Hopp til innhold

Vil vinne valget sammen

Et enstemmig landsmøte i NSR sa ja til samarbeid med Samefolkets Parti.

Silje Muotka og Birger Nymo
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Bare minutter etter at intensjonsavtalen var vedtatt, underskrev NSR-leder Silje Muotka og leder i Samefolkets Parti, Birger Nymo den endelige avtalen.

- Målet er å vinne sametingsvalget, sier en glad og fornøyd NSR-leder til NRK Sámi Radio.

HØR: - Må vise at vi kan samarbeide

Avtalen innebærer at det i de sju valgkretsene kan stilles samarbeidslister.

Landsmøtet i Samefolkets Parti/Sámeálbmot Bellodat (SáB) har allerede sagt ja til intensjonsavtalen for to uker siden. 14 delegater i SáB stemte for avtalen, mens elleve gikk imot.

- Kunne fortsatt i skyttergravene

Forholdet mellom SáB og NSR har i flere år vært anstrengt. NSR har ønsket tettere samarbeid, men i SáB har to fløyer kjempet mot hverandre.

- Tida er nå moden for å legge bak seg disse stridighetene, sa NSR-leder Silje Muota da hun la fram avtaleforslaget for landsmøtet.

- Vi hadde to valg: Fortsette å grave skyttergravene dypere eller starte byggingen av broer, sa SáB-leder Birger Nymo.

På landsmøtet var det få kritiske røster til samarbeidsavtalen. Leif Halonen fra Kautokeino spurte om Samefolkets Parti kunne avklare om motstanden i partiet bare var et skudd i lufta.

- Finnes det løse kanoner?

Leif Halonen

Leif Halonen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- På landsmøtet i SáB var det en som vrengte kofta si mot avtalen. Finnes det flere løse kanoner, spurte Halonen.

Birger Nymo forsikret at alle i partiet har godtatt vedtaket.

LES OGSÅ: Krever visepresidentplassen

I Karasjok har både NSR og Samefolkets Parti stilt hver sin liste. Her har begge listene fått inn hver sin representant.

På landsmøtet sa lederen i Karasjok Sameforening, Egil Utsi at de støtter avtalen.

- Ettersom det er klart at Aili Keskitalo fra NSR blir toppkandidaten, er det naturlig at SáB får den neste plassen, sa Utsi.

Norske Samers Riksforbund og Samefolkets Parti har brukt et helt år på å få til samarbeidsavtalen.

Korte nyheter

  • Aila Biret Selfors bealuštii iežas doavttergráđa

    Ikte čađahii Aila Biret Selfors lihkostuvvan bealušteami juridihka doavttergráđabarggustis. Fáddán lei dohkkehit sámi eananvuoigatvuođaid, čállá UiT Norgga árktalaš universitehta.

    Láidehusa nákkáhallamii čađahii Selfors sámegillii, ja son simultandulkojuvvui dárogillii. Dát lea vuosttaš geardde juridihkkafakultehta historjjás.

    Selfors čilgii olbmuide sáles, ahte su doavttergráđabargu earuha čielgasit sámerievtti ja sámi rievtti gaskkas.

    Son čilge, ahte sámeriekti máinnaša norgga riektenjuolggadusain mat gustojit sápmelaččaide álbmogin. Sámi riekti gis muitala sámiid iežaset rievttis ja riekteáddejumis.

    Guovddáš gažaldagat su barggus lea mo eananvuoigatvuođat sahkiida maŋŋá sámi rievtti, ja man viidát sámi riekteáddejupmi dohkkehuvvo norgga rievtti rámaid siskkobealde.

    Aila Biret Selfors
    Foto: UIT
  • Dåarjoe åarjelsaemien spïelese jïh kuvsjese upmejesaemien gïelesne

    Saemiedigkieraerie lea dåarjoem vadteme Klemetspelese Hemnesesne, jïh kuvsjese upmejesaemien gïelesne geerve almetjidie, Saemiedigkie pressebïevnesisnie tjaala.

    Dah leah 100 000 kråvnah dåårjeme dåarjoeöörnegen bijjelen Kultuvreråajvarimmieh tjïrrehtæmman Klemetspeleste.

    Klemetspelet öörnesåvva fïerhten mubpien jaepien jïh lea kultuvrefestivaale göökte stoerre öörnemigujmie: akte histovrijes spïele saemien bïjre Klemet Persson, gie Laajroedurresne veasoeji vielie goh tjuetie jaepiej juassah, jïh gusnie doh saemien dorjehtæjjah daanjaapetje spïelesne leah Mikkel Gaup jïh Ronja Katrin Larsen.

    Lissine stoerre båerieslaaketje maarhna öörnesåvva, seminaarigujmie, sjollehtimmine, vuesiehtæjjajgujmie, musihkine jïh ovmessie darjomigujmie. Klemetspelet edtja gaskoeh mïetsken årrodh.

    – Klemetspelet lea vihkele dovne dan åvteste daate lea dïhte aajnehke åarjelsaemien spïele åarjelsaemien gïeline, men aaj dan åvteste saemien histovrijem soptseste gellide vuartasjæjjide, saemiedigkieraerie Maja Kristine Jåma (NSR) jeahta.

    Lissine Hemnes upmejesaemien forume 21 400 kråvnah dåarjojne åådtjeme kuvsjese upmejesaemien gïelesne. Dåarjoe vadtasåvva dåarjoeöörnegen bijjelen gïeleevtiedimmieråajvarimmie.

    Prosjekte lea laavenjostoe gaskem Hemnes upmejesaemien forume jïh Helgelanden museume, jïh prosjekten ulmie lea almetjidie skreejrehtidh upmejesaemien nuhtjedh jïh lïeredh aarkebiejjien, jalhts ajve naan aelhkie raajesh jïh dïejvesh.

    Kuvsjelohkehtæjjah leah almetjh sveerjen bieleste gïeh upmejesaemien soptsestieh.

    Gïelekuvsje lea raastendåaresth laavenjostoe, naakede mij lea vihkeles ulmie Saemiedigkien gïetedimmesne upmejesaemien gïeleste stoerretjåanghkosne 2022.

    Prosjekte aaj bielieulmine åtna aktem laavenjostoem saemien organisasjovnigujmie jïh faagealmetjigujmie sveerjen bielesne tseegkedh, barkosne upmejesaemien gïelem jealajehtedh.

    Mikkel Eskil Mikkelsen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Gir støtte til kurs i umesamisk for første gang

    Hemnes umesamiske forum får bevilget 21.400 kroner til kurs i umesamisk språk av Sametinget.

    Prosjektet er i samarbeid mellom Hemnes umesamiske forum og Helgeland museum.

    Kurset skal motivere folk til å bruke umesamisk i hverdagen, selv om det bare er enkle setninger.

    – Dette er første gang Sametinget gir støtte til umesamisk språkkurs, og vi vurderer det som viktig at slike lavterskeltilbud i umesamisk blir gitt, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).

    Mikkel Eskil Mikkelsen
    Foto: Mona Solbakk