Magasin med skarpeskudd

VÅPEN LEVERES INN: Bildet er fra 2017. Dette er ett av våpnene som ble innlevert av FARC.

Foto: Raul Arboleda / AFP

Han var kriger – nå frykter han freden er en bløff

Inne i jungelen forsøker tidligere geriljakrigere å bygge seg et nytt liv. I horisonten truer et presidentvalg den skjøre freden.

Noen er drept i natt.

Terrengbiler, lastebiler og vanlige personbiler haster forbi og kaster opp sandstøv fra grusveien. Hanene galer etter tur. Alle de provisoriske husene har minst en hane til å vokte over høneflokken.

Vi er i Colombias skoger. Denne aprildagen har NRK avtalt å møte landsbyens leder. Han har foreløpig ikke vist seg. Sirissene har stilnet etter at nattemørket ble erstattet med dagslys.

Flere av landsbyboerne haster bort til et av husene i landsbyen. Det er dit alle bilene har kjørt. Det er kalt inn til hastemøte.

– Møtet med deg må utsettes, sier en av kvinnene i den blivende landsbyen, før hun skynder seg til møtet.

Det blir folketomt. Noen er igjen. De jobber. Det finnes nesten ingen ferdige hus i landsbyen. Disse er under bygging. En mann går ned til elven for å vaske klærne sine.

Dagen etter kommer Ruben Cano.

– Beklager at jeg ikke kunne møte deg i går. Det skjedde noe i natt som krevde at vi snakket om veien videre, sier Cano.

Det kommer fram at han fikk en telefon natten før. To av Canos kompanjonger ble drept i et område ikke langt herfra. Begge var tidligere FARC geriljakrigere.

Drap er ikke uvanlig i Colombia. Cano virker nesten uaffisert. Nesten.

Vi har alltid ønsket oss en fredelig løsning på den væpnede konflikten. Løsningen til å få ende på en krig har aldri vært enda mer krig.

Ruben Cano

Selv om det er færre drap nå. Færre etter at den skjøre fredsavtalen mellom den colombianske regjeringen og den største geriljagruppen FARC ble signert.

I 32 år kjempet han med våpen. Ruben Cano. Med troen på at en dag, en dag, vil landet hans være et land der rettferdighet seirer.

Nå har han levert inn våpnene. Han er eks-geriljakriger.

En 50 år lang krig er over. Men kampen for en verdig fremtid har knapt begynt.

– Vi er tidligere fightere. Eller det stemmer ikke helt. Vi er fortsatt fightere. Men vi er eks-geriljakrigere. Nå er vi avvæpnede fightere som kjemper for fred. Fordi vi tror på at Colombia skal komme seirende ut av dette, sier Ruben Cano.

Han sitter under taket til det som en gang skal bli et hus. Ved siden av seg på det som en gang skal bli gulvet til huset slapper hans to pitbuller av. Tungene henger ut av munnene.

Det er varmt, et sted mellom 35 og 40 grader. Han tar seg en slurk av en iskald sitronlimonade. Den høye luftfuktigheten gjør at duften av sitron blander seg fint med den grønne lukten fra trærne.

Cano er valgt ut til å lede i landsbyen. Eller det kan knapt kalles en landsby. Iallfall ikke ennå. Hit har rundt 100 personer med tilknytning til FARC kommet for å bygge og bo.

FARC (Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia) var Colombias revolusjonære væpnede styrker. Her er både eksgerilja, deres koner, menn og barn. I tillegg til andre som trodde og fortsatt tror på det FARC stod for.

Landsbyen bygges for hånd

De rundt 100 som har flyttet hit mistet tålmodigheten med å vente på at regjeringen skulle oppfylle fredsavtalen. Derfor har de med egne penger kjøpt opp land fra en privatperson. Ingen hus er ferdige. Nesten alt gjøres for hånd. – Det viktigste har vært å sette opp tak til alle. Det gjør vi i fellesskap, sier Cano.

Det er snart to år siden fredsavtalen mellom FARC og den colombianske regjeringen ble signert.

Det var FARC som tok initiativet til fredsforhandlingene.

– Vi har ingen våpen her. Eller vi har macheter til å jobbe med, og så har vi en motorsag på deling, sier han med et vennlig smil.

Cano har mistet tålmodigheten med regjeringen. Han frykter at presidentvalget skal velte hele freden. Men han er overbevist om at væpnet konflikt ikke er løsningen. Han vil tilbake til samfunnet og har tatt skjebnen i egne hender.

