Flere elever får samisk undervisning

Ny samisk statistikk viser at flere elever tar samisk fjernundervisning.

Samisk-undervisning

NY STATISTIKK: Ny statistikk viser at flere elever tar samisk fjernundervisning.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Mange av de elevene som har rett til opplæring i samisk, bor på steder der det ikke er tilgang på lærere med nødvendig kompetanse.

Den tolvte utgaven av «Samiske tall forteller» viser at flere elever i grunnskolen velger samisk, spesielt lule- og sørsamisk.

Samisk fjernundervisning har i løpet av de siste femten årene vokst fram som den mest brukte alternative opplæringsformen for elever som bor i områder der man ikke har tilgang på stedlige samisklærere.

Økt interesse

Tana sameskole tilbyr også fjernundervisning ved skolen og er en av skolene som har merket den økte interessen for samisk.

– Vi ser at det er en økning av elever på vår skole og i fjernundervisningen, forteller rektor Nilsen, og legger til at økningen ikke ser ut til å stoppe, sier rektor Berit Ranveig Nilsen.

Serverte suppe

FORNØYD: Rektor på Tana sameskole, Berit Ranveig Nilsen forteller at de har mange elever som får fjernundervisning fra de.

Foto: Marit Laila Anti

– Mange har tatt kontakt med oss om fjernundervisning etter skolestart.

Også fagleder for samisk og finsk i Tromsø kommune, Ina Beate Pentha mener dette kan være med på å gjøre den samiske opplæringen bedre.

– Jeg tror det blir spesielt viktig å inkludere alle de samiske språkene i prosessen.

Ina Beate Pentha sier også at Tromsø kommune opplever at flere ønsker å lære seg samisk.

Ina Beate Pentha

KOLLEKTIVT ANSVAR: Ina Beate Pentha mener at det fremover er viktig å jobbe med rekruttering av lærere.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi har jobbet strategisk med å få flere elever, og vi har lyktes med akkurat det.

– Bare de siste fem årene har elevtallet doblet seg.

Tilrettelegger bedre for samisk

Torkel Rasmussen er med i den faglige analysegruppen for samisk statistikk, og han tror økningen skyldes at flere skoler har blitt bedre til å tilby samisk og at samisk har blitt mer inkludert enn tidligere.

– Men det er viktig at skolene sørger for at samisk er et ordentlig fag på skolen, og ikke bare et ekstrafag.

Pentha er enig i at økningen er positiv, men at det er store utfordringer med å få nok samisklærere, spesielt lule- og sørsamisklærere.

– Vi er i en dårlig sirkel. Noe må gjøres.

– Jeg tror også vi må gjøre det samme med nordsamisk som det er gjort med lulesamisk språk, at samiskstudenter fristes med millionstipend på grunn av manglende samisklærere, mener Pentha.