NRK Meny
Normal

Regnskogens vokter på norgesbesøk

Wendy fra Iquitos i peruansk Amazonas har dokumentert omfattende oljesøl i det nordlige Peru. Likevel må hun vende seg til internasjonale nettverk i håp om å få landets myndigheter til å reagere.

Wendy Piñeda

Wendy Piñeda har i flere år jobbet for Observatorio petrolero, som er et prosjekt innenfor organisasjonen PUINAMUDT. (Pueblas Indiginas Amazonicos Unidos en Defensna de su Territorio, en paraplyorganisasjon til forsvar av urfolkenes territorier.)

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Over et år etter at peruanske myndigheter innrømmet massiv forurensing fra oljeindustrien i fire elveløp i Loreto i det nordlige Peru, må lokalbefolkningen fortsatt drikke det sterkt forurensede drikkevannet, sier Wendy Piñeda.

Hun jobber for organisasjonen Observatorio petrolero, som er en sammenslutning av urfolksorganisasjoner i Peru.

Miljøkatastrofe

Piñeda har vært i Oslo i forbindelse med at Regnskogfondet og partnere fra 10 forskjellige organisasjoner i Brasil, Peru og Venezuela har diskutert nye tiltak for å bevare verdens største regnskog.

Gjennom organisasjonen Observatorio petrolero kjemper hun en hard kamp for å få myndighetene til å rydde opp etter et av de mest graverende tilfellende av oljesøl i peruansk Amazonas.

– Fire elveløp i det nordlige Peru er utsatt for massive oljeforurensing og store deler av området er erklært miljømessige katastrofeområder, forklarer hun.

Selv om det fortsatt gjenstår mye arbeid for å få stanset videre forurensing og rydde opp i det som er påvist, tar Wendy Piñeda det som en liten seier at de i det minste har tvunget peruanske myndigheter til å forholde seg til oljesølet, noe myndighetene sjelden gjør.

Amazonas

Amazonas - verdens største regnskog- er truet fra mange kanter. Regnskogen brennes og hugges ned til fordel for beitemark, soyaplantasjer, jordbruk, gruvedrift, veier og tømmerdrift. Elvene forurenses av oljeproduksjon, sprøytemidler og ulovlig gullgraving.

Foto: ALBERTO CESAR / AP

Blir ikke hørt

Fem urfolksgrupper, som til sammen utgjør rundt 20 000 mennesker, er rammet av oljeforurensingen ved de fire elveløpene i Loreto-regionen. Fisken er i ferd med forsvinne i flere av elvene som følge av forurensingen.

Fortsatt er det mange ubesvarte spørsmål om hvordan forurensingen og den økende industriaktiviteten i Amazonas vil ramme miljøet og urfolkssamfunnene på sikt.

– Mange urfolk er bekymret for framtiden fordi både jakt- og fiske muligheter svekkes, forurensingen rammer både mennesker, dyr og planter og urfolk får generelt lite eller ingen gehør for sine rettigheter i forbindelse med den industrielle aktiviteten i Amazonas, sier Piñeda.

FNs tidligere spesialrapportør for urfolks rettigheter, James Anaya, har kritisert Peru for den behandlingen som urfolk i Amazonas utsettes for og har bedt Peru om å respektere urfolks rettigheter. (Ekstern lenke)

Håper på støtte fra nord

Piñeda er glad for samarbeidet med Regnskogfondet, som er med på å gi urfolkene i Amazonas en stemme langt utenfor Sør-Amerikas grense.

I løpet av oppholdet i Oslo har hun møtt representanter for Miljøverndepartentet, mens andre fra delegasjonen fra Amazonas har møtt politikere fra de fire største partiene på Stortinget.

Hun har registrert at Norge har et eget folkevalgt organ for sitt urfolk, og det gir henne en ekstra forhåpning om at myndighetene i Peru kan bli lagt under press.

– Jeg håper at Sametinget også kan påvirke den norske regjeringen til å få myndighetene i Peru til å ta det ansvaret de har overfor sine urfolk i amazonasregionen, og selvfølgelig håper jeg at norske myndigheter bidrar slik at vi kan få satt en stopper for disse miljøkatastrofene, sier hun.

Følg med på Oljefondet!

I Loreto er det for det meste Argetinske selskaper som utvinner olje, og er ansvarlige for at regnskogen der forurenses. Det skjer utslipp mens utvinning pågår, og flere selskaper unnlater også å fjerne giftig avfall etter at de er ferdig med sin virksomhet i området.

Også Norge er involvert i deler av oljeproduksjonen i Loreto gjennom det spanske oljeselskapet Repsol-YPF, som at Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) har investert i.

Selskapet driver med sin virksomhet i et område i Perus regnskog der noen av verdens siste urfolksgrupper lever uten kontakt med storsamfunnet. Gruppen har tydelig signalisert at de ikke ønsker kontakt med storsamfunnet og at de ikke ønsker slike naturinngrep i sine områder.

– Regnskogfondet har siden 2007 krevd at Oljefondet skal slutte å investere i dette selskapet, og det betyr mye for vern av regnskogen og urfolkenes kulturer at Norge stillet strenge etiske krav til selskap som de investerer i, sier Wendy Piñeda.

Amazonas

Det bor fortsatt flere tusen urfolk i Amazonas, som er såkalt frivillig isolerte. De er også spesielt utsatte for sykdommer ved møtet med den såkalte siviliserte verden. De er også ofte helt avhengig av naturen for å overleve. De lever av jakt og fiske, og store inngrep i naturen ødelegger livsgrunnlaget deres. (Illustrasjonsbilde)

Foto: NRK

Bekymring på Stortinget

Urfolkenes situasjon i Amazonas ble også påpekt under debatten om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse i forrige uke.

Kåre Simensen (Ap) viste under debatten til Regnskogfondets rapport « Menneskerettigheter og ressurskonflikter i Amazonas ».

Han mener rapporten er bekymringsfull lesning, fordi den viser økning i menneskerettighetsbrudd i Amazonas-regionen.

– Her blir menneskerettsforkjempere, miljøvernaktivister og urfolk angrepet og satt under systematisk press når det gjelder rettigheter til naturressurser, og ikke minst også til medbestemmelsesrettigheter, sa Simensen fra stortingets talerstol.