Utfordrer andre kommuner til å synliggjøre det samiske

– Til mine politiske lederkollegaer vil jeg si det er bare å gå i gang. Og jeg tror dette er en sak som krever politisk lederskap. Det vil ikke skje noen endring om ikke det politiske lederskapet setter seg i bresjen for dette, og tror at det er både nødvendig og viktig.

Budskapet er tydelig fra Hamarøy-ordfører Rolf Steffensen (Ap) som nå utfordrer de andre kommunene i området til å synliggjøre det samiske mere, de også.

– Tysfjord er den kommunen i området her som har banet vei for oss andre. Kåfjord har gjort det i Troms. Og da er det veldig rart og påfallende at det samiske stadig er så usynlig som det er i åpenbart samiske kommuner og områder som vårt.

For ett år siden fikk Hamarøy kommune sitt skilt på to språk på veggen til rådhuset. Et skilt som synliggjør og symboliserer at det bor samer i Hamarøy/Hábmer også.

Les mer om det her: Hábmer blir skiltet

I august i år fikk Hamarøy kommune sine første veiskilt på samisk og norsk langs riksveiene.

Les mer om det her: – Vil få oss til å sperre opp øynene

Bodø har også gjort det. Og i Fauske har et enstemmig planutvalg vedtatt at byen skal ta i bruk det samiske navnet Fuossko også.

Les mer om det her: Fauske får offisielt samisk navn.

Usynliggjort

Rolf Steffensen nevner flere kommuner hvor det samiske fortsatt er skjult til tross for at store deler av befolkningen er samisk. Å synliggjøre at det bor samer der er det offentliges ansvar, mener han.

– Det samiske har gjennom mange år blitt usynliggjort, holdt nede og diskriminert, og på alle måter blitt holdt unna det offentlige rom. I dag er vi i en helt annen tid der vi verdsetter mangfoldet. Og det er ikke bare spennende, men viktig for en god samfunnsutvikling at vi har stort mangfold å by på.

– Og da er det veldig rart og påfallende at det samiske stadig er så usynlig som det er i åpenbart samiske kommuner og områder som vårt.

Kulturtap

Sørfold kommune tar utfordringen på strak arm. Ordfører Rolf Evjenth (Ap) nevner det er mange samer i kommunen hans, men valgmanntallet for sametingsvalget tyder på det motsatte. Ordføreren mener at det tyder på at kommunen hans har lidt et kulturtap, og med tap av identitet som en følge av det igjen.

– Hvis vi går tilbake i historien var det en stor samisk befolkningen her. Hvis man ser hva som er registrert i samemanntallet nå, er det veldig få. Det tyder jo på at det har vært et kulturtap, og det ser vi også når vi ser rundt i bygdene. Veldig mye av den samiske kulturen er borte. Så det er litt av ei utfordring.

– Når kulturtapet er der, er identiteten hos veldig mange også borte. Men vi skal ta fatt i dette. Vi må få det på dagsordenen. For jeg ser jo at Fauske har vært gjennom en slik prosess, og det er kanskje på tide at vi gjør en innsats i vår kommune også.

Føler vi tar det på alvor

Beiarn har greid å synliggjøre det samiske, mener ordfører Monika Sande (Sp), men mest gjennom Pitesamisk senter. Sande mener likevel at det er på tide at også politikerne i Beiarn må begynne å diskutere dette.

– Det samisk vises jo litt i Beiarn, særlig gjennom Pitesamisk senter. Så sånn sett så føler jeg at vi tar det på alvor. Men vi må jo sjekke både med administrasjonen og politikerne om at det er interesse for det. Den her biten i forhold til samiske navn har vært lite på agendaen, så det er jo greit at det blir tatt opp.

Må modnes

Narvik kommune har jo diskutert dette med samisk navn på byen og kommunen uten at det så langt har ført til noe. For ordfører Tore Nysæter (H) er det mest interesse for å synliggjøre turismen mere der samisk kultur er sentral. Men Nysæter er også positiv til å for eksempel skilte på samisk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Imidlertid må saken modnes, og i tillegg ser han for seg at samisk stedsnavnutvalg må finne det egentlige samiske navnet for Narvik.

– Samisk står sterkt i hele regionen. De prosjektene som går på å fremme samisk kultur som opplevelsesturisme er noe som står knallsterkt. Det er kjempespennende, og det er høykvalitet, og det er noe vi kan levere i toppdivisjonen.

