– Det er rapportert om drap, vold, tvangsforflytting og knebling av ytringsfriheten, sier seniorrådgiver ved IWGIA i København, Signe Leth.
International Work Group for Indigenous Affairs (IWGIA) overvåker urfolks situasjon verden over.
FN er blant dem som bruker informasjonen som IWGIA samler inn.
Det er velkjent at myndighetene i Brasil utnytter koronasituasjonen. De vil ha tilgang til større deler av regnskogen. Urfolk forsøker fortsatt å kjempe imot ulovlig hogst av regnskogen. Samtidig frykter de koronasmitte.
Men Brasil er ikke alene om å utnytte pandemien på denne måten.
– Ser en økning av overgrep
Sammen med andre menneskerettighetsorganisasjoner har IWGIA laget en rapport om overgrepene.
NORDEN KAN PÅVIRKE: Seniorrådgiver i IWGIA, Signe Leth, mener de nordiske landene kan stoppe overgrep mot urfolk som pågår i skyggen av koronasituasjonen. – Det nytter hvis de nordiske regjeringer faktisk sier at de vet det her foregår, og at det ikke er akseptabelt, sier hun.
Foto: Pressebilde / IWGIA– I mer enn 10 land har urfolk rapportert om det som er svært alvorlige brudd på menneskerettigheter, sier Leth.
Dette skjer blant annet i Filippinene, Nepal, Mexico, Brasil, Colombia og Kenya.
Selv om flere av statene sier de skal beskytte urfolk under pandemien, ser man eksempler på det motsatte.
– I disse landene skjer det overgrep mot urfolk fra før av, men vi har sett en økning nå. Derfor har vi grunn til å tro at de gjør det bevisst. De bruker korona-situasjonen når alle er opptatt med noe annet, sier Leth.
MAKTESLØSHET: På tross av koronafaren, prøver en del urfolk å protestere mot det de mener er ulovlige naturinngrep. Bildet er fra en demonstrasjon mot gruvedrift i Filippinene.
Foto: (IWGIA)Overser byggestans
Utbygginger som er stanset midlertidig til urfolks rettigheter avklares, har likevel fortsatt.
Samtidig blir urfolk som forsøker å protestere mot dette, arrestert for brudd på koronabestemmelser.
– Det er helt grotesk. Urfolk har ingen rettssikkerhet. Politiet skulle jo beskyttet dem, i stedet for å hjelpe selskaper som ignorerer lovlige vedtak, sier Leth.
Fordrives fra sine hjem
En av sakene som omtales i rapporten er fra Kenya.
Der ble 300 personer fra ogiek-folket jaget fra sine hjem i Mauskogen. Den ligger i Riftdalen vest i landet. Selskaper eid av myndighetspersoner driver med hogst og dyrking av te i skogen.
Den afrikanske domstolen har i 2017 anerkjent at ogiek-folket har rett til områdene de nå er jaget fra. Men myndighetene har ennå ikke fulgt opp rettens avgjørelse.
Utkastelsen skjedde til tross for at regjeringen har utstedt et såkalt moratorium. Det betyr at eventuelle planer om utkastelse, skal stilles i bero under koronatiden.
- Sveip for å se flere bilder av tvangsflytting av ogiek-folket i Kenya
Det var Kenya Forest Service som beordret ogiek-familiene vekk Mauskogen. De er et byrå utpekt av Kenyas regjering for å erstatte den gamle skogavdelingen. Her overvåker de riving av husene.
Ogiek-familiene måtte selv rive ned husene sine. Alternativet var at husene ble satt fyr på.
Ogiek-folket tvangsflyttes fra Mauskogen i Kenya. Hus som ikke kunne rives ned og tas med, ble brent. Hus som ikke ble fjernet av eier, ble også satt fyr på.
Hjem for ogiek-folket i Mauskogen i Kenya rives.
Ordre om utkastelse fra Mauskogen kom på kort varsel. Rivingen av husene måtte skje raskt.
