Hopp til innhold

Samehets-sak ble henlagt – unge vil ha tiltak mot hatkriminalitet

Unge samer blir både kjeftet og utsatt for vold på grunn av sin bakgrunn. Nå mener flere at tiden er inne for å komme med mer enn bare ord og lovnader.

Jon-Richard Sommernes

UTSATT FOR HATKRIMINALITET: For halvannet år siden ble Jon-Richard Sommernes slått i Storgata i Tromsø sentrum fordi han er en same. ​​​​Dette er hatkriminalitet som gjerningspersonen burde ha blitt straffet for, mener han.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Gjennom en kampanje på sosiale medier, #doarváidál #noknu, viser folk støtte til en ung samejente.

Hun fikk kjeft da hun snakket samisk med et lite barn, på en busstur i Tromsø sentrum.

– Jeg synes hele kampanjen er et veldig godt initiativ og har selv også deltatt. Det er veldig mye godt som kan komme ut av den, men det avhenger av at det settes i gang ordentlige tiltak.

Aina Madelen Nordsletta Aslaksen

KAMPANJER HOLDER IKKE: Aina Madelen Nordsletta Aslaksen sier at kampanjer som synliggjør samehets er bra initiativ, men det holder ikke ene og alene i kampen mot hets.

Foto: Privat

Det sier politiker Aina Madelen Nordsletta Aslaksen, som er styremedlem i det nyetablerte ungdomspartiet til Nordkalottfolket.

Nordsletta Aslaksen tar bladet fra munnen og krever tiltak for å få slutt på ukulturen mot samer.

– Det har vært flere kampanjer mot samehets den siste tiden, men store deler blir bare avfeid av resten av befolkningen i landet, sier hun.

Hun understreker at det er ikke rom for hatytringer i samfunnet, fordi ord kan fort utvikle seg til vold.

Man trenger ikke å gå lenger tilbake i tid enn høsten 2019 før man finner et eksempel på det.

En ukjent mann slo Jon-Richard Sommernes på Storgata midt i Tromsø sentrum bare fordi han hadde kofte på seg.

Også da samlet byens samer seg, for å vise at dette ikke er akseptabelt med «Gákterámis» protesten.

Valgte å anmelde

Den unge masterstudenten valgte å anmelde forholdet. Etter voldshendelsen sa mannen til Sommernes at han alltid har ønsket å slå en same.

Sommernes mener motivasjonen for volden er rasistisk og ikke noe annet enn hatkriminalitet.

Men etter anmeldelsen ble det stille.

– Det skjedde ikke noe før en god stund etterpå da jeg får brev i posten at saken er henlagt, sier han.

I brevet stod det at siden Sommernes slo tilbake, så vil ikke politiet gjøre noe mer med saken.

– Det at jeg slo tilbake skal bety at det ikke var noe lovbrudd. Ytringen han kom med i ettertid er ren hatkriminalitet, sier han.

– Tar hatkriminalitet på alvor

Selv om det ikke ble tatt ut tiltale på mannen som slo, mener påtaleleder i Tromsøpolitiet, Elin Nordgård Strand, at de har tatt voldshendelsen på alvor.

Elin Norgård Strand

TAR DET PÅ ALVOR: Påtaleleder i Tromsøpolitiet Elin Norgård Strand mener at politiet tar hatkriminalitet på alvor.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Vi mener vi tar hatkriminalitet på alvor. Politiet rykka ut ved den aktuelle hendelsen. De pågrep den mistenkte og etterforska saken, sier hun.

Likevel viser hun til to hovedårsaker som gjør at politiet henla Sommernes-saken.

– Den ble henlagt fordi volden ble gjengjeldt, det er en egen bestemmelse for det i straffeloven, sier Nordgård Strand.

I tillegg tok politiet hensyn til mistenkte psykiske helse.

Jon-Richard Sommernes syns ikke dette er godt nok av politiet.

Jeg syns dem skulle ha fulgt opp denne saken, fordi dette er et lovbrudd. Det burde ha blitt behandlet som det og ikke bare henlegges, sier han.

Vil ha endring i loven og ikke mer penger

For to måneder siden foreslo regjeringen å styrke arbeidet mot hatkriminalitet med 10 millioner kroner i statsbudsjettet for 2021.

– Hatkriminalitet er alvorlig, både for dem som rammes direkte og fordi det rammer indirekte ved å skape frykt hos en gruppe i befolkningen, sa justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H), når forslaget ble offentliggjort i høst. (Ekstern lenke)

Men for Sommernes ville handling ha betydd mer enn velskrevne ord og bevilgninger i statsbudsjettet.

– Det burde helt klart komme en endring, enten i lovverkets side eller politiets side, at folk skal kunne dømmes for hatkriminalitet, og at det ikke skal være et vanskelig emne, sier han.

Hatkriminalitet hvor det er utøvd vold har en strafferamme på 6 års fengsel. Ved grov vold blir den strengere.

Gylden mulighet for å stanse samehets

Aina Madelen Nordsletta Aslaksen er enig med Sommernes om at hatkriminalitet må tas på alvor.

– Jeg er helt enig i at noe innen lovverket eller saksbehandlingen må endres. Det er ikke nok at hatkriminalitet kun tas på alvor, men det må behandles som et alvorlig lovbrudd også, sier hun

Nordsletta Aslaksen mener dette er en gylden mulighet for Sametinget og Tromsø kommune til å slå enda hardere ned på samehets, når de skal fornye samarbeidsavtalen de har.

– Nå er det politisk rom for å vise hva et samarbeid mellom Nord-Norges største by og urfolksparlamentet er. Nå har de muligheten til å få satt i gang ordentlige tiltak, som må følges opp i etterkant, sier hun.

– Hvor mange kampanjer må vi ha før det blir klart hvor uakseptabelt samehets er?, sier en spørrende Nordsletta Aslaksen til slutt.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK