Hopp til innhold

Toppmøte for urfolk

Ikke alle vil få plass når FNs urfolksforum i dag kommer sammen for ellevte gang. Mer enn 1800 delegater er allerede registrert.

FN-bygningen

Hit til den kjente FN-bygningen vil mer enn 1800 delegater samles for årets urfolksforum.

Foto: Scanpix

De Forente Nasjoners permanente forum for urfolk (UNPFII) har sin ellevte sesjon i FNs hovedkvarter i New York i perioden 07.-18. mai 2012.

Mer enn 1800 delegater er registrert til nå, og møterommet hvor forumet skal samles de neste to ukene, har bare plass til 500 mennesker. Det kan derfor bli trangt om plassen når urfolkssaker skal opp på agendaen i FN.

Historisk tilbakeblikk

FNs permanente forum for urfolk jobber for de kollektive rettighetene til verdens 370 millioner urfolk. Årets forum vil i ettermiddag norsk tid starte med en diskusjon om det som er årets spesielle tema; doktrinen - eller læren - om oppdagelse.

«The Doctrine of Discovery» er et begrep i folkeretten, som har vært brukt til å forsvare metoden der koloniherrer gjorde krav på landområdene til urfolk. På 1800-tallet ble også dette begrepet brukt i en rekke høyesterettsavgjørelser, og har primært vært brukt i rettsvesenet for å støtte besittelse av land i favør av koloniale eller postkoloniale regjeringer, og som slik stilltiende ble tatt inn i amerikansk lov.

Pavelige dekret gav Columbus rett til å erobre, underlegge og forlange myndighet over fjerne land og ikke-kristne folk, barbarere skulle tvinges under kristent styre. Disse dekretene er forarbeidet til «Doctrine of Discovery».

FN

Urfolk fra hele verden samles til FNs permanente forum for urfolk.

Foto: Kenneth Hætta



Raja Devasish Roy er fra Bangladesh og tilhører Chakma Raja-folket. Han er en av de 16 medlemmene i forumet. Han synes årets spesialtema er viktig.

– Det er viktig å belyse dette temaet også i dag, for det samme tankesettet og arbeidsmetoden blir brukt den dag i dag når man utnytter og utvinner land som tilhører urfolk. De aller fleste land har heller ikke kompensert urfolk for de handlinger som er gjort mot dem, det er et stort problem, sier han til SR Sameradioen.


Verdenskonferanse-fokus

I tillegg vil årets urfolksforum naturlig nok ta opp den kommende verdenskonferansen om urfolk som vil skje i 2014, der jurist og rettighetsekspert John Bernhard Henriksen er valgt som global urfolkskoordinerer.

Blant årets temaer finnes man også vold mot kvinner og unge jenter, urfolks uavhengige rett til mat, og urfolks situasjon i Russland, sentral- og øst-Europa, og Asia.

Olav Mathis Eira

Samerådet her representert ved Olav Mathis Eira er også tilstede under urfolksforumet

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Leder Olav Mathis Eira i det nordiske Samerådet er også på plass i New York.

– Forumet er en viktig arena for samene og andre urfolk fordi man kan arbeide for sine saker internasjonalt. Man når mye lenger med et internasjonalt press på stater og regjeringer, det har ofte en større betydning enn dersom man bare er alene, sier Olav Mathis Eira.

I FNs permanente forum for urfolkssaker deltar medlemsland, FNs egne byråer og det sivile samfunnet.

Blant delegatene er det folk fra FN-systemet, regjeringsorganisasjoner, urfolksorganisasjoner, NGO-er, eksperter og fagfolk.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK