Fredsslutningen i Kiel 14. januar 1814 kom til å få store konsekvenser både for den daværende danske kolonien Norge og for Grønland.
I fredsslutningen i Kiel tvang Napoleons tidligere marskalk Bernadotte som svensk tronfølger oppløsningen av den 434 år gamle dansk-norske stat, skriver
Med Freden i Kiel ble koloniene, blant annet Grønland, overdratt offisielt fra Norge til Danmark i 14. Januar 1814.
Avståelsen av Norge inkluderte ikke Grønland, Island og Færøyene, som etter britisk press ble overført til dansk suverenitet etter å ha vært norske besittelser siden Norgesveldet. Dette skulle få stor betydning for utfallet av Grønlandssaken.
Norge erklærte uavhengighet
Kielfreden var en avtale mellom Sverige og Danmark-Norge som ble inngått 14. januar 1814. Avtalen gikk ut på at danskekongen Frederik VI, som en taper i Napoleonskrigene, skulle overgi Norge til kongen av Sverige.
Til gjengjeld skulle danskekongen få de svenske områdene i Pommern.
Avtalen kom imidlertid aldri til å tre i kraft. Preussen tok herredømmet over Pommern, mens Norge erklærte sin uavhengighet, vedtok en grunnlov og valgte prins Christian Frederik som konge.
Etter en kort krig med Sverige godtok Norge ved Konvensjonen i Moss, signert 14. august 1814, å gå inn i en personalunion med Sverige. 4. november 1814 ble Stortinget og de svenske forhandlerne enige om vilkårene, og en revidert norsk forfatning ble antatt og Karl II (i Sverige Karl XIII) valgt til konge i unionen.
Norge ble ikke et selvstendig land før unionsoppløsningen med Sverige i 1905.
