. Konsumprisindeksen (KPI) for matvarer og alkoholfri drikke hentes fra SSB. Disse tallene oppdateres den 10. hver måned.