– Mer vold vil ikke løse elendigheten i landet vårt. Snarere tvert imot så fører den bare til mer elendighet. Derfor har vi alltid vært åpne for dialog om fred, sier Cano.

Væpnet krig om landområder

FARC ble dannet i 1964. Den venstreorienterte geriljaen var i krig med den colombianske regjeringen frem til 2016. Konflikten har dreid seg om hvem som har lov til å eie og drifte jord. FARC har bestått av bønder og andre som mener den colombianske politikken har drevet de til fattigdom.

Luz måtte flykte fra narkoliga

Colombia er et av landene i verden med flest internt fordrevne flyktninger. Av 48 millioner colombianere er seks millioner på flukt i eget land, ifølge FN.

Landsbyen består også av flyktninger. Hit har de kommet i håp om å slippe å flykte mer.

Ingen av dem er herfra.

De har tatt med seg det de hadde for hånden omtrent. Mange har bare noen få klesskift, og det mest nødvendige man trenger for å lage seg et godt måltid.

Ei av de heter Luz. Hun var sivilleder i landsbyen der hun bodde.

Luz er i gang med å mate kyllingene som springer rundt. Skjønt, først fikk de kjeft. Kyllingene hadde nemlig sneket seg inn på soverommet og bæsjet mens de gikk rundt på gulvet. Det er strengt forbudt sier Luz.

Det er ikke lenge siden hun flyttet hit. Huset hennes er så vidt påbegynt. Foreløpig har hun et stort plasttelt med tregulv som fungerer som soverom.

En natt måtte Luz rømme. Hun fikk beskjed om at noen var på vei for å drepe henne. De hadde allerede tatt livet av en av de lokale lederne i nærområdet der hun bodde.

– Jeg måtte forlate alt. Huset mitt. Dyrene mine. Tingene mine. Jeg hadde så vidt tid til å ta med meg det mest nødvendige, forteller hun.

De som truet henne var paramilitære som tilhører en narkoliga, ifølge henne selv.

Kvinner i jungelen

MÅTTE RØMME: Luz (med ryggen til) frykter at de paramilitære vil bli modigere dersom Duque blir valgt til president.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Etter å ha holdt seg i skjul en god stund åpnet det seg en ny mulighet. En ny start et annet sted. Nemlig her.

I landsbyen som foreløpig ikke har noe navn.

– Vi kom hit for vi kunne ikke vente på regjeringen lenger. Lysten til å jobbe og troen på en ny måte å kjempe for freden på drev oss hit. Det var ikke engang vei hit da vi kom. Den har vi gravd fram selv, forteller Cano.

Presidentvalget som kan velte freden

President Juan Manuel Santos går straks av. Han ble valgt i 2010, og var rask til å svare på FARCs invitasjon til dialog. Fredsprosessen begynte i det små.

– Jeg var skeptisk, sier Ruben Cano.

– Nå ser jeg at det var med god grunn, legger han til.

Det er valg i Colombia. Det står mellom to kandidater. Iván Duque Márquez og Gustavo Petro.

Presidentkandidat Ivan Duque

KANDIDAT 1: Iván Duque er medlem av det konservative partiet til tidligere president Alvaro Uribe, som var sterkt imot fredsavtalen. Han har uttalt at dersom han blir president vil han endre på fredsavtalen, som han mener er altfor fordelaktig for FARC. Valgdagen er 17. juni.

Foto: Luis Acosta / AFP

Et skjebnesvangert valg for den skjøre freden. Duque har uttalt at han er imot fredsavtalen. En fredsavtale som går svært tregt. Mens Petro har uttalt at han vil arbeide videre med fredsavtalen.

– Hvilke konkrete tiltak i fredsavtalen har regjeringen oppfylt så langt? Ingen! Hva skjer når presidenten ikke lenger er den samme som skrev under avtalen?

Spør Cano retorisk. Det er tydelig hva han mener om landets politiske elite.

Colombian presidential candidate Gustavo Petro speaks to supporters after polls closed in Bogota

KANDIDAT 2: Presidentkandidat Gustavo Petro har vært medlem av den for lengst oppløste geriljagruppa M-19 og var en populær borgermester i hovedstaden Bogotá. Han kan bli Colombias første president fra venstresiden.

Foto: Henry Romero / Reuters

– Regjeringen har blant annet forpliktet seg til en boligplan. Regjeringen har også forpliktet seg til prosjekter som skal åpne for produktivitet. Det er ingen områder som har det i dag. Ingen.

