Hopp til innhold

Veteran og nykommer gleder seg

Ann-Mari Thomassen er en av veteranene i NSR. Hun satser på en ny periode på Sametinget. Fra nabokretsen kan hun få med seg en nykommer.

Ann-Mari Thomassen

Ann-Mari Thomassen ble valgt inn på Sametinget i 2001.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Det var slett ikke i mine tanker da jeg tok fatt på min første periode at jeg skulle kunne komme til å bli veteran på Sametinget. Jeg motiveres av tillitserklæringene og det engasjementet som folk i kretsen og utenfor kretsen for å få meg til å ta gjenvalg, sier Thomassen til NRK.

Hun ble valgt inn på Sametinget i 2001. Kommer hun inn på nytt etter høstens valg, blir dette hennes tredje periode.

Toppkandidaten trekker fram de samiske institusjonene som viktige for samisk bosetting i de samiske bygdene.

– Disse vil vi i NSR styrke økonomisk ved å gi dem mere penger ved å øke grunntilskuddene. Det medfører flere hender i arbeid, sier hun.

48-åringen topper NSR-lista i valgkrets 5 - Vesthavet .

– Å styrke de samiske institusjonene medfører også til oppbygging av nødvendig samisk infrastruktur for å rekruttere ungdommene våre hjem igjen og for å legge til rette for at voksne samer flytter tilbake. Det må være arbeidsmuligheter for både mor og far hvis det skal være attraktivt å slå seg ned i bygda. Vi må lage forskjellige pakkeløsninger som må være på plass for å få ungdom og familier til å slå seg ned i de samiske områdene våre, sier Ann-Mari Thomassen til NRK.

Her er hele NSR-lista i valgkrets 5 .

Vil ha et inkluderende samfunn

Thomas Åhrén ble nominert som 1. kandidat på NSRs liste i Sørsamisk valgkrets.

Åhrén forteller at han alltid har hatt sterk interesse for samfunnspolitikken. 47-åringen er teknisk sjef i Namdalseid kommune i Nord-Trøndelag.

Han er født og oppvokst på svensk side. I 2008 flyttet han til Norge. Nå gleder han seg til å jobbe politisk.

– Et av de viktigste sakene for meg blir å jobbe for et inkluderende samfunn; også et inkluderende samisk samfunn. Det betyr at alle samer skal få plass i et slikt samfunn, sier han til NRK.

– Utfordring

For det sørsamiske området er næringsvirksomhet og situasjonen for språket de to feltene som Åhrén kommer til å ha fokus på.

Jarle Jonassen har vært sametingsrepresentant siden starten i 1989. Han er en av NSR-veteranene som nå trer ut av Sametinget . Nå kan en ny mann overta.

– Det kommer til å bli litt av en utfordring; en spennende utfordring. Han er godt kjent med hvordan arbeidet har foregått på Sametinget. Jarle sitter inne med en enorm erfarenhet, sier Thomas Åhrén.

Han regner med å ha kontakt med sametingsveteranen som nå går av som representant og leder for møtelederskapet på Sametinget.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK