Hopp til innhold

Utsatte sak om lokalisering av Finnmarksklinikken

Styret i Finnmarkssykehuset HF vil ha en vurdering av ulike alternativer før de vedtar hvor Finnmarksklinikken skal lokaliseres.

Finnmarksklinikken i Karasjok

Finnmarksklinikken i Karasjok har i høst vært truet med nedleggelse.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Helse Finnmark har tidligere foreslått å legge ned Finnmarksklinikken i Karasjok , som per i dag tilbyr behandling for rusmisbruk. De tolv sengeplassene er foreslått flyttet til de psykiatriske døgnenhetene i henholdsvis Lakselv og Alta.

Styret i Finnmarkssykehuset HF (tidligere Helse Finnmark) behandlet sak om videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling på styremøte i dag. Lokalisering av Finnmarksklinikken var en av sakene.

Vil ha vurdering av ulike alternativer

Styret vedtok at beslutning om dimensjonering og lokalisering av døgntilbudet innen rusbehandling vil bli gjort i styremøtet 20. mars 2014.

Styret ber om å få fremlagt en vurdering av ulike alternativer, herunder samlokalisering med døgnplasser innen psykisk helsevern i Karasjok og Lakselv og samling av all rusbehandling i Alta. Forhold knyttet til rekruttering, investeringsbehov, drifts- og finanskostnader og ivaretakelse av samiske pasienter skal inngå.

Styreleder Ulf Syversen i Finnmarkssykehuset HF (Helse Finnmark) sier at de ikke har fått nok opplysninger om Finnmarksklinikken til å fatte et vedtak.

– Vi har et par punkter som vi vil ha utredet konkret og vi vil foreta et endelig vedtak 20. mars når det gjelder Finnmarksklinikken. For det første vet vi at SANKS vil få nasjonale funksjoner. Vi ønsker å se hva som står om samisk spesialisthelsetjeneste/psykiatri i oppdragsdokumentet for 2014, og da kan vi ta hensyn til det. Vi ønsker også at administrasjonen i sterkere grad skal kunne behandle innspillene som er kommet til forslaget om å legge ned Finnmarksklinikken i Karasjok. Nå får man bedre tid til det.

Reduserer plasser i psykisk helsevern

I saken om videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling vedtok styret at antallet døgnplasser innen psykisk helsevern reduseres fra 37 til 31 i 2016.

• Døgnenheten i Alta utvides fra 10 til 15 plasser fra 2016.
• Døgnenheten i Tana videreutvikles faglig med 10 døgnplasser.
• Døgnenheten på Jansnes legges ned 1. januar 2015.
• Kapasitet ved døgnenhetene i Lakselv, Tana og Post Alta brukes ved kapasitetsproblemer inntil permanente løsninger er på plass ved døgnenheten i Alta.
• Døgnenheten i Midt-Finnmark reduseres fra 8 til 6 plasser (inkl. 4 nasjonale senger/samisk befolkning). Lokalisering besluttes i styremøtet 20. mars 2014. Styret ber om å få fremlagt en samlet vurdering av konsekvenser, styrker og svakheter av ulike alternativer, der blant annet forhold knyttet til rekruttering, investeringsbehov, drifts- og finanskostnader og tilknytning til Samisk helsepark inngår.

Vil behandle folk der de bor

Finnmarkssykehuset HF ønsker i tråd med nasjonale føringer i mye sterkere grad å vri tilbudet sitt fra døgnbehandlig til dagbehandling.

– Både innen psykiatri og rus, så ønsker vi å behandle folk der de bor, i stedet for å bryte de opp fra sitt hjemmemiljø og legge de inn på døgnopphold, sier Syversen.

Derfor vedtok styret å etablere tre ambulante psykiatriske akutteam innen psykisk helsevern tilknyttet de tre distrikstpsykiatriske senterene (DPS) i Finnmark. Det første teamet etableres i 2014 og organiseres under DPS Vest-Finnmark. Syversen forteller at når de får mindre døgnplasser, så vil innsatsen de har hatt der gå over til de ambulante teamene.

– De vil da rykke ut. Hvis det er akutt behov for psykiatrisk helsevern, så vil disse fagfolkene være i kontakt mange ganger om dagen, for å prøve å gi pasientene hjelp der de er.

Det ble også vedtatt å etablere et 24/7 akuttilbud innen psykisk helsevern i 2014 i samarbeid mellom de DPS-ene i Finnmark basert på bakvaktordning og bruk av lyd/bilde-kommunikasjon.

