Hopp til innhold

Vil lære av samisk reindrift i sør

Tamrein og samekulturen var viktig på Hardangervidda. Nå skal erfaringer og kunnskap samles.

Bilde

SAMISK: 55 år etter at den siste tamreinflokken på Hardangervidda ble borte, starter Norsk Villreinsenter Sør et stort prosjekt for å samle kunnskap og erfaringer fra samenes tamreindrift sør i Norge.

Foto: Svein Hjelmeset

Bilde

Marianne Singsaas.

Foto: Norsk Villreinsenter

– Få vet i dag er at det i flere hundre år faktisk var en omfattende tamreindrift i regionen som i dag er ett av kjerneområdene for norsk villreinforvaltning, sier Marianne Singsaas til

Nationen.

Omfattende

Singsaas er leder av Norsk Villreinsenter Sør i Tinn kommune i Telemark og et nytt prosjekt om tamreindrift og samisk påvirkning på Hardangervidda.

Fra rundt 1780 til 1957 var det omfattende tamreindrift på Hardangervidda.

I dag er Hardangervidda Norges største og viktigste område for villrein.

– Kunnskapen knyttet til tamreindrifta og det samiske på Hardangervidda har i stor grad blitt underkommunisert her sør, sier Singsaas til Nationen.

Sør-Norges rikeste same

Samiske familier tok for over hundre år siden med seg tusenvis av tamrein fra Midt-Norge til et nytt liv på Hardangervidda..

– Vi skal ikke så langt tilbake i tid før tamreinen spilte en vesentlig rolle i mange av bygdene rundt vidda, sier forfatter Kjell Bitustøyl fra Rauland, som denne uken utgir boken «Reinen på Hardangervidda –natur og kultur».

John Thomassen (født 1820) og kona hans Margrete Nilsdatter (født 1834) krysset Hardangervidda med 4.000 rein fra Trøndelag på slutten av 1800-tallet, skriver Nationen, som omtaler Thomassen som Sør-Norges rikeste same.

Fjellkulturen knyttet til Hardangervidda og tilstøtende fjellområder - tamreindrift og samisk påvirkning er navnet på nye prosjektet som har mottatt støtte fra Sametinget, Statens Naturoppsyn (SNO) og Norsk Villreinsenter Sør.

Korte nyheter

  • Dielddanuoris ođđa sátnejođiheaddji

    Vuosaárgga váljejuvvui sápmelaš Dielddanuori sátnejođiheaddjin njealjji mánnui, Dielddanuoris Mátta-Romssas, go sátne­jođiheaddjii ii sáhte doaibmat sátnejođiheaddjin go seammás lea fága­ovddas­vástideaddjiin el-fidnodagas.

    Dielddanuori sátne­jođiheaddji Robin Ridderseth lea miesse­mánu 6. beaivves gitta čakčamánu 4. beaivve rádjai sátne­jođiheaddji ámmáha virgelobis. Duogáš dása lea go El bearrái­geahčču ii dohkket ahte son ollesáigge bárggus sátne­jođiheaddji, seammás go son lea fága ovddas­vástideaddji elektrihkkár­fitnodagas.

    Ridderseth lohká iežaset dál ohcat earáid fága­ovddas­vástideaddji bargui, muhto lohká váttisin gávdnat olbmuid dákkár bargui.

    Gielddaid oktasašlihttu, KS lea maid geahčadeamen rihkku go El-bearráigeahčču mearrádus olbmoš­vuoigat­vuođaid go Ridderseth ii beasa doaibmat sátne­jođiheaddjiin.

    Máŋŋebárgga rájes doaibmá Odd-Are Hansen sátne­jođiheaddjin. Son ii loga politihkka rievdat, muhto son áigu atnit erenomážit sámi áššiid čálmmis.

    Robin Ridderseth, Odd-Are Hansen
    Foto: Mathis Eira / NRK
  • UiT får 30 mill. til nytt forskningssenter

    Universitetet i Tromsø, UiT Norges arktiske universitet, har fått 30 millioner kroner fra Forskningsrådet til et nytt forskningssenter.

    Det skal fremme god livskvalitet og styrke trivsel, myndiggjøring og tilhørighet for utsatte barn og unge i nord, opplsyser UiT i en pressemelding.

    Senteret Arctic Research Centre for Children and Youth at Risk skal etableres og ledes av Institutt for barnevern og sosialt arbeid på HSL-fakultetet.

    – Vi skal forske på hva som kan øke utsatte barn og unges følelse av å bli verdsatt i hverdagen, forteller prosjektleder og professor Rita Sørly.

  • Gjenoppretter samisk forening etter 20 år

    Sámi Sosialbargiid Searvi / Samisk sosialarbeider forening ble opprettet i 1984 og i år har foreningen 40 års jubileum.

    I år har fire samiske sosialarbeidere tatt initiativ til å gjenopprette foreningen som har vært inaktiv i 20 år. Målet i år er å arrangere et jubileumsseminar og årsmøte i Alta 5. og 6. september, skriver foreningen i en pressemelding. De har fått tilskudd fra både Sametinget og Fellesorganisasjonen for sosialarbeidere.

    Leder og initiativtaker for interimsstyret, Roy-Arne Varsi, håper at Sámi Sosialbargiid Searvi kan bli et felles talerør for samiske sosialarbeidere, undervisere og forskere som arbeider med samiske- og urfolksrelatert tematikk.

    Roy-Arne Varsi
    Foto: Privat