Dette er noe norske myndigheter bør merke seg, mener avdelingsleder Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.
– Norge er den største giveren i verden til skogbevaring, påpeker han.
Siden 2008 har Norge øremerket over 13 milliarder kroner til bevaring av regnskog.
Over 11 prosent av verdens totale CO2-utslipp skyldes avskoging eller skogforringelse. Det anslås at hvert tredje sekund blir et område like stort som en fotballbane hogd ned.
Mer kontroll = mindre utslipp
Men i områder der urfolk har anerkjente landrettigheter, er avskogingen langt mindre, viser en fersk rapport fra miljøorganisasjonene World Resources Institute (WRI) og Rights and Resources Initiative (RRI).
– Styrking av rettigheter er et undervurdert verktøy i kampen mot klimaendringene. Denne gylne muligheten stirrer oss rett i ansiktet, sier WRI-president Andrew Steer.
- Les også:
- Les også:
Rapporten tar for seg 14 skogrike land, deriblant Brasil, Indonesia og Colombia, og konklusjonen er entydig: Lokal kontroll gir opptil 11 ganger mindre avskoging gjennom ulovlig hogst, illegal bosetting og forurensende gruveindustri.
– Ingen har mer interesse av å holde skogen ved like enn dem som er avhengig av den for å overleve, sier RRI-koordinator Andrew White.
Å styrke lokalt eierskap kan redusere globale klimautslipp med milliarder av tonn CO2, mener organisasjonene.
Bare i Brasil kan dette forhindre at nesten 300 millioner mål skog blir hogd ned innen år 2050, noe som vil bety en reduksjon av CO2-utslippene på hele 12 milliarder tonn – eller nesten ti års utslipp av alle passasjerkjøretøyer i verden.
- Les også:
Støtter urfolk – på papiret
– Det er tragisk at dette ennå ikke er blitt anerkjent som en viktig klimastrategi, sier WRI-president Andrew Steer.
Ifølge Nils Hermann Ranum er Norge blant de bedre i klassen på å støtte urfolks rettigheter – på papiret.
– Praksis viser at man ikke alltid legger nok vekt på urfolks rettigheter.
I blant annet Guyana har landets myndigheter stått til stryk når det gjelder landrettigheter uten at dette har medført kritikk fra Norge eller kutt i bistanden. Norge har også bidratt med nærmere én milliard kroner til Verdensbankens karbonfond, der det legges lite vekt på urfolks rettigheter.
- Les også:
– Kan bli bedre
– Sjansen til å få til noe varig, er mindre når urfolks rettigheter ikke tas godt nok hensyn til, fastslår Ranum.
Politisk rådgiver Jens Frølich Holte (H) i Klima- og miljødepartementet mener kritikken skyter over mål.
– Vi prioriterer urfolk i våre bilaterale programmer og har i tillegg tatt urfolk inn i klimaforhandlingene, sier Frølich til NTB. Han påpeker at i FNs system for skogvern, REDD+, er urfolk høyt prioritert, blant annet som følge av press fra Norge.
– Men vi kan bli bedre, innrømmer han.
– Som en stor giver prøver vi å legge tyngde bak vår prioriteringer. Men det er landene som styrer over sine territorier, sier Frølich.
Milliardbistand
Norge har satt av nærmere 6 milliarder kroner til klimabistand i 2014. De største bidragene går til bevaring av regnskog i Brasil og Indionesia.
I begge landene har Norge jobbet for urfolks landrettigheter, men i Indonesia, som har verdens nest største karbonutslipp fra avskoging, kontrollerer lokalsamfunnene fortsatt bare en ørliten brøkdel av skogarealet, ifølge rapporten.
