Hopp til innhold

– Gode reinbeiter råtner i Hedmark

Reindrifta bør få ta i bruk disse beiteområdene som i dag står urørt nord i Hedmark, mener reineier Inge Even Danielsen.

Inge Even Danielsen viser gode reinbeiter i Hedmark.

Inge Even Danielsen, reineier.

Foto: Johs Kalvemo / NRK

Det er snakk om fjellpartier i Tolga og Sålekinna som ligger nord i Hedmark som grenser mot Sør-Trøndelag fylke.

Inge Even Danielsen

Inge Even Danielsen, reineier.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er lav overalt i dette området men i dag blir det bare liggende å råtne, sier Danielsen.

Gammelt beiteland

Tidligere har det vært reindrift i dette området nord i Hedmark, men samene ble fordrevet fra fjellene på 1800-tallet. Foruten litt sauebeite i området står fjellene ubrukt. Det er nå rikelig med reinlav i området og reindrifta ønsker å bruke området til vinterbeite:

– Dette er utrolig bra reinland, med masse lav, gress og stabilt vinterklima, sier reineier Inge Even Danielsen. – Det er tragisk at reindrifta i Røros-regionen ikke får utnytte de områdene her, som er gammelt reinbeiteland, sier han.

Danielsen, som også er med i styret for Norske Reindriftsamers Landsforbund, mener at det ikke er økologisk forsvarlig å la reinlaven ligge der urørt og råtne.

De tre reinbeitedistriktene som ønsker å bruke sine gamle beiteområder er Saantie-Essand, Gåebbrie-Riasten/Hylling og Svahke-Elgå reinbeitedistrikt.

Kart over beiteland i Sør-Samisk område.
Foto: Grafikk / NRK

Setter sin lit til Stortinget

Etter forskjellige utbygginger i det som i dag er definert som reinbeiteområdene for de tre reinbeitedistriktene, er tålegrensen for inngrep og forstyrrelser nådd. Derfor håper Danielsen at myndighetene kan legge til rette for at de kan få tilbake sine gamle vinterbeiteområder nord i Hedmark.

– Sett i et økologisk perpektiv så burde Stortinget legge til rette for at reindrifta i Røros-området kan få gode rammebetingelser, sier han.

Kommunene som de tre reinbeitedistriktene ligger i har planer om ytterligere hyttebygginger, noe som reindrifta mener ikke er forsvarlig med de reinbeiteområdene som de i dag har til rådighet.

Dersom de derimot kunne fått tilbake sine gamle vinterbeiter, så kan det hende at reindriftas tålegrense for hva de kan gå med på av utbygginger heves, mener Danielsen.

Tja fra grunneierne

Forslaget fra reinbeitesistriktene blir møtt med delte meninger hos grunneierne i området. Likevel kan det være beiteområder som reindrifta kan ta i bruk, uten at det hemmer grunneiernes interesser, sier grunneier Thomas Lervik Engvåll i Os i Østerdalen:

Thomas Lervik Engvåll, grunneier.

Thomas Lervik Engvåll, grunneier.

Foto: Johs Kalvemo / NRK

Det er mulig å avse østsiden av Os kommune til vinterbeite, hvis vi får en avtale med reindrifta som er god nok, sier Lervik Engvåll.

Når det gjelder områdene nærmere Røros, så er utfordringen at der er det mer hyttebygging og det er et hovedutfartsområde for Røros kommune, påpeker han. Det er dermed deler av reindriftas tidligere beiteområder som ikke uten videre kan tilbakeføres til næringen, mener han.

Han mener også at det ikke er selve beitinga som kan bli et problem for grunneierne:

– Det er alle andre rettigheter som følger med reindrifta som gjør at grunneiere ikke uten videre ønsker å slippe de til på disse gamle beiteområdene, sier Lervik Engvåll.

Hvis reindrifta gjør alvor av å kreve bruksrett til disse gamle vinterbeiteområdene nord i Hedmark kommune, håper han at partene kan komme til enighet uten å måtte løse saken i rettssystemet.

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.