Hopp til innhold

Vil ha Indre Salten storkommune

Et stort flertall av Tysfjords befolkning ønsker å dele kommunen. Men Tysfjord Senterparti vil heller at hele kommunen blir en del av Indre Salten storkommune.

Leif Harald Olsen og Indre Salten
Foto: Sander Andersen / Simon Piera Paulsen / NRK

– Storkommunen kan da bestå av Tysfjord, Hamarøy, Steigen, Sørfold, Fauske og Saltdal.

Dette sier Senterpartiets representant i Tysfjord kommunestyre, Leif Harald Olsen, til NRK etter et folkemøte i går om kommunereformen i Nord-Salten.

Han mener at disse samlet vil bli en økonomisk sterk kommune.

– Indre Salten kommune vil da være rik på vannkraft og mineralressurser, og det vil være en styrke for en storkommune i Indre Salten.

Olsen ser for seg Fauske som kommunesenter i Indre Salten.

– For oss som bor på Storjord i Tysfjord kan kommunesenteret gjerne ligge i Fauske. For det tar nesten like lang tid å dra dit som til Kjøpsvik.

Hele Tysfjord

Olsen ønsker å ha Tysfjords nordside, som består av kommunesenteret Kjøpsvik med inn i Indre Salten storkommune.

– For da vil de beholde en del av de tingene de har i dag, som for eksempel sykehjem. De vil kunne beholde en del kommunale funksjoner.

– Men vil ikke befolkningen i Kjøpsvik, på Tysfjords nordside, synes at det blir tungvint med kommunesenter i Fauske?

– Det kan hende at de vil synes det på samme måte som vi opplever det i dag. Men hvis Kjøpsvik skal berge og beholde noen av de kommunale tjenestene i fremtiden så må de tilhøre en kommune sørover. Dersom de går nordover, så er jeg redd for at det ikke blir noe igjen i Kjøpsvik. Alt kan bli flyttet derfra.

Leif Harald Olsen ser ingen nytte av å beholde dagens kommunegrense og har heller ikke kommunedeling som førsteprioritet.

– Primært har vi ikke sagt at vi vil dele kommunen. Men det får Tysfjords befolkning si sin mening om, og vi skal bøye oss for flertallet.

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohccit oahpaheaddjeohppui - eanebut háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohcamušain.

    Dan čájehit Oktasašsisaváldin-logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektedieđa ja medisiidna leat ain dat bivnnuheamos oahput.

    Ohccit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohcciidlohku oahpaheaddjeohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.