Verdens urfolk sliter med å få statslederenes oppmerksomhet i klimadebatten. Urfolks rolle og behov står ikke øverst på sakslista.
- Les også:
- Les også:
Kanskje kan flere samarbeidsprosjekter med forskere løse denne utfordringen, mener Gunn-Britt Retter i Samerådets arktiske miljøavdeling.
Lettere å bli hørt
– Jeg tror at når det kommer til forskere så har man litt lettere for å bli hørt enn når det kommer til politiske beslutninger og spesielt storpolitiske forhold. Jeg tror veien er å gå gjennom forskere som viser at de låner sitt øre til urfolks kunnskap og ser at den er verdifull for å styrke egen forskning, sier Gunn-Britt Retter.
Samarbeider med forskere
Både i Sápmi og ellers i de arktiske områdene er det allerede etablert samarbeid mellom urfolk og forskere og det er også eksempler andre steder i verden som for eksempel Sør-Amerika der klimaforskere ønsker å samarbeide med urfolk i jakten på gode klimatilpassningsløsninger.
- Les også:
I Colombia pågår et forskningsprosjekt der urfolk og forskere samarbeider for å finne løsninger for å takle klimaforandringene.
Klimaendringer har også forekommet tidligere og disse endringene har mange urfolk lært seg å leve med.
De har fått nyttig erfaring som resten av verden kan dra nytte av, påpeker forskere som deltar i prosjeketet i Colombia.
Nøkkel for urfolk
FNs klimapanel som jobber med sin femte rapport har som hovedoppgave å foreslå løsninger til hvordan man skal tilpasse de forskjellige samfunn i verden til klimaendringene.
I dette arbeidet har forskere en viktig rolle og det gir urfolk en stor mulighet til å endelig nå fram med sine perspektiver på klimaendringsutfordringene, mener Gunn-Britt Retter i Samerådet.
- Les også:
– Ved å styrke kunnskapsgrunnlaget som beslutningene fattes på, og hvis man derigjennom får gehør for urfolkskunnskap og urfolksperspektiver, så er det veldig vanskelig, mener jeg, å komme rundt det når de politiske beslutninger skal tas, sier hun.
