Hopp til innhold

– Gode reinbeiter råtner i Hedmark

Reindrifta bør få ta i bruk disse beiteområdene som i dag står urørt nord i Hedmark, mener reineier Inge Even Danielsen.

Inge Even Danielsen viser gode reinbeiter i Hedmark.

Inge Even Danielsen, reineier.

Foto: Johs Kalvemo / NRK

Det er snakk om fjellpartier i Tolga og Sålekinna som ligger nord i Hedmark som grenser mot Sør-Trøndelag fylke.

Inge Even Danielsen

Inge Even Danielsen, reineier.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er lav overalt i dette området men i dag blir det bare liggende å råtne, sier Danielsen.

Gammelt beiteland

Tidligere har det vært reindrift i dette området nord i Hedmark, men samene ble fordrevet fra fjellene på 1800-tallet. Foruten litt sauebeite i området står fjellene ubrukt. Det er nå rikelig med reinlav i området og reindrifta ønsker å bruke området til vinterbeite:

– Dette er utrolig bra reinland, med masse lav, gress og stabilt vinterklima, sier reineier Inge Even Danielsen. – Det er tragisk at reindrifta i Røros-regionen ikke får utnytte de områdene her, som er gammelt reinbeiteland, sier han.

Danielsen, som også er med i styret for Norske Reindriftsamers Landsforbund, mener at det ikke er økologisk forsvarlig å la reinlaven ligge der urørt og råtne.

De tre reinbeitedistriktene som ønsker å bruke sine gamle beiteområder er Saantie-Essand, Gåebbrie-Riasten/Hylling og Svahke-Elgå reinbeitedistrikt.

Kart over beiteland i Sør-Samisk område.
Foto: Grafikk / NRK

Setter sin lit til Stortinget

Etter forskjellige utbygginger i det som i dag er definert som reinbeiteområdene for de tre reinbeitedistriktene, er tålegrensen for inngrep og forstyrrelser nådd. Derfor håper Danielsen at myndighetene kan legge til rette for at de kan få tilbake sine gamle vinterbeiteområder nord i Hedmark.

– Sett i et økologisk perpektiv så burde Stortinget legge til rette for at reindrifta i Røros-området kan få gode rammebetingelser, sier han.

Kommunene som de tre reinbeitedistriktene ligger i har planer om ytterligere hyttebygginger, noe som reindrifta mener ikke er forsvarlig med de reinbeiteområdene som de i dag har til rådighet.

Dersom de derimot kunne fått tilbake sine gamle vinterbeiter, så kan det hende at reindriftas tålegrense for hva de kan gå med på av utbygginger heves, mener Danielsen.

Tja fra grunneierne

Forslaget fra reinbeitesistriktene blir møtt med delte meninger hos grunneierne i området. Likevel kan det være beiteområder som reindrifta kan ta i bruk, uten at det hemmer grunneiernes interesser, sier grunneier Thomas Lervik Engvåll i Os i Østerdalen:

Thomas Lervik Engvåll, grunneier.

Thomas Lervik Engvåll, grunneier.

Foto: Johs Kalvemo / NRK

Det er mulig å avse østsiden av Os kommune til vinterbeite, hvis vi får en avtale med reindrifta som er god nok, sier Lervik Engvåll.

Når det gjelder områdene nærmere Røros, så er utfordringen at der er det mer hyttebygging og det er et hovedutfartsområde for Røros kommune, påpeker han. Det er dermed deler av reindriftas tidligere beiteområder som ikke uten videre kan tilbakeføres til næringen, mener han.

Han mener også at det ikke er selve beitinga som kan bli et problem for grunneierne:

– Det er alle andre rettigheter som følger med reindrifta som gjør at grunneiere ikke uten videre ønsker å slippe de til på disse gamle beiteområdene, sier Lervik Engvåll.

Hvis reindrifta gjør alvor av å kreve bruksrett til disse gamle vinterbeiteområdene nord i Hedmark kommune, håper han at partene kan komme til enighet uten å måtte løse saken i rettssystemet.

Korte nyheter

  • Loahpahit friddja dálkkodanválljenmuni

    Eanetlohku Stuorradikkis: Bargiidbellodat, Guovddášbellodat, Sosialisttalaš gurutbellodat ja Rukses bellodat dohkkehedje duorastaga ráđđehusa loahpaheami dan friddja dálkkodanválljenmuni.

    Friddja dálkkodanválljenmunni mearkkaša ahte pasieanttain lea vejolašvuohta mearridit gos sii háliidit oažžut dálkkodeami, sihke almmolaš buohcceviesuin ja priváhta klinihkain. Ortnet ásahuvvui 2015s, muhto dálá ráđđehus oaivvilda ortnet ii leat dagahan olbmuide unnit vuordináiggi, ii ge leat dagahan dearvvašvuođabálvalusa buorebun.

    .Stuorradikke gažadandiimmus gaskavahkko celkkii dearvvašvuođaministtar Ingvild Kjerkol (BG) ahte loahpaheapmi lea plánejuvvon guovtti jagi badjel, ja ahte nuppástuhttinortnet boahtá bisttit 12 mánu. (NTB)

  • Dušše sámegielfágaid dorjot

    Sámediggi addá doarjaga dušše oahpponeavvuide sámegielfágaide ja sierra sámi fágaide joatkkaoahpahusas. Nu mearridii Sámediggi otne dievasčoahkkimis go gieđahalle oahpponeavvoráhkadeami doaibmaplána.

    -Sámediggi bággejuvvo dušše vuoruhit oahpponeavvuid fágaide Sámedikkis lea váldi meannudit oahppoplánaid, lohká sámediggeráđđi Mikkel Eskil Mikkelsen.

    Duogáš dasa lea go stádabušeahtas lea evttohuvvon unnidit juolludeami sámegielat oahpponeavvuide 9 millijovnna ruvnnuin.

    Dássážii lea Sámediggi dorjon oahpponeavvobuvttadeami sámegillii fágain nugo servodatfága, luonddufága, musihkka, matematihkka.

    Dán jagi lea Sámediggi juolludan badjel 30 millijuvnna kruvnno oahpponeavvo ráhkadeapmái. Badjel 12 millijuvnna kr das leat juolluduvvon oahpponeavvuide masa sámedikkis ii leatoahppoplána ovddasvástádus.

    Samisk lærebok
    Foto: Siv Eli Vuolab / NRK
  • Kun samiskfagene vil få læremiddelstøtte

    Sametinget vil kun gi tilskudd til læremiddelproduksjon innen samiskfagene og de særskilte samiske fagene i videregående opplæring. Det besluttet sametinget i dag i saken om handlingplan for læremiddelutvikling.

    - Sametinget er tvunget til å kun prioritere læremidler til fagene Sametinget har myndighet til å fastsette læreplaner for, sa sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

    Bakgrunnen for prioriteringen er reduksjon av bevilgninger fra statsbudsjettet for 2023, der regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til samiske læremidler med 9 millioner kroner.

    Hittil har Sametinget også bevilget støtte til læremidler på samisk i blant annet samfunnsfag, matematikk, naturfag og musikk.

    I år har Sametinget bevilget 30 millioner kr til læremidler, hvorav 12 millioner kr har gått til læremidler innen fag sametinget ikke har myndighet til å fastsette læreplaner for.

    Samiske læremidler, stensiler
    Foto: Johan Ante Utsi / NRK