Hopp til innhold

Lucy (12): – Kult at vi får lære mer om samene

OSLO (NRK): De nye læreplanene skal sikre alle barn i Norge rett til grundigere opplæring om samisk kultur og samfunn.

Mikkel Eskil Mikkelsen og Lucy Smith Ulseth.

OKTA, GUOKTE: Med en samisktalende dukke håper sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen å gi en pangstart for opplæring i samisk språk og kultur. Elevrådsleder Lucy Smith Ulseth (12) lærer seg å telle litt på samisk.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen kom ikke tomhendt til Smestad skole i Oslo, der de nye læreplanen ble lansert mandag.

Med seg hadde han en samisktalende dukke, som han overrakte elevrådslederen Lucy Smith Ulseth.

– Så kult! Vi har samiske elever på skolen, og jeg gleder meg til å lære meg litt samisk selv, sier hun.

Smith Ulseth er også glad for å lære mer om samene. De nye læreplanene får gode skussmål av elevrådslederen.

– Jeg synes at de virker mer spennende, mer utfyllende.

Den offisielle lanseringen av nye læreplaner var det Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) som stod for.

Han hadde også invitert med Sametinget, for å fortelle om det samiske innholdet i læreplanene.

Jan Tore Sanner (H) presenterer de nye læreplanene

STINN BRAKKE: Det var tettpakket rundt sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) og Jan Tore Sanner (H) under pressekonferansen.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Stort fremskritt

Dette er noe av det som alle elever i Norge skal kunne når de er ferdig med grunnskolen:

  • Den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge
  • Samisk og norsk er likeverdige språk
  • Elever skal få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter.
  • Elever skal lære om fornorskning av samer
Mikkel Eskil Mikkelsen.

Mikkel Eskil Mikkelsen

Foto: Mette Ballovara / NRK

Også i læreplanen av 2006 var det et mål at elever skal lære om samisk kultur.

I de nye læreplanene er dette mye tydeligere, mener sametingsråden.

– Det er første gang at det i den overordnede delen av læreplanen er slike tydelige forventninger til samisk innhold i læreplanen, og at det er felles for nasjonal og samisk skole. Det er et stort fremskritt, sier Mikkelsen.

– Det samiske en del av fremtiden

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) mener det samiske perspektivet i de nye læreplanene er en viktig del av fremtiden.

Mange i det norske samfunnet vet fortsatt lite om samer.

Sanner kan likevel ikke love at de nye læreplanene kan fjerne denne kunnskapsmangelen helt.

Jan Tore Sanner snakker med 7. klasseelver

HIGH FIVE: Jan Tore Sanner møtte 7.-klassinger ved Smestad skole etter fremleggingen av nye læreplaner som trer i kraft fra 2020.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Om vi kan rette på alle mangler, det kan jeg ikke gi noen garantier på, sier Sanner, og fortsetter:

– Men både læreplanene og i den overordnede delen av læreplanen, hvor det store verdiløftet ligger, legges det godt til rette for at eleven får mer kunnskap om det samiske perspektivet og samenes historie, sier Sanner.

– Skal kunne snakke samisk

Det har lenge vært kjent at elever som leser samisk som andrespråk, i varierende grad ender opp som samisktalende når de er ferdig på skolen.

Dette er noe som Sametinget ønsker å rette opp i de nye læreplanene.

– Læreplanene i samisk som andrespråk har økt fokus på å faktisk lære seg samisk, ved at kommunikasjon er vektlagt som det viktigste i faget, sier Mikkelsen.

Det mangler fortsatt samiske læreplaner i fagene matematikk, kroppsøving og samisk for hørselshemmede. Dette er noe som Sametinget fortsatt vil følge opp.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.