Hopp til innhold

Urfolk vippet valget i flere stater – dette er Bidens valgløfter til dem

Den påtroppende presidenten kan takke urfolk for tilliten. Deres stemmer var utslagsgivende i det amerikanske presidentvalget.

Biden og Harris

SKAL LEDE USA: Joe Biden og Kamala Harris er valgt til å lede USA de neste fire årene. Det kan være en fordel for landets urfolk.

Foto: Olivier Douliery / AFP

– Urfolk i USA mobiliserte sterkt og var sentrale i valgkampen. De viste åpent sin støtte til Joe Biden. Nå forventer de å få noe igjen.

Laila Susanne Vars

TROR PÅ BEDRE TIDER: Lederen for FNs ekspertmekanisme for urfolks rettigheter, Laila Susanne Vars.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det sier leder for FNs ekspertmekanisme for urfolks rettigheter, Laila Susanne Vars, til NRK.

Hun fulgte valget tett, gjennom mediene, sosiale medier og kjente i USA.

Urfolkene i USA er ikke mange, men i tidenes jevneste presidentvalg var deres stemmer avgjørende.

Det mener amanuensis ved Macalester College, Katrina Phillips.

Katrina Phillips

ANERKJENNELSE: Amanuensis ved Macalester College, Katrina Phillips, påpeker at urfolk nå forventer at de får uttelling for sin støtte til Joe Biden.

Foto: Pressebilde

I en kronikk i Washington Post, skriver hun at det er på tide å anerkjenne urfolkenes bidrag til valgseieren.

– I Arizona og Wisconsin var stemmer fra urfolk med på å vippe vektstanga til Joe Bidens side, skriver Phillips.

Valgløfter til urfolk

Joe Biden og visepresident Kamala Harris har gitt store løfter til landets urfolk.

I valgkampdokumentet «Biden-Harris plan for tribal nations» (ekstern lenke) beskrives urfolkspolitikken.

  • De lover minst én uramerikaner i regjeringen.
  • Urfolk skal inkluderes i viktige roller i administrasjonen.
  • Urfolk skal utnevnes til statlige stillinger på høyt nivå. (Dette gjelder ikke bare tradisjonelle stillinger som har med urfolkssaker å gjøre)

Biden vil også nominere dommere som forstår uramerikanske rettstradisjoner, respekterer grunnloven og stammenes suverenitet og traktater.

Gjenoppbygger tillit

Den nye presidenten vil straks starte opp igjen med årlig møte mellom presidenten og urfolk i Det hvite hus.

Den ble startet under Barack Obamas presidentskap.

Trump har ikke videreført ordningen.

Barack Obama

STOR TILLIT: Urfolk i USA hadde stor tillit til tidligere president Barack Obama.

Foto: Charles Rex Arbogast / Ap

– Det er stor misnøye blant urfolk med Donald Trumps politikk. De har mistet landområder. Obama styrket urfolkenes rettigheter. Trump har derimot prioritert industribygging i urfolkenes tradisjonelle områder, forklarer Vars.

Hun tror Biden og Harris nå vil gjenoppbygge denne tilliten.

Ny rekord

Demokratene vant både presidentvalget og flertall i kongressen. Demokratene har 215 mandater i kongressen, mens Republikanerne ha 196.

Sharice Davids

VALGT INN: Sharice Davids (Demokratene) fra Kansas er valgt inn i Kongressen.

Foto: Whitney Curtis / AFP

Kongressen er USAs lovgivende nasjonalforsamling for de føderale myndighetene.

I forrige periode var det fire uramerikaner i kongressen. Nå er det valgt inn seks. Det er ny rekord:

  • Sharice Davids (Demokratene) er gjenvalgt fra Kansas
  • Kaiali'i Kahele (Demokratene) representerer Hawaii
  • I Oklahoma ble Tom Cole (Republikanerne) og Markwayne Mullin (Republikanerne) gjenvalgt
  • Debra Haaland (Demokratene) og Yvette Herrell (Republikanerne) representerer New Mexico

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK