Hopp til innhold

Unge og lovende

Urfolksungdom verden over krever å bli hørt under urfolksforumet i New York.

Youth Caucus UNPFII 2012

For mange av urfolksungdommene som deltar på UNPFII i år er dette det første møtet med FN og rettighetsarbeid. Da hjelper det å bli godt kjent med hverandre først.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Er det noen her som har noen eksempler på hvordan urfolks menneskerettigheter blir brutt?

Noen nølende hender strekker seg mot taket. En ung kvinne fra Canada sier at urfolksungdom ofte opplever at språket deres ikke blir respektert i utdanningssystemet. En ung mann fra Borneo sier at urfolk er mer utsatt for vold enn andre.

Overalt på Manhattan i New York har det blitt arrangert ulike såkalte caucuser i flere dager. Det er forberedende møter i forkant av Forente Nasjoners ellevte sesjon av permanent forum for urfolk som startet mandag denne uken. Mer enn 1800 delegater fra hele verden er ventet til forumet som varer i to uker fremover.

Sterkere sammen

Et sekstitalls unge mennesker med urfolksbakgrunn fra alle verdens hjørner har samlet seg i en bygning på hjørnet av Fifth Avenue. Det er ikke shopping som står på agendaen i dag. På et smalt loft med en bråkete aircondition som surrer over hodene deres, diskuteres det urfolksrettigheter.

Dette er ikke som de andre caucus-møtene der en etter en ber om ordet, mens alle andre lytter. På ungdomsmøtet skal de jobbe i grupper, de skal diskutere og de skal ha det gøy.

Youth Caucus UNPFII 2012

Gjennom lek og praktiske øvelser blir de unge delegatene kjent med hverandre og FN-systemet. Urfolksdeklarasjonen henger sammen med spesialrapportøren som dette menneskelige puslespillet viser.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Plutselig ber ordstyreren ungdommen om å reise seg. Energinivået er lavt etter flere timer på harde trestoler. De skal tråkke hardt i gulvet, så fort de klarer. De tråkker og tramper på marginaliseringen av urfolk. Latteren løsner og to av ungdommene gir hverandre en klem.

– Enkelte urfolksunge opplever at de ikke blir tatt med i diskusjonene, andre får ikke lov til å si sin egen mening. Dette er unges arena der man kan si noe fra et ungt perspektiv. Og vi er en global gruppe, det gjør at vi står mye sterkere sammen, sier en ung kvinne fra mellom-Amerika.

Neste generasjon urfolksledere

I år er det andre gang at urfolksungdom arrangerer sitt eget forhåndsmøte. For noen er dette det aller første møte med FN-systemet og urfolksrett på internasjonalt nivå, andre har igjen vært her mange ganger.

– Her lærer ungdom hvordan de utformer uttalelser til FN, hvem de skal fremme saker det for og de blir kjent med de ulike mekanismene. De får møte forummedlemmene, spesialrapportøren og andre prominente folk innen FN, sier Jocelyn Hung Chien (27).

Hun er leder av den globale ungdomsgruppen, og har stått i spissen for egne møter for unge under urfolksforumet. Allerede i 2002 da det aller første permanente forum for urfolk ble arrangert, kom ungdom sammen, men da ikke-organiserte møter.

Den globale ungdomsgruppen ble offisielt dannet i 2006, men urfolksforumet aksepterte ikke ungdomsgruppen som et rådgivende organ før to år etter.

Jocelyn Hung Chien

Jocelyn Hung Chien synes at det er inspirerende å møte andre unge og engasjerte urfolk. Her i diskusjon på et av de mange workshopene under Youth Caucus.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Jocelyn Hung Chien tilhører et av Taiwans urfolk. I år er det sjette gang at hun deltar på permanent forum for urfolk som ungdomsrepresentant.

– Jeg vender stadig tilbake fordi vi sammen utveksler erfaringer og kunnskap, vi lærer hverandre å kjenne og vi innser at vi ikke er så ulike selv om vi kommer fra ulike steder i verden. Det er en stor trøst å vite at man ikke er alene om å møte de samme utfordringene, det er en stor inspirasjon å møtes og snakke om mulige løsninger, sier Hung Chien.