Tidligere meningsmålinger har vist at det er Duque som har bredest støtte. Han fikk også flest stemmer i første omgangen av valget, med 39,1 prosent av stemmene. Petro fikk 25,1 prosent.

– Duque er nikkedukka til Uribe. Uribe var aldri interessert i fred. Nå ser det jo ut som at det er han som blir president. Spørsmålet om fred i Colombia resulterer i en fiasko, spår Ruben Cano.

Siden fredsavtalen ble undertegnet har over 50 av FARCs tidligere medlemmer blitt drept. Det er ikke unikt for FARC.

Uenighet

Folk i Colombia er splittet når det kommer til fredsavtalen. Mange mener den har vært for snill med FARC, som skal ha stått bak kidnappinger og ført til at vanlige mennesker har måttet flykte fra sine hjem. Det samme skal regjeringsstyrker ha gjort under borgerkrigen. Så og si alle våpen skal ha blitt innlevert. Men det finnes de som har brutt ut til andre geriljagrupper.

Norge bekymret for tregheten

I april besøkte statsminister Erna Solberg Colombia og president Santos. Under besøket berømmet statsministeren president Santos for det arbeidet han har lagt ned i fredsprosessen, men uttrykte samtidig bekymring for at gjennomføringen av fredsavtalen går for sakte.

Norge bidrar til fredsarbeidet i Colombia på flere måter. Blant annet økonomisk støtte til prosjekter innen utdanning, helse, minerydding og likestilling. Men også til skogbevaring og produktive prosjekter. Mye av dette gjennomføres i samarbeid med norske NGOer som arbeider i Colombia og gjennom samarbeid med FN-systemet.

Solberg og Santos i Amazonas

ERNA PÅ BESØK: Statsminister Erna Solberg sammen med Colombias president Juan Manuel Santos. Norge er blant engasjert i å beskytte regnskogen i Colombia. Colombia er det tredje største Amazonas-landet.

Foto: Anders Tvegård / NRK

– Colombia er et endret land etter at fredsavtalen med FARC ble undertegnet. Drapsraten i Colombia var i fjor den laveste på 42 år, sier Anne Heidi Kvalsøren, som er spesialrepresentant for fredsprosessen i Colombia i Utenriksdepartementet.

For at det skal bli en varig fred i Colombia, mener Kvalsøren det er viktig å sikre at fredsavtalen blir gjennomført.

– For å få dette til må de tidligere FARC-soldatene reintegreres i samfunnet. Ofrene må få vite sannheten om hva som skjedde med deres kjære under konflikten. Og reformer for å gjøre noe med årsakene til at konflikten oppstod bør gjennomføres, sier hun.

FILE PHOTO: A dog walks past a police officer during a protest against the construction of a military base and the presence of FARC rebels, in the municipality of Toribio

ETTERLENGTET FRED: Denne hunden har skriften: «Fred Ja».

Foto: Jaime Saldarriaga / Reuters

Økningen i drapene av menneskerettighetsforkjempere og lokale ledere er noe som bekymrer Norge.

– President Santos erkjente i møtet med statsministeren i april at situasjonen er alvorlig. Colombianske myndigheter har iverksatt tiltak rundt sikkerheten til aktivister, og riksadvokaten prioriterer etterforskning av denne type drap, noe vi håper vil gi resultater.

TIl tross for spådommene om valget i Colombia så tror Kvalsøren at også Colombias neste president vil ønske å fortsette å jobbe for et Colombia uten voldelig konflikt.

Colombias ambassade i Norge har ikke svart på NRKs henvendelser i forbindelse med denne saken.

Livsnerven

Den krystallklare elven er livsnerven i landsbyen. Det er der innbyggerne får drikkevann fra. De håper at elven som kommer fra jungelen skal trekke til seg turister.

– De ordene jeg sier nå kan få meg drept eller utvist

Ruben Cano er ikke like optimistisk. Han vifter bort en hane som galer bare en meter unna.

Hva er grunnen til at regjeringen ikke har oppfylt fredsavtalen så langt?

– De ordene jeg sier nå kan få meg drept eller utvist. Regjeringen er ikke interessert i fred i landet. Det er ikke de som må ofre eller risikere noe. Gerilja, soldat, politi, paramilitær, de er alle unger av fattige. Det er de fattige som blir drept i krig. Dersom det er krig i landet får oligarkiet fred til å gjøre som de vil. De tilhører gruppen som man kan kalle de korrupte. Det er de som tjener på at det er vold i landet.

Tidligere FARC-kriger jobber med spade på vei

GRAVER UT VEI: En av de tidligere geriljakrigerne fikser på veien.

