Lær argentinsk dollargjemsel

Da den argentinske kjæresten min fortalte at han hadde gjemt en bunke dollar i airconditionanlegget, ble jeg mildt sagt bekymret.

Men vi bor i 10. etasje, begynte jeg, og så for meg hundrevis av flyvende dollarsedler over de grønne hageflekkene langt der nede.

Anlegget er gammelt, og boksen sitter tross alt på utsiden av veggen, hva om den er rusten og det sakte dannes et hull?

Eller hva om den bare faller ned?

Gjemmeleken

Jeg kjenner til noen av historiene. En svigermor som plutselig døde av hjerteinfarkt og ingen i familien som visste hvilken vegg hun hadde gjemt sparepengene sine i. Et barnebarn som fant 100 000 dollar i en skoeske i den avdøde bestefarens klesskap.

Onkelen som gjemmer dollarsedler inne i vanntanken på toalettet.

Men airconditionanlegget?

Kjæresten min gikk ut av stua, og kom raskt tilbake med en skrutrekker. Han skrudde nøysomt opp lokket på anlegget og trakk ut plastposen med en god bunke dollar.

Nei da, forsikret han, dette er et godt gjemmested.

Dollar i madrassen

Kjæresten min er ikke alene. I fjor gjemte argentinerne til sammen 249,5 milliarder dollar under «madrassene sine», ifølge tall fra INDEC, som er landets statistikkbyrå. Banken er ikke et trygt alternativ, har de lært.

Krisene kommer jevnlig tilbake uten unntak, og ved den forrige i 2001 sperret mørke gitterdører foran inngangene til bankene.

Statskassen var tom og folks sparepenger forsvant på et blunk.

I dag, over 20 år senere, er det en ny økonomisk krise. Til tross for at bankene tilbyr fysiske safer i godt beskyttede hvelv, tør ikke mange argentinerne annet enn å gjemme verdier hjemme.

De som har penger har i tillegg nok av bankkontoer i utlandet.

Tosifret inflasjon siden 40-tallet

Jaget etter dollarene har sin forklaring i den elendige argentinske pesoen. Ingen kan riktig huske hvilket tiår det startet, men de siste åtte årene har inflasjonen ligget på rundt 30 prosent i året.

Det var ille nok det, helt til Argentina tok opp verdenshistoriens største lån i Det internasjonale pengefondet.

Det ble pandemi, krig i Ukraina, og så rammet en av århundrets verste tørker det argentinske jordbruket.

Ingen har tillit til pesoen, ingen har tillit til Argentina og argentinerne har verken tillit til hverandre eller politikerne sine.

Til nyttår skal den årlige inflasjonen nå 181 prosent eller mer, ifølge analytikere, og regjeringen bestiller stadig lass av nytrykte sedler.

Har du plass i garasjen, vil det være bedre å kjøpe murstein enn å la pesoen ligge i lommeboka.

Mangel på essensielle varer

Det heftige verditapet fører til hyppig veksling fra pesos til dollar for de som kan spare. Boligdrømmen realiseres for eksempel bare i dollar. Men argentinere får ikke kjøpt dollar som de vil i banken.

Det er restriksjoner.

Landets valutareserver, i dollar, er på kriselave nivåer. Så lave er nivåene at importerte produkter, som må betales i dollar, tidvis blir borte. Som da det var bilhjulmangel i januar, kaffebønnehamstring i vår eller sveisedel-bekymring i sommer.

I forrige uke var det bensinkrise med timelange køer for å fylle litt i tanken.

På sykehusene er det nesten ikke igjen kontrastvæske om dagen, og november er absolutt ikke måneden for å få hjerteinfarkt eller slag.

Det er alvorlig mangel på medisinsk utstyr til behandling.

Den mest verdifulle seddelen er 2000 pesos, som både kan tilsvare to eller seks dollar. Eller noe imellom hvis du vil.

Den mystiske blådollarkursen

For hold deg fast nå. Det har seg slik at det finnes minst 13 forskjellige dollarkurser i landet.

Du har den offisielle selvsagt, den som er satt av staten og som bankene må følge. Den er mest brukt i internasjonal handel og du får kjøpt 365 pesos for én dollar.

