Hopp til innhold

Internt ungdomsopprør mot sametingspresidenten

Kritikken mot presidenten og visepresidenten vokser internt i NSR. Sentrale ungdomspolitikere i presidentens eget parti mener NSR burde ha vært uten makt nå.

 

Tidligere Sametingspresident Aili Keskitalo fra Kautokeino
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

- Jeg er glad for at vi har aktive ungdom i NSR som engasjerer seg i samepolitikken. Ungdom er mer radikale og kritiske enn de som sitter i styre og stell. Dette er en naturlig del i den interne diskusjonen i NSR, sier presidenten Aili Keskitalo til Sámi Radio.

GULDAL: Aili Keskitalo vástida  

NRK Sámi Radio har fått tilgang til debatten som foregår på nettforumet Facebook mellom personer som blant annet har vært listekandidater for NSR ved siste sametingsvalg.

Bakgrunnen for diskusjonen er visepresident Johan Mikkel Saras Statoil-sponsede reise til Canada i fjor . Også president Aili Keskitalos og NSRs håndtering av saken blir kritisert.

- Går langt for å beholde makta

Emma Margret Skåden var nummer 12 på NSRs liste i Sør-Troms skriver dette:

- Jeg blir ganske skuffa over hvor langt de går for å kunne ha flertallet i Sametinget. Kanskje like greit å ikke ha makt hvis man må svelge sånne kameler som det her og lar prinsippene settes til side.

Skåden er selv på reise i Skotland og ønsker ennå ikke å si noe.

Videre i debatten på nett skriver Skåden:

- NSR burde ha vært uten makt i fire og prøvd å samle stemmer og krefter til neste valg. Jeg tviler på om NSR får makt til neste år.

"Tviholde på posisjonen"

Anne Marie Graven har vært organisatorisk nestleder i NSR. Hun sto på 9. plass på partiets liste i Karasjok.

GULDAL: Anne Marie Graven  

Graven er skapt i kritikken av både "enkeltpersoner" og måten NSR fikk presidenten:

- For meg virker det som om det kun er få å tviholde på posisjonen. Men hvilken nytte har vi av at posisjonen styres av enkeltpersoner? Jeg skulle gjerne ha visst hva som egentlig ble sagt på landsstyremøtet i går.

HØR: - NSR lar seg styre av enkeltpersoner  

Vil holde på makta ut perioden

Keskitalo synes ikke hun "tviholder på makta":

- Vi har hatt en nokså stabil parlamentarisk situasjon. Hele tiden har vi hatt et flertall for den politikken vi og våre samarbeidspartnere fører. Jeg håper at vi skal greie dette ut denne perioden.

HØR: Aili Keskitalo svarer  

Tirsdag kveld holdt leder-trioen i NSR hastemøte   på grunn av visepresidentens tur til Canada.

Etter møte ble det klart at  NSR fortsetter samarbeidet med Johan Mikkel Sara .

Sametingspresident Aili Keskitalo presiserer hvordan hun har ordlagt seg på om visepresidentens reise:

- Jeg har hele tiden sagt - også til sameradioen - at når det gjelder det prinsipielle i Statoil-saken, så mener jeg det er uheldig med sponsing. Jeg har også sagt at i enkelte unntak vil det måtte forsvares.

"Har aldri likt"

Anne Marie Graven kaster også et tilbakeblikk på presidentvalget:

- For meg som aldri har likt hvordan vi fikk den første kvinnelige sametingspresidenten, så blir dette nok et bevis på at NSR skulle ha innsett at de ikke vant valget. 

 

Publisert Oppdatert

Sametingspresidenten

Mer om: Sametingspresidenten

Mer fra NRK Sápmi

Korte nyheter

  • Ođđasat - norsk

    Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Ođđasat - Davvisámegillii

    Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Ođđasat - Davvisámegillii

    Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen