Hopp til innhold

Hábmer blir skiltet

Før kunne man se Hamarøys samiske navn kun på kommunale bygg, men fra og med i dag kan man se navnet langs E6.

Avduking av samisk skilt i Hamarøy

Bildet er fra da Hamarøy kommune fikk sitt første tospråklig skilt på et kommunalt bygg. Nå blir det også skiltet langs E6.

Foto: Sander Andersen/NRK

Kommunestyret i Hamarøy har vedtatt at de ønsker å synliggjøre det tokulturelle i kommunen, og i dag blir gamle skilt skiftet ut med nye.

Fra og med onsdag blir Hamarøy også skiltet som Hábmer. Dette er ordfører Rolf Steffensen svært fornøyd med.

– Jeg syns det er viktig å følge opp vedtakene kommunestyret gjør, og synliggjøre det som skjer. Og derfor lager vi en offentlig markering av det, forteller Steffensen.

Markeringen av denne endringen vil Fylkesmannen i Nordland, Hill Marta Solberg, foreta avduking av det første kommuneskiltet rett sør for Dragskrysset kl. 14:00.

Skiltet flere bygg

I alt skal fire kommuneskilt langs E6 og ett på Skutvik nå få både samisk og norsk teksting.

Hamarøy kommune har allerede skiltet offentlige bygg på samisk. Og andre bygg står for tur for å få samiske og norske skilt de nærmeste ukene.

– Dette er et ledd i en større helhet. Kommunestyret vedtok rett før sommeren en ny kommuneplan. Der kom ikke bare det tospråklige fram, men og at Hamarøy skal være en tokulturell kommune, med alt det innebærer, sier Steffensen.

Han forteller at det skal legges tilrette for blant annet samisk nærings- og språkutvikling.

Rolf Steffensen

Ordfører Rolf Steffensen var en av initiativtakerne.

Foto: Torbjørn Brovold

– Jeg føler at vi har fått på plass det symbolske, og gått i gang med synliggjøringsarbeidet. I tillegg begynner vi også å få i gang den tokulturelle samfunnsplanlegginga, sier Steffensen.

Positive tilbakemeldinger

Ordføreren kan fortelle at prosessen har gått knirkefritt. I 2009 søkte de om å få Hábmer godkjent som et parallellnavn til det norske navnet.

– Vi hadde en bred prosess på dette. Og for å finne ut hvilke navn som brukes på samisk, så ba vi folk om å sende inn forslag. Da flertallet i kommunestyret hadde landet på et navn, gav vi folket mulighet til å komme med høringsuttalelser, forteller Steffensen.

Og det kom godt over 20 høringsuttalelser, hvorav kun to var betinget positive.

– Det var overveldende postivt, og det har vært en lett sak å jobbe med, avslutter han.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.