Hopp til innhold

Grønland underlagt Danmark i 200 år

For 200 år siden ble Grønland en del av Kongeriket Danmark, mens Norge gikk ut av dansk herredømme.

Nuuk, Grønland

Grønland har i flere tiår hatt et indre selvstyre, der de blant annet styrer sin egen økonomi gjennom et blokktilskudd fra Kongeriket Danmark.

Foto: STAFF / Reuters

Fredsslutningen i Kiel 14. januar 1814 kom til å få store konsekvenser både for den daværende danske kolonien Norge og for Grønland.

I fredsslutningen i Kiel tvang Napoleons tidligere marskalk Bernadotte som svensk tronfølger oppløsningen av den 434 år gamle dansk-norske stat, skriver Kalaallit Nunaata Radioa.

Med Freden i Kiel ble koloniene, blant annet Grønland, overdratt offisielt fra Norge til Danmark i 14. Januar 1814.

Avståelsen av Norge inkluderte ikke Grønland, Island og Færøyene, som etter britisk press ble overført til dansk suverenitet etter å ha vært norske besittelser siden Norgesveldet. Dette skulle få stor betydning for utfallet av Grønlandssaken.

Norge erklærte uavhengighet

Kielfreden var en avtale mellom Sverige og Danmark-Norge som ble inngått 14. januar 1814. Avtalen gikk ut på at danskekongen Frederik VI, som en taper i Napoleonskrigene, skulle overgi Norge til kongen av Sverige.

Til gjengjeld skulle danskekongen få de svenske områdene i Pommern.

Avtalen kom imidlertid aldri til å tre i kraft. Preussen tok herredømmet over Pommern, mens Norge erklærte sin uavhengighet, vedtok en grunnlov og valgte prins Christian Frederik som konge.

Etter en kort krig med Sverige godtok Norge ved Konvensjonen i Moss, signert 14. august 1814, å gå inn i en personalunion med Sverige. 4. november 1814 ble Stortinget og de svenske forhandlerne enige om vilkårene, og en revidert norsk forfatning ble antatt og Karl II (i Sverige Karl XIII) valgt til konge i unionen.

Norge ble ikke et selvstendig land før unionsoppløsningen med Sverige i 1905.


Korte nyheter

  • Sametinget besøker pitesamisk område

    Tirsdag 6. og onsdag 7. mai skal Sametinget reise rundt i pitesamisk område i Nordland og ha dialogmøter med pitesamiske institusjoner for å høre mer om hvilke utfordringer de har.

    Sametingsråd Maja Kristine Jåma skal sammen med politisk rådgiver Nils Ante Eira besøke Dållågádden Villmarkscamp i Tollådalen i Beiarn, Adde Zetterquist Kunstgalleri og Nordland nasjonalparksenter på Storjord i Saltdal og bedriften til Margareth og Lennart Ranbergs fra Moen, og ha dialogmøter med Torill og Knut Sivertsen og styret i Salto Bihtesamiid Searvi/Salten Pitesamiske Forening.

    De skal også ha møter med pitesamisk senter Duoddara ráfe, Saltfjell reinprodukter, ordfører i Fauske Marlen Rendall Berg (Sp), foreningen Pitesamisk Museum, Duokta reinbeitedistrikt og Ballvatn reinbeitedistrikt.

    Pitesamiske bygninger ved Nordland nasjonalparksenter
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Dielddanuoris ođđa sátnejođiheaddji

    Vuosaárgga váljejuvvui sápmelaš Dielddanuori sátnejođiheaddjin njealjji mánnui, Dielddanuoris Mátta-Romssas, go sátne­jođiheaddjii ii sáhte doaibmat sátnejođiheaddjin go seammás lea fága­ovddas­vástideaddjiin el-fidnodagas.

    Dielddanuori sátne­jođiheaddji Robin Ridderseth lea miesse­mánu 6. beaivves gitta čakčamánu 4. beaivve rádjai sátne­jođiheaddji ámmáha virgelobis. Duogáš dása lea go El bearrái­geahčču ii dohkket ahte son ollesáigge bárggus sátne­jođiheaddji, seammás go son lea fága ovddas­vástideaddji elektrihkkár­fitnodagas.

    Ridderseth lohká iežaset dál ohcat earáid fága­ovddas­vástideaddji bargui, muhto lohká váttisin gávdnat olbmuid dákkár bargui.

    Gielddaid oktasašlihttu, KS lea maid geahčadeamen rihkku go El-bearráigeahčču mearrádus olbmoš­vuoigat­vuođaid go Ridderseth ii beasa doaibmat sátne­jođiheaddjiin.

    Máŋŋebárgga rájes doaibmá Odd-Are Hansen sátne­jođiheaddjin. Son ii loga politihkka rievdat, muhto son áigu atnit erenomážit sámi áššiid čálmmis.

    Robin Ridderseth, Odd-Are Hansen
    Foto: Mathis Eira / NRK
  • UiT får 30 mill. til nytt forskningssenter

    Universitetet i Tromsø, UiT Norges arktiske universitet, har fått 30 millioner kroner fra Forskningsrådet til et nytt forskningssenter.

    Det skal fremme god livskvalitet og styrke trivsel, myndiggjøring og tilhørighet for utsatte barn og unge i nord, opplsyser UiT i en pressemelding.

    Senteret Arctic Research Centre for Children and Youth at Risk skal etableres og ledes av Institutt for barnevern og sosialt arbeid på HSL-fakultetet.

    – Vi skal forske på hva som kan øke utsatte barn og unges følelse av å bli verdsatt i hverdagen, forteller prosjektleder og professor Rita Sørly.