Hopp til innhold

– Fint at kommunen ikke glemmer oss samer og kvener

Først nå får Norges største sameby, Tromsø, et samisk og et kvensk navn.

Tromsø

ROMSA: I denne bykommunen bor det minst 1400 samer.

Foto: Robert Greiner/NRK

– Tromsø vil bli mye varmere og mer inkluderende dersom byen får et samisk navn. Det er jo fint at kommunen ikke glemmer oss samer, mener Sara Olsen.

Hun er en av mange samer som har valgt å bosette seg i Tromsø.

Mer enn 1400 personer i Tromsø var registrert i Sametingets valgmanntall før fjorårets sametingsvalg. Det er flere enn i Oslo og Karasjok. Bare Kautokeino har flere.

Likevel mangler byen et offisielt godkjent samisk navn, til tross for at den i mange år har blitt kalt for Romsa på nordsamisk.

Sara Olsen

Sara Olsen vil bli glad om byen som hun bor i får samisk navn.

Foto: Privat

Konsekvenser

Navnemangelen har ført til flere konsekvenser.

Blant annet får ikke Tromsø samisk stedsnavnsskilt eller kommuneskilt langs bilveien. Noe Vegvesenet er pliktig til å sette opp når stedet har et godkjent samisk navn.

Avinor har også funnet ut at de må sette opp samiske navneskilt, og vil i løpet av sommeren skilte seks flyplasser på samisk.

Flyplassen i Tromsø er ikke en av disse – fordi byen ikke har et godkjent navn.

Men nå nærmer det seg en løsning.

For Tromsø kommune jobber med å godkjenne det samiske navnet på byen Tromsø og 19 andre steder.

– Saken leveres til politisk behandling i slutten av august eller i september, sier Kultur- og idrettssjef, Lisa Hoen til NRK.

Av disse 20 stedene er det bare Tromsø som vil få et kvensk navn.

Kultur -og idrettssjef Lisa Hoen

Lisa Hoen, Kultur- og idrettssjef i Tromsø kommune.

– Veldig positivt

Også kommunen Tromsø ser ut til å få på plass samisk og kvensk navn.

– Det er litt mer juridisk jobb med kommunenavn, så det kommer i en egen sak litt senere, forklarer Hoen.

Dette betyr at både kommunen og stedet Tromsø, inkluder flyplassen, vil bli skiltet på samisk etterhvert, slik stedsnavnloven krever.

Lisa Hoen er fornøyd med at stedene i Tromsø nå ser ut til få samiske navn.

– Dette er veldig positivt og vil styrke den samiske identiteten til Tromsø, mener kultursjefen.

Stedsnavnsloven sier at samiske og kvenske stedsnavn som blir brukt blant folk som bor fast på eller har næringsmessig tilknytning til stedet, skal til vanlig brukes av det offentlige for eksempel på kart, skilt og i register sammen med eventuelt norsk navn.

Målet med loven er blant annet å ta vare på stedsnavn som språklige kulturminner, og bidra til at navnene blir brukt.

Her er de 20 stedene som får samisk navn

Denne lista viser Sametingets endelige anbefaling på hvordan navnet bør skrives. Samtlige navn er på nordsamisk, for utenom punkt 1:

  1. Tromssa – Tromsø by (kvensk)
  2. Romsa – Tromsø by
  3. Guohcavuopmi – Breivikeidet
  4. Árbi – Brattfjell
  5. Leaibbáš – Oldervik
  6. Čievra – Skotsætet
  7. Snárdut – Snarby
  8. Baikajohka – Skittenelv
  9. Skearronjárga – Vågnes
  10. Biežavággi – Kroken
  11. Suortu – Stordalstrand
  12. Čuoikavárri – Hundbergan
  13. Vávrrosnjárga – Fagernes
  14. Skáidi – Sakariasjord
  15. Nieidavuovdi – Andersdal
  16. Leaibedievvá – Olderbakken
  17. Moskaluokta – Lakselvbukt
  18. Skárramohkki – Skarmunken
  19. Várpenjárga – Sjursnes
  20. Guohcavuopmi – Breivikeidet
  21. Lánjluokta – Leirbukt

Korte nyheter

  • ