Hopp til innhold

– Gode reinbeiter råtner i Hedmark

Reindrifta bør få ta i bruk disse beiteområdene som i dag står urørt nord i Hedmark, mener reineier Inge Even Danielsen.

Inge Even Danielsen viser gode reinbeiter i Hedmark.

Inge Even Danielsen, reineier.

Foto: Johs Kalvemo / NRK

Det er snakk om fjellpartier i Tolga og Sålekinna som ligger nord i Hedmark som grenser mot Sør-Trøndelag fylke.

Inge Even Danielsen

Inge Even Danielsen, reineier.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er lav overalt i dette området men i dag blir det bare liggende å råtne, sier Danielsen.

Gammelt beiteland

Tidligere har det vært reindrift i dette området nord i Hedmark, men samene ble fordrevet fra fjellene på 1800-tallet. Foruten litt sauebeite i området står fjellene ubrukt. Det er nå rikelig med reinlav i området og reindrifta ønsker å bruke området til vinterbeite:

– Dette er utrolig bra reinland, med masse lav, gress og stabilt vinterklima, sier reineier Inge Even Danielsen. – Det er tragisk at reindrifta i Røros-regionen ikke får utnytte de områdene her, som er gammelt reinbeiteland, sier han.

Danielsen, som også er med i styret for Norske Reindriftsamers Landsforbund, mener at det ikke er økologisk forsvarlig å la reinlaven ligge der urørt og råtne.

De tre reinbeitedistriktene som ønsker å bruke sine gamle beiteområder er Saantie-Essand, Gåebbrie-Riasten/Hylling og Svahke-Elgå reinbeitedistrikt.

Kart over beiteland i Sør-Samisk område.
Foto: Grafikk / NRK

Setter sin lit til Stortinget

Etter forskjellige utbygginger i det som i dag er definert som reinbeiteområdene for de tre reinbeitedistriktene, er tålegrensen for inngrep og forstyrrelser nådd. Derfor håper Danielsen at myndighetene kan legge til rette for at de kan få tilbake sine gamle vinterbeiteområder nord i Hedmark.

– Sett i et økologisk perpektiv så burde Stortinget legge til rette for at reindrifta i Røros-området kan få gode rammebetingelser, sier han.

Kommunene som de tre reinbeitedistriktene ligger i har planer om ytterligere hyttebygginger, noe som reindrifta mener ikke er forsvarlig med de reinbeiteområdene som de i dag har til rådighet.

Dersom de derimot kunne fått tilbake sine gamle vinterbeiter, så kan det hende at reindriftas tålegrense for hva de kan gå med på av utbygginger heves, mener Danielsen.

Tja fra grunneierne

Forslaget fra reinbeitesistriktene blir møtt med delte meninger hos grunneierne i området. Likevel kan det være beiteområder som reindrifta kan ta i bruk, uten at det hemmer grunneiernes interesser, sier grunneier Thomas Lervik Engvåll i Os i Østerdalen:

Thomas Lervik Engvåll, grunneier.

Thomas Lervik Engvåll, grunneier.

Foto: Johs Kalvemo / NRK

Det er mulig å avse østsiden av Os kommune til vinterbeite, hvis vi får en avtale med reindrifta som er god nok, sier Lervik Engvåll.

Når det gjelder områdene nærmere Røros, så er utfordringen at der er det mer hyttebygging og det er et hovedutfartsområde for Røros kommune, påpeker han. Det er dermed deler av reindriftas tidligere beiteområder som ikke uten videre kan tilbakeføres til næringen, mener han.

Han mener også at det ikke er selve beitinga som kan bli et problem for grunneierne:

– Det er alle andre rettigheter som følger med reindrifta som gjør at grunneiere ikke uten videre ønsker å slippe de til på disse gamle beiteområdene, sier Lervik Engvåll.

Hvis reindrifta gjør alvor av å kreve bruksrett til disse gamle vinterbeiteområdene nord i Hedmark kommune, håper han at partene kan komme til enighet uten å måtte løse saken i rettssystemet.

Korte nyheter

  • Álgoálbmotaktivistta jápmán

    Amerihkálaš aktivistta ja neavttár Sacheen Littlefeather lea jápmán, son šattai 75 jagi boaris. Nu dieđiha su bearaš The Washington Post neahttasiidui. Littlefeather šattai dovddusin jagi 1973, go son Marlon Brando ovddas ii dohkkehan Oscar-bálkkašumi, go Brando oaččui bálkkašumi buoremus dievdoneavttárin. Brando áiggui vuosttildit dan movt álgoálbmogiid vuosttá láhttejedje. Littlefeathera eai háliidan scena alde šat de, ja nu son dan rájes lea boikohtten filbmaindustriija. Borgemánus ánui Oscar-akademiija ándagassii go ledje nu fasttit dalle láhtten Littlefeatherin.

    Sacheen Littlefeather, Roger Moore og Liv Ullmann
    Foto: Scanpix
  • Áigot čavget viessoloatnagáibádusa

    Finánsabearráigeahčču áigu vuolidit otná maksimálaráji das man stuora viessoloatna norgalaččain sáhttá leat. Otne sáhttá ohcat loana mii lea viđa geardde eambbo go iežas sisaboahtu, go áigo oastit viesu. Finánsabearráigeahčču áigo dál vuolidit dan 4,5 geardde rádjai. Dasa lassin háliida bearráigeahčču ahte unnit olmmošoassi sáhttá ohcat eambbo viessoloana go dan maid njuolggadusat dadjet. Ja lea finánsadepartemeanta mii mearrida loahpalaččat ahte rievdadit go viessoloatnaláhkanjuolggadusa vai eai.

  • Sacheen Littlefeather er død, ble 75 år

    Sacheen Littlefeather, er død, meldte Oscar-akademiet på sin Twitter-konto under søndags kvelden.

    Flere nyhetskanaler har rapportert at Littlefeather døde som følge av brystkreft, men det har ikke blitt gitt en offisiell dødsårsak.

    Skuespillerinnen og aktivisten er kjent for et av de mest dramatiske øyebikkene i Oscar-prisutdelingens historie. Da Marlon Brando vant Oscar-prisen for beste skuespiller i 1973, gikk Littlefreather opp på scenen som hans stedsforetreder. Hun nektet, på Brandos vegne, å ta imot prisen på grunn av Hollywoods portrettering av urbefolkningen i Amerika.

    I august i år, 49 år etter hendelsen, ga Oscar-akademiet en offentlig beklagelse til Littlefeather for ettervirkningene av protesten. Hun ble 75 år gammel.

    Sacheen Littlefeather, Roger Moore og Liv Ullmann
    Foto: Scanpix