Hopp til innhold

– Gode reinbeiter råtner i Hedmark

Reindrifta bør få ta i bruk disse beiteområdene som i dag står urørt nord i Hedmark, mener reineier Inge Even Danielsen.

Inge Even Danielsen viser gode reinbeiter i Hedmark.

Inge Even Danielsen, reineier.

Foto: Johs Kalvemo / NRK

Det er snakk om fjellpartier i Tolga og Sålekinna som ligger nord i Hedmark som grenser mot Sør-Trøndelag fylke.

Inge Even Danielsen

Inge Even Danielsen, reineier.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er lav overalt i dette området men i dag blir det bare liggende å råtne, sier Danielsen.

Gammelt beiteland

Tidligere har det vært reindrift i dette området nord i Hedmark, men samene ble fordrevet fra fjellene på 1800-tallet. Foruten litt sauebeite i området står fjellene ubrukt. Det er nå rikelig med reinlav i området og reindrifta ønsker å bruke området til vinterbeite:

– Dette er utrolig bra reinland, med masse lav, gress og stabilt vinterklima, sier reineier Inge Even Danielsen. – Det er tragisk at reindrifta i Røros-regionen ikke får utnytte de områdene her, som er gammelt reinbeiteland, sier han.

Danielsen, som også er med i styret for Norske Reindriftsamers Landsforbund, mener at det ikke er økologisk forsvarlig å la reinlaven ligge der urørt og råtne.

De tre reinbeitedistriktene som ønsker å bruke sine gamle beiteområder er Saantie-Essand, Gåebbrie-Riasten/Hylling og Svahke-Elgå reinbeitedistrikt.

Kart over beiteland i Sør-Samisk område.
Foto: Grafikk / NRK

Setter sin lit til Stortinget

Etter forskjellige utbygginger i det som i dag er definert som reinbeiteområdene for de tre reinbeitedistriktene, er tålegrensen for inngrep og forstyrrelser nådd. Derfor håper Danielsen at myndighetene kan legge til rette for at de kan få tilbake sine gamle vinterbeiteområder nord i Hedmark.

– Sett i et økologisk perpektiv så burde Stortinget legge til rette for at reindrifta i Røros-området kan få gode rammebetingelser, sier han.

Kommunene som de tre reinbeitedistriktene ligger i har planer om ytterligere hyttebygginger, noe som reindrifta mener ikke er forsvarlig med de reinbeiteområdene som de i dag har til rådighet.

Dersom de derimot kunne fått tilbake sine gamle vinterbeiter, så kan det hende at reindriftas tålegrense for hva de kan gå med på av utbygginger heves, mener Danielsen.

Tja fra grunneierne

Forslaget fra reinbeitesistriktene blir møtt med delte meninger hos grunneierne i området. Likevel kan det være beiteområder som reindrifta kan ta i bruk, uten at det hemmer grunneiernes interesser, sier grunneier Thomas Lervik Engvåll i Os i Østerdalen:

Thomas Lervik Engvåll, grunneier.

Thomas Lervik Engvåll, grunneier.

Foto: Johs Kalvemo / NRK

Det er mulig å avse østsiden av Os kommune til vinterbeite, hvis vi får en avtale med reindrifta som er god nok, sier Lervik Engvåll.

Når det gjelder områdene nærmere Røros, så er utfordringen at der er det mer hyttebygging og det er et hovedutfartsområde for Røros kommune, påpeker han. Det er dermed deler av reindriftas tidligere beiteområder som ikke uten videre kan tilbakeføres til næringen, mener han.

Han mener også at det ikke er selve beitinga som kan bli et problem for grunneierne:

– Det er alle andre rettigheter som følger med reindrifta som gjør at grunneiere ikke uten videre ønsker å slippe de til på disse gamle beiteområdene, sier Lervik Engvåll.

Hvis reindrifta gjør alvor av å kreve bruksrett til disse gamle vinterbeiteområdene nord i Hedmark kommune, håper han at partene kan komme til enighet uten å måtte løse saken i rettssystemet.

Korte nyheter

  • Utbetaler to milliarder til fiskerne

    Denne uken utbetaler Norges Råfisklag to milliarder kroner til sine fiskere.

    Dette er utbetalinger for fangstene som er levert de siste to ukene i områdene fra Finnmark i nord til Nordmøre i sør.

    Dette melder råfisklaget på sin hjemmeside.

    Vanligvis mottar fiskerne oppgjør for levert fangst etter 15 dager, men som en ekstra service i forbindelse med påske blir to milliarder kroner forskuddsbetalt.

    En større fiskebåt er på vei ut på Røstbanken.
    Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK
  • Tåke hindrer redningsaksjon i Lyngen

    En kvinne skal være lettere skadd på Rottenvikbreen i Lyngen, skriver Framtid i Nord.

    Ifølge avisa skal et redningshelikopter ha forsøkt å hente ut kvinnen, men tett tåke har stått i veien så langt.

    – Akkurat nå er det ikke forhold for å hente ut med helikopter. Det kan bli aktuelt å bruke bakkemannskaper og da etter all sannsynlighet Røde Kors Hjelpekorps Lyngen, sier Håkon Kjøllmoen i Hovedredningssentralen til avisa.

  • Stor snøskredfare i Troms og Finnmark

    – Store naturlige skred kan løsne av seg selv. Unngå ferdsel i og nært skredterreng, skriver Varsom.no i snøskredvarselet i Vest-Finnmark, Nord-Troms og Lyngen de kommende dagene.

    Det er nå sendt ut et rødt snøskredvarsel, som betyr at det er stor snøskredfare.

    Varselet gjelder foreløpig på torsdag og fredag.

    Mye nedbør og kraftig vind vil gi stor pålagring på et svakt snødekke. Store skred ventes å løsne naturlig, og de kan nå langt ut i flatere terreng.

    De kommende dagene er budskapet at folk bør unngå alt av skredterreng, også utløpsområder.

    Det er stor usikkerhet i nøyaktig hvor nedbøren treffer.

    – Per nå ser det ut som østre delene av regionen er mest utsatt, står det i varselet til Varsom.no.

    I varselet skriver de at skredene kan bli så store at de kan begrave en bil eller ødelegge et lite hus.

    Langs Finnmarkskysten er varselet på nivå 3. Det betyr at et nytt vedvarende svakt lag høyt i snødekket gjør at det er svært lett å løse ut skred. Derfor bør man også her unngå ferdsel i skredterreng.

    Det oransjevarselet gjelder på torsdag.

    Dette er snøskredvarselet som gjelder i Troms og Finnmark de kommende dagene.
    Foto: Norges vassdrags- og energidirektorat