– Gjør uendelig vondt å bli kalt plastikksame

Sterke historier fra samer strømmer inn til sannhetskommisjonen.

Flyttsamebarn i skolen, Karasjok januar 1950

FREMMEDSPRÅK: Bildet er fra internatskolen for flyttsamebarn i Karasjok. Barna følger med etter beste evne, selv om undervisningen foregår på fremmedspråket norsk. John Anders Anti står ved tavla og peker på ordene mens han leser. Lærerinnen heter Anna Mørk. Personene på bildet har ingen tilknytning til saken.

Foto: Sverre A. Børretzen / SCANPIX

«Mine oldeforeldre på farssiden måtte gi slipp på slektsnavnet da de ville kjøpe seg et stykke jord. I dag har vi et annet navn, et norsk ett. Du kan si at staten ikke bare tok språket vårt og mye av identiteten som er knyttet til den. De tok navnet vårt også».

Dette skriver Ruth Bech, en av mange samer som har sendt inn sin historie til Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Kommisjonen er satt sammen av Stortinget for å granske den uretten som ble begått mot samer, kvener og norskfinner gjennom fornorskningspolitikken, som startet allerede på 1850-tallet.

De tolv medlemmene i Sannhets- og forsoningskommisjonen

KOMMISJONEN: De tolv personene som er med i kommisjonen er utnevnt at Stortinget. Fra venstre bak: Liss-Ellen Ramstad, Håkon Hermanstrand, Ivar Bjørklund, Einar Niemi, Ketil Zachariassen, Per Oskar Kjølaas, Liv Inger Somby og Anna-Kaisa Raisanen. Foran fra venstre: Aslak Syse, Anne Kalstad Mikkelsen, Anne Julie Semb, Dagfinn Høybråten, Pia Lane, Marit Myrvol og Cathrine Baglo.

Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix

Bechs historie har satt preg på mange. Under fredagens åpne møte i Oslo, som var i regi av sannhetskommisjonen, var det samlet rundt 100 stykker.

Blant disse var Anette Ballari Nilsen. Hun er en av mange fornorskede samer. Familien er fra Tana og hun er oppvokst i Kautokeino. Her snakket alle samisk.

– Det var nesten litt flaut og jeg følte litt ansvar for at jeg ikke kunne samisk. Dette kommisjonsarbeidet kan være med på å ta ansvaret fra folk som har mistet språket og kulturen sin, sier Nilsen til NRK.

Anette Ballari Nilsen tilstede under sannhetskommisjonsmøte i Oslo

LYTTER: Anette Ballari Nilsen (bakerst i bildet) var én av rundt 100 stykker som møtte opp ved Litteraturhuset i Oslo for det åpne møtet.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

Låse opp lukkede rom

– Vi har fått inn rundt 60 historier, sier kommisjonens leder, Dagfinn Høybråten til NTB.

I et år har han jobbet med å kartlegge fornorskningspolitikken og konsekvens av den, sammen med elleve andre kommisjonsmedlemmer.

– En fellesnevner er at etnisk bakgrunn, kulturell bakgrunn og språk ofte er blitt forbundet med skam. Det gjør at identiteten ofte er blitt holdt skjult eller blitt fortiet, sier Høybråten.

– Det vi gjør når vi inviterer folk inn til å fortelle sin historie, er på mange måter å be dem om å låse opp lukkede rom.

Dagfinn Høybråten (KrF)

LEDER: Dagfinn Høybråten, skal granske fornorskingspolitikk og urett begått overfor samer, kvener og norskfinner.

Foto: Vidar Ruud / Vidar Ruud

Lei av å bli sett ned på

Bech er en av få personer som har fortalt om sin historie offentlig etter at den ble sendt inn til sannhetskommisjonen.

Hun forteller at fornorskningspolitikken har satt dype spor, som hun selv merker på kroppen den dag i dag. Et eksempel hun nevner er splittelse innad i den samiske befolkningen.

«Det gjør uendelig vondt mye av det som skjer nå: man kalles plastikksame, liksomsame og mobbes med jevne mellomrom. Ikke av nordmenn nå, men av samer som mener de er de ekte samene, fordi de slapp unna fornorskninga. Og oss som er samiske av slekt og blod – men som ikke kan språket, vi er ikke ekte», skriver Bech.

– Det føles sikkert fremmedgjørende å få slike ting slengt etter seg og det føles som et tap av identitet. Jeg har ikke personlig opplevd dette, sier Anette Ballari Nilsen om historien til Bech.

Høsten 2022 skal de legge fram en rapport om virkningene av fornorskningspolitikken og foreslå tiltak for videre forsoning.