Ogiek-familier fordrives fra Mauskogen i Kenya. Skogen ligger 150 km fra Nairobi.
Utkastelse av ogiek-folket fra Mauskogen. Barn står ved tomten som ryddes for eiendeler.
Frykt for smitte
NRK har snakket med en talsperson for ogiek-folket. Han er fortsatt rystet over det som har skjedd.
Mannen ønsker ikke navnet sitt på trykk av frykt for represalier.
– Tvangsflytting fra skogen betyr mindre mat. Det er og stor uro for hva fremtiden bringer, forteller han.
På toppen av dette kommer bekymringen for koronasmitte.
– Flere har søkt tilflukt hos kjente og bor trangt. Tidligere bodde de fem personer i samme hus. Nå er de 15–20 personer. Da er faren for smitte større, sier han.
- Les også:
Drapstrusler og vold
Også FNs ekspertmekanisme for urfolks rettigheter, EMRIP, ser alvorlig på situasjonen.
SAMLER BEVIS: EMRIP har fått inn videoer, bilder, lydopptak og skriftlige rapporter fra urfolk, forteller leder Laila Susanne Vars. De rapporteres videre til FNs menneskerettighetsråd.
Foto: Liv Inger Somby / NRKDet forteller EMRIP-leder Laila Susanne Vars.
– Nærmest daglig får vi inn bekymringsmeldinger fra urfolk. Det er alt fra drapstrusler og vold, til tap av landområder. Noen stater ser sitt snitt til å svekke og ignorere urfolks rettigheter under pandemien, sier Vars.
EMRIP jobber tett sammen med andre FN organer. De skal få et innblikk i hvordan pandemien påvirker urfolk verden over.
FNs Spesialrapportør for urfolks rettigheter lanserer en rapport i november om urfolk og covid-19.
– Må dokumentere
Urfolk som opplever brudd på menneskerettigheter under pandemien, blir bedt om å dokumentere det som skjer.
- Les også:
Dette er viktig for FN i den videre dialogen med statene.
– Når vi har bevis på naturinngrep og andre overgrep, står vi sterkere når vi tar opp dette med statene, sier hun.
FLERE DRAP: Colombia er et av landene der det er rapportert om flest overgrep i skyggen av pandemien. Urfolksledere, bondeledere og tidligere geriljasoldater er drept. Bildet er fra en demonstrasjon i hovedstaden Bogotá.
Foto: CHRISTIAN ESCOBARMORAPenger til urfolk
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn synes det er urovekkende funn FN nå legger fram
Han er særlig bekymret for situasjonen for urfolk i Amazonas.
BRASIL OG PERU: Regjeringen bevilger også penger til urfolk i Peru. – I Peru prioriterer Norge å bistå med beskyttelse av områder hvor det lever isolerte urfolk. Med dagens pandemi er dette viktigere enn noensinne, sier Rotevatn.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / Håkon Mosvold Larsen– Urfolk i Brasil er allerede hardt rammet av covid-19. Nå er de også i ferd med å miste flere av sine eldre ledere. Samtidig trues de av at uvedkommende tar seg inn i deres områder ulovlig, sier han.
Norge har også bevilget 650 000 til å forebygge smitte og økt vakthold i urfolksområder. I tillegg økes støtten til urfolksorganisasjoner i Brasil.
– Disse er under økt press, uavhengig av pandemien, sier han.
SKOG FORSVINNER: Norge har stoppet nye utbetalinger til å redde brasiliansk regnskog. I stedet får urfolk nå penger til å forebygge covid 19-smitte og vakthold.
Foto: Fábio Nascimento / Greenpeace- Les også:
- Les også:
FN ble grunnlagt 24. oktober 1945, og har som fremste mål å bevare internasjonal fred og sikkerhet, og utvikle vennskapsforhold mellom land og folk, basert på like rettigheter og selvbestemmelsesrett. FN har 193 medlemsland, og feires hvert år den 24. oktober over hele verden.
