Hopp til innhold

– Fint at kommunen ikke glemmer oss samer og kvener

Først nå får Norges største sameby, Tromsø, et samisk og et kvensk navn.

Tromsø

ROMSA: I denne bykommunen bor det minst 1400 samer.

Foto: Robert Greiner/NRK

– Tromsø vil bli mye varmere og mer inkluderende dersom byen får et samisk navn. Det er jo fint at kommunen ikke glemmer oss samer, mener Sara Olsen.

Hun er en av mange samer som har valgt å bosette seg i Tromsø.

Mer enn 1400 personer i Tromsø var registrert i Sametingets valgmanntall før fjorårets sametingsvalg. Det er flere enn i Oslo og Karasjok. Bare Kautokeino har flere.

Likevel mangler byen et offisielt godkjent samisk navn, til tross for at den i mange år har blitt kalt for Romsa på nordsamisk.

Sara Olsen

Sara Olsen vil bli glad om byen som hun bor i får samisk navn.

Foto: Privat

Konsekvenser

Navnemangelen har ført til flere konsekvenser.

Blant annet får ikke Tromsø samisk stedsnavnsskilt eller kommuneskilt langs bilveien. Noe Vegvesenet er pliktig til å sette opp når stedet har et godkjent samisk navn.

Avinor har også funnet ut at de må sette opp samiske navneskilt, og vil i løpet av sommeren skilte seks flyplasser på samisk.

Flyplassen i Tromsø er ikke en av disse – fordi byen ikke har et godkjent navn.

Men nå nærmer det seg en løsning.

For Tromsø kommune jobber med å godkjenne det samiske navnet på byen Tromsø og 19 andre steder.

– Saken leveres til politisk behandling i slutten av august eller i september, sier Kultur- og idrettssjef, Lisa Hoen til NRK.

Av disse 20 stedene er det bare Tromsø som vil få et kvensk navn.

Kultur -og idrettssjef Lisa Hoen

Lisa Hoen, Kultur- og idrettssjef i Tromsø kommune.

– Veldig positivt

Også kommunen Tromsø ser ut til å få på plass samisk og kvensk navn.

– Det er litt mer juridisk jobb med kommunenavn, så det kommer i en egen sak litt senere, forklarer Hoen.

Dette betyr at både kommunen og stedet Tromsø, inkluder flyplassen, vil bli skiltet på samisk etterhvert, slik stedsnavnloven krever.

Lisa Hoen er fornøyd med at stedene i Tromsø nå ser ut til få samiske navn.

– Dette er veldig positivt og vil styrke den samiske identiteten til Tromsø, mener kultursjefen.

Stedsnavnsloven sier at samiske og kvenske stedsnavn som blir brukt blant folk som bor fast på eller har næringsmessig tilknytning til stedet, skal til vanlig brukes av det offentlige for eksempel på kart, skilt og i register sammen med eventuelt norsk navn.

Målet med loven er blant annet å ta vare på stedsnavn som språklige kulturminner, og bidra til at navnene blir brukt.

Her er de 20 stedene som får samisk navn

Denne lista viser Sametingets endelige anbefaling på hvordan navnet bør skrives. Samtlige navn er på nordsamisk, for utenom punkt 1:

  1. Tromssa – Tromsø by (kvensk)
  2. Romsa – Tromsø by
  3. Guohcavuopmi – Breivikeidet
  4. Árbi – Brattfjell
  5. Leaibbáš – Oldervik
  6. Čievra – Skotsætet
  7. Snárdut – Snarby
  8. Baikajohka – Skittenelv
  9. Skearronjárga – Vågnes
  10. Biežavággi – Kroken
  11. Suortu – Stordalstrand
  12. Čuoikavárri – Hundbergan
  13. Vávrrosnjárga – Fagernes
  14. Skáidi – Sakariasjord
  15. Nieidavuovdi – Andersdal
  16. Leaibedievvá – Olderbakken
  17. Moskaluokta – Lakselvbukt
  18. Skárramohkki – Skarmunken
  19. Várpenjárga – Sjursnes
  20. Guohcavuopmi – Breivikeidet
  21. Lánjluokta – Leirbukt

Korte nyheter

  • Ber om å fryse omsetningene i ulovlig vindkraftverk på Fosen

    Norske Samers Riksforbund (NSR) krever at regjeringen iverksetter umiddelbare tiltak, i samarbeid med reindrifta på Fosen og Sametinget, som avslutter menneskerettsbruddet på Fosen.

    NSR mener det er skammelig at norske myndigheter ennå ikke har gitt en offentlig beklagelse overfor reindriftssamene på Fosen.

    NSR krever derfor at omsetningene som er generert av de ulovlige vindkraftverkene skal fryses.

    NSR viser til dommen fra Høyesteretts storkammer av 11.oktober 2021 hvor Høyesterett konkluderer med at vedtak om konsesjon og ekspropriasjon til vindkraftutbygging på Fosen er ugyldig fordi det krenker samenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27.

    Vidar Andersen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Muotka: – Eat doarvái bures gudnejahttán Álttá áktivisttaid

    Sámedikki presideanta, Silje Karine Muotka, doalai Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR:a) sártni mas ledje olu dovddut.

    Son earret eará dovddastii, ahte sámi servodat ii leat doarvái bures gudnejahttán Álttá áktivisttaid.

    – Mun dieđán muhtumat leat guođđán min máilmmi dainna dovdduin, ahte Sámediggi ii doarvái bures fuomášahttán sin áŋgiruššama. Mus lea maid moraš dainna go ollugat sis eai gudnejahttojuvvon sin áŋgiruššama ovddas go ain ledje min gaskkas, dajai Muotka.

    – Sii vásihedje ahte maŋŋel giččuid, de deive sii sámi servodaga mii lei juohkásan maŋŋá stuorámus siviilla jeagohisvuođaakšuvnna man min servodat lea vásihan, čilge Muotka.

    Silje Karine Muotka
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi girkoráđi jođiheaddji válljejuvvon

    Girkočoahkkin válljii Sara Ellen Anne Eira jođiheaddjin Sámi Girkoráđđái. Dá lea su njeallját áigodat jođiheaddjin. 106 107 jienastanvuoigatvuođalaččain jienastedje Eira. Eai lean makkarge vuosttekandidáhtat.
    Luohttámuš maid Girkočoahkkin lea addán munnje mearkkaša olu, dadjá Eira.

    Sara Ellen Anne Eira
    Foto: Pressebilde / Samisk kirkeråd