– Vi bygger opp sterke vennskap og global solidaritet. Det er viktig.

Forvirrende FN

Jocelyn Hung Chien sier at mange urfolksungdommer får ikke nok informasjon om hvordan de internasjonale mekanismene fungerer, og når de kommer til FN for aller første gang, så er det lett å bli forvirret.

Og da havner ungdom utenfor de store diskusjonene, for de færreste har tid til å forklare dem om hva som egentlig skjer.

Derfor arrangeres det egne møter for ungdom, der man blir kjent med det mektige FN-systemet, urfolks- og menneskerettigheter– og ikke minst med hverandre. Slik blir man også kjent med seg selv, og man læres opp i internasjonal diplomati.

Ungdomsgruppa eller Youth Caucus vil komme sammen flere ganger i løpet av forumsmøtet for å skrive globale fellesuttalelser som vil fremmes for forumet i løpet av de neste to ukene.

Youth Caucus UNPFII 2012

Globalt samarbeid der unge urfolk sammen skal komme frem til felles uttalelser til det permanente forumet.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Høvdingbesøk

Programmet er tett denne dagen, men når den nye lederen av urfolksforumet kommer uanmeldt, så ryddes det plass til ham. Han er First Nations leder fra Canada og godt kjent blant urfolk, også blant flere av de engasjerte ungdommene.

– Så fint å være her med dere. Jeg vil be dere om å heve stemmene deres, her har dere muligheten til å bli hørt. Dere er viktige for forumet og for urfolkssamfunnet.

Edward John

Chief Edward John lover å lytte til de unge.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Dere skal ta kampen for urfolksrettigheter med dere videre i fremtiden, sier høvding Edward John til de unge delegatene som nikker høflig.

Grand Chief - eller høvding Edward John har i flere tiår arbeidet med urfolksspørsmål, både på et lokalt, regionalt og internasjonalt nivå.

Nå skal han lede forumet i det kommende året, og lover overfor de unge at han vil lytte til dem. Hans råd til unge urfolk er å søke sammen.

– Det er viktig å lære hverandre å kjenne og å bygge sterke nettverk. Det er viktig for dem å vite hva som er de store forskjellene blant urfolk i dag, men også viktig å se at man faktisk har mye til felles også, sier John til NRK.

Verdensallianser

Blant delegatene sitter også Áike Selfors, som sitter i det norske Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU). Det er første gang at han deltar på urfolksforumet i New York.

– Det er viktig å komme sammen, og å lære mer om hvordan situasjonen er for ulike urfolk. De utfordringene som urfolk verden over møter, er relevante for alle urfolk. Vi ser at de utfordringene som samisk ungdom møter, er noe som skjer også andre steder, sier han.

Som ung minoritet er man i en dårligere posisjon enn majoriteten. I storsamfunnet vil alltid minoriteten måtte kjempe mest.

– Derfor må vi søke allianser på tvers av landegrenser. Det er kanskje det aller viktigste, sier han.

Áike Selfors

Áike Selfors fra SUPU følger årets permanente forum i New York.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Diskriminering i Sápmi

Blant verdens urfolk er det samiske folket blant de mest privilegerte. På forumet møter man mennesker som blir forfulgt og diskriminert av myndighetene, mennesker som blir møtt med vold bare fordi de er et urfolk, og mennesker som lever i fattigdom.

SUPU-medlem Áike Selfors medgir at det er et kontrastfylt møte.

– Man føler seg heldig fordi man ikke blir forfulgt for å ytre sine meninger og vi har det veldig godt og trygt.

– Samtidig kan man kjenne seg igjen i det å bli diskriminert, vi har jo blant annet sett hvordan det samiske språket ikke tolereres på skilt og vi har opplevd mye samehets i kjølvannet av debatten om det samiske Tromsø, sier Áike Selfors.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),