Deretter har du blådollarkursen, som hopper høyt og lavt.

Den er alltid et samtaleemne og oppslag i avisen.

De som utfører vekslingen av denne kursen kalles «arbolitos», eller småtrær på norsk, og kontorene deres har fått navnet «huler». Teknisk sett er de ulovlige, men staten tillater det likevel.

I skrivende stund får du 850 pesos for én dollar, selv om den var oppe i 1050 i forrige uke.

Og så har du Qatar-dollaren, som ble innført for argentinere som brukte bankkortene sine under fotball-VM i samme land.

Coldplay-dollaren er for musikkbransjen og sojadollaren er naturlig nok for sojaprodusenter.

Du har framtidsdollaren, luksusdollaren og den solidariske dollarvarianten.

Vekslekontor under dekke av lampesalg

Da jeg først besøkte Argentina for flere år siden, var beskjeden klar: Ta med deg dollar i bagasjen. Mange turister gjør ofte det, hvis ikke risikerer de å få lite pesos for kronene i minibanken.

Den gang møtte jeg opp på et kontor i sentrum. Oppe i åttende etasje, bak døren til høyre var vekslekontoret nøysomt innredet. Hvitmalte vegger, en pult og en seddel-tellemaskin.

Pesoene gled gjennom maskinen før de forsvant ned i lommen min. Mannen bak pulten tok imot dollarene.

Jeg kjenner også til en spesiell lampebutikk.

Hvordan lampesalget går, vet jeg sannelig ikke, for det virker som om hovedgeskjeften til eieren er dollarveksling.

Lettere er det å få en «Juan» til å komme hjem til deg på moped. Kjørende «arbolitos» har pengebelter under T-skjorten rundt magen.

Men det er også massevis av åpne vekslekontorer med «arbolitos», småtrær, som roper inn turister i byens handlegate. I denne finansdelen av byen kjører de gule pengetransportbilene nærmest i skytteltrafikk.

Sedlene telles og omfordeles.

Ingen vet hva de er verdt i morgen.

Styringsrenta ligger på 133 prosent. Det er et eget marked for spekulanter som veksler store summer på riktig sted til riktig tid.

Argentinas «Trump» kan vinne presidentvalget

Neste søndag skal argentinerne velge en ny president. Den høyrepopulistiske «rockestjernen» og økonomen Javier Milei er favoritt.

Noe av populariteten kan forklares med at argentinerne har sett seg lei av inflasjon, parallelle valutamarkeder og økonomisk krise.

Dessuten er Milei ofte sint, ufin og hissig. Det skulle bare mangle, mener mange argentinere, som også er frustrerte over krisedårlig økonomi.

Milei vil stoppe inflasjonen ved å bytte ut pesoen med dollar, kutte hardt i statens utgifter og legge ned Sentralbanken.

Men det kan bli vanskelig å kjøpe inn dollar til alle når statskassen er tom.

Over 40 prosent fattige

I et land rikt på naturlige ressurser med alt fra kyr, jordbruk, mineraler og gass, regnes seks av ti barn som fattige. 40,1 prosent av landets befolkning lever i fattigdom i det som en gang var blant verdens mest velstående land.

Mileis motkandidat er den sittende finansministeren Sergio Massa fra peronist-koalisjonen til sentrum-venstre.

Den tresifrede inflasjonen skjer på hans vakt, og det har ikke akkurat gjort ham veldig populær.

«Argentina er aldri kjedelig»

Uansett hvem som vinner vil det bli vanskelig å unngå at prisen på brød snart vil bikke 3000 pesos.

«Argentina er aldri kjedelig», sier ofte argentinere til meg og legger til at dette er «galskapens land».

For å bo her må man være «pillo», eller lur som en rev.

Som nordmann prøver jeg så godt jeg kan å følge med. I det minste har vi fjernet dollarene fra airconditionanlegget før dette publiseres. Men det har mest å gjøre med en flaggermusfamilie som slo seg ned i nærheten.

Det er uansett snart sommer, og anlegget skal ikke brukes til annet enn avkjøling.

Tips til gode gjemmesteder mottas med takk.