Foto: Privat

Cano viser til en av de siste hendelsene i Colombia. Der guvernør Edwin Besaile av Córdoba svindlet til seg 90 milliarder colombianske pesos (over 250 millioner kroner journ.anm.). Det mistenkes at det var narkopenger involvert. Besaile var pekt ut til å være en av hovedmennene til å bekjempe korrupsjon.

– Så langt har han betalt tilbake kun 4 av de 90 milliardene og han slipper unna med fire år i fengsel. Ja, det er narkotika i Colombia. Hvorfor? Fordi de korrupte tjener penger på det, og dermed blir det ikke gjort noe med, mener Cano.

Hønemor med kyllinger spiser ris fra bakken med klær til tørk i bakgrunnen

EGG OG KYLLING: Alle husstandene har høns og dermed friske egg til frokost. I tillegg driver de med kyllingproduksjon.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Ruben Cano er bautaen i landsbyen. På T-skjorten sin har han bilde av FARCs grunnlegger Manuel Marulanda Vélez. Han tar seg tid til å hilse på og snakke med alle som passerer.

De stoler på han.

Dersom det samme skulle skje med ham som med kompanjongene fra natten før er det ikke godt å si om landsbyen vil klare seg.

For når lokale ledere blir drept blir også motoren i småsamfunnene kvalt.

– Jeg er ikke redd. Vi er opptatte med å jobbe. Flytte stein og starte opp prosjekter med matproduksjon. For både å selge og spise selv. Alt skal være så økologisk som mulig. Vi har ikke tid til å være redde, vi er for opptatte med å overleve og utvikle oss.

En av pitbullene leker med en valp. De respekterer hverandre og biter ikke for hardt. Cano snakker om en drøm for et fredfylt Colombia.

– Et land som bryr seg om sine colombianere. Som tar vare på sine vakre landområder og bønder. Der korrupsjonen er minimal og våre politikere tenker på Colombias beste i stedet for sine egne lommers beste. Der rettferdighet og ikke urettferdighet råder. Colombia er et rikt land, men svært usikker på seg selv.

Den andre pitbullen våkner i det han skal til å gå. De rusler rolig etter han. Valpen hakk i hæl.

Men det er ikke bare pitbullene som følger han. Ofte blir Cano sett i følge med velstelte menn med skjorter og sorte bukser. De er sikkerhetsvakter han har måttet skaffe seg. Det sies at også Ruben Cano har mottatt trusler.

Følgesvenner

Cano har to trofaste følgesvenner. Her ligger en av pitbullene hans og slapper mellom to vifter av mens matfar snakker med NRK. Hundene er alltid med når landsbylederen er ute og beveger seg.

Nytt liv

Før de flyttet hit bodde de tidligere FARC-medlemmene i et såkalt ETCR område. ETCR områder er områder som regjeringen har bestemt skal være områder for normalisering av tidligere geriljaer. Det vil si at de skal bo og leve der. Problemet var at ETCR-området som de tidligere FARC-medlemmene som nå har flyttet hit var i en nasjonalpark, i tillegg bodde det urfolk der. Så de valgte å gå sammen om å kjøpe området der de nå bygger landsby, som NRK besøkte. Bildet er tatt før det var satt opp tak, da hadde de kun provisoriske telt å bo i.

På den gamle måten

Landsbyen bygges opp på den gamle måten. Denne kvinnen har fylt sand i sekken ved elven. Sanden skal være gulv i huset hennes. Trærne som ble hugget ned for å få boplass brukes til å bygge boligene.

I samme provins som Medellin

Landsbyen ligger i samme provins som Medellin, en av Colombias største byer. Tidligere var byen mest kjent som hjembyen til narkobaronen Pablo Escobar. Nå kommer det flere og flere turister hit.

Nær naturen

Disse to kvinnene samler elveplanter som de skal omplante. De ønsker seg et mest mulig økologisk landbruk.

Stein må flyttes for å få plass til produksjon

Mye av arbeidet i den nye landsbyen går ut på å rydde bort stein. Kanskje prøver kattungen å hjelpe til?

Utvilker oppdrett

Denne mannen aler opp fisk som skal i egne oppdrettsbasseng.

Lovlig men likevel ulovlig

Ruben Cano forteller at de har kjøpt området lovlig. Likevel er det ulovlig for dem å bo på samme sted. Regjeringen mener at de tidligere FARC-medlemmene skal tilbake inn i samfunnet, men det må de gjøre alene. Ikke sammen.