– Samisk språkråd har sagt at det er vanskelig å finne samisk navn på byen, men vi skal få opp de skiltene vi har sagt vi skal få opp. Men for Narvik er problemet hva det egentlige navnet på samisk er. Jeg tror vi må la saken modnes, for kanskje det kommer en tilråding etter hvert. Men vi skal jobbe for å synliggjøre det samiske. Det skal vi. Absolutt.

Ekstern henvendelse

I Ballangen synliggjøres allerede det samiske gjennom å støtte opp om det samiske opplevelsessenteret Pippiira Siida, og ved at kommunen har andeler i Várdobáiki samiske senter i Evenes, mener ordfører i Ballangen Anne-Rita Nicklasson (H), som selv har samisk bakgrunn.

(Artikkelen fortsette under bildet)

Likevel er ikke ordføreren negativ til at kommunen kan være med på å synliggjøre det samiske mere. En slik henvendelse, mener hun, må komme eksternt.

– Jeg er positiv til å ta ei sak i til kommunestyret som gjelder skilting på samisk. Men først må vi nå få en skriftlig henvendelse. Det er det beste. Så får administrasjonen saksforberede den. Jeg kan heller ikke foregripe utfallet av en kommunestyrebehandling, men det er ikke utenkelig at den er positiv.

Først som drøftingssak

Asle Schrøder (Sp), som er ordfører i Steigen, er positiv til å synliggjøre det samiske mere i kommunen sin. Men han vil ha ryggdekning for dette, og vil ta det opp som drøftingssak i formannskapet med det første.

– Så langt som jeg har kjennskap til har vi aldri fått noen henvendelse om det, og vi politikere har aldri snakket om dette før. Men jeg vil ha ryggdekning for dette, og vil med det første ta det som en drøftingssak i formannskapet.

Ordføreren i Steigen har tidligere fått skryt fra samisk hold fordi han beklager at politikerne mangler tilstrekkelig kunnskap om samiske forhold til å fatte vedtak i samiske saker.

Se saken her: NRK TV - Oddasat - nyheter på samisk - 06.06.2014

Les også: Vájvalussjá gå ij sámevuodav dåbdå

På tide

Saltdals ordfører Finn-Obert Bentsen (Ap)synes det er greit å bli utfordret på dette da det samiske har vært og er en del av kommunen.

– Jeg synes det er betimelig at det kommer opp. Jeg har ikke noe imot at vi også i vår kommune setter det på dagsordenen. Samene og den samiske kulturen i Saltdal er vi godt vant med, og har levd med den i mange år. Vi har aldri hatt debatt om dette med å synliggjøre det samiske. Men det er nok på tide at vi går inn mere i diskusjonen rundt dette, og blant andre med skilting som andre kommuner har gjort. For det er jo viktig at kulturen og den samiske befolkningen blir synliggjort på ulike felt og ulike områder.

I skjul med sin samiskhet

For Hamarøy-ordfører Rolf Steffensen blir det ikke noe uten at den politiske ledelse står i bresjen. De politiske lederne har et viktig arbeid dersom det samiske skal synliggjøres.

– Det tar tid å løfte det fram og bli enige om hvordan man skal gjøre ting. Det tar jo tid å se det. For en konsekvens av fornorskningen er faktisk at vi ikke ser det. For noen tar det tid å bli oppmerksom på at det finnes.

– Som en konsekvens av fornorskningstida lever veldig mange fortsatt nærmest i skjul med sin samiskhet. Og det både må og bør være det offentliges ansvar å få dette fram.

Stolt

Og Steffensen er stolt over det hans kommune har fått til når det gjelder å synliggjøre det samiske, og at det å synliggjøre det samiske er helt ufarlig.

– Det er ingen fare med å synliggjøre det samiske. Hamarøy ønsker å være et robust samfunn, et mangfolds samfunn som er der vi i verden for øvrig er. Ved å synliggjøre det faktum at dette er to-kulturelle samfunn, norsk-samiske samfunn, så vil det i løpet av veldig kort tid begynne å poppe fram. Folk begynner å

snakke om sin egen bakgrunn og historie i familie og slekt på en annen måte enn før. De henter fram gamle bilder, gamle kofter… Det er mange ting som hentes fram bare man får en sosial offentlig aksept for å hente det fram, og i det perspektivet er synliggjøringa på skilt veldig viktig.

– Jeg tror noen lever i frykt for at man skal sette fyr på noe som man ikke har kontroll på. Jeg tror ikke man gjør det. Det er i alle fall erfaringer fra Hamarøy og den prosessen vi hadde her.