– Vi gjør dette for å gi et bedre tilbud til pasientene, og som er i tråd med de nasjonale føringene.

Bekymret

Styret vedtok også at Spesialistlegesenteret samlokaliseres med SANKS i Karasjok i 2016. Utviklingsarbeidet av Samisk helsepark knyttes til arbeidet med Strategisk Utviklingsplan for Finnmarkssykehuset HF.

Vedtakene som ble gjort i styremøtet var enstemmig, men med en stemmeforklaring fra styremedlemmene Svein Størdal og Kristin Rajala.

De er svært bekymret for reduksjon i døgnplasser innen fagområdet psykisk helsevern og rus. Dette spesielt med tanke på at Finnmarkssykehuset gjennom ambulante psykiatriske akutteam (APAT) ønsker å redusere akuttinnleggelser til UNN (Åsgård sykehus)

Korte nyheter

  • Albbas válddii bussá

    Návuotnalaš Jim Magne Hansen čilge ahte kámera filbme juste go albbas guoddá sin bussá eret stobu luhtte.

    Hansen muitala ahte dat lea guhkit áiggi juo leamaš váttisvuohtan.

    – Mii oaidnit dávjá albasa. Muhto maŋimuš viđa jagi leat oaidnán dávjjit, ja dat leat leamaš lagabui stobu go mii rievtti mielde háliidat.

    Nubbi návuotnalaš, Jan Roar Karlsen, vásihii ahte su bussá maid váldui albasis vahkku maŋŋel. Son gávnnai dušše guolgabázahusaid sihke bussás ja albasis.

    Birasdirektoráhta dieđuid mielde lea Romssa ja Finnmárkku (boraspireguovlu 8) albbasnáli ulbmil 10 jahkásaš bearašjoavkku, rehkenastojuvvon gaskamearrin maŋemus golmma jagis.

    Dán jagi lea guovllu gaskamearri 8,7.

    – Danne ii leat áigeguovdil geahpedit náli dáppe, dadjá Birasdirektoráhta fuođđosekšuvnna seniorráđđeaddi, Anders Braa.

    Liikká goddojuvvojit muhtun albasat jahkásaččat, bohccuid ja sávzzaid vahágiid geažil.

    – Sii geat leat balus bussáid váras, sáhttet doallat daid siste oanehis áiggi ovddasguvlui. Dat sáhttá leat doarvái ahte albbas guođđá guovllu ja fokusere eará bivddáhasaide, dadjá Braa.

    Gaupe i Kvænangen

    Nærgående gaupe tok med seg katten: – Ble tatt bare noen meter fra kattedøra

    Katten Nila (14) ble tatt av en gaupe. Så skal det samme ha skjedd med katten Bixit (3).

  • Equinor dinii 83 miljárdda ruvnno

    Equinor boađus nuppi njealjádasjagi 2024:s lei 7,48 miljárdda amerihkálaš dollára, dahje lahka 83 miljárdda norgga ruvnno.

    Equinor máksá 78 proseantta vearu badjebáhcagis.

    Vearu maŋŋá sii dinejedje 2,15 miljárdda dollára, dahje lahka 24 miljárdda norgga ruvnnu, dieđiha fitnodat.

    – Mii leat rehkenastán ahte mii máksit 210 miljárdda ruvnno vearu oljofondii. Dasa lassin eaiggáduššá stáhta stuorra oasi mis, mii dagaha ahte mii maiddái máksit vuoittu. Dát šaddá 315 miljárdda ruvnno stáhtii, namalassii oljofondii, čilge Equinor konseardnahoavda Anders Opedal.

    Johan Sverdrup-feltet

    Equinor tjente mindre enn forrige kvartal: Fremdeles sterke resultater

    Equinors resultat for andre kvartal i 2024 var på 7,48 milliarder amerikanske dollar, eller nesten 83 milliarder norske kroner.

  • Rundt 5000 fritidsbåter dumpes ulovlig på havet hvert år

    En undersøkelse fra Kongelig norsk båtforbund (KNBF) estimerer at rundt 5000 fritidsbåter senkes ulovlig hvert år i Norge.

    De fleste båtene som ender opp som søppel på havbunnen er det ingen som vet hvem eier, skriver TV 2. Det er nemlig ikke påkrevd å registrere eller å tegne forsikring når man kjøper små fritidsbåter.

    Fritidsbåter kan inneholde farlige stoffer som kvikksølv og fluorholdige kjemikalier. Ifølge Økokrim fører båtene både til akutt og langvarig forurensing på havbunnen.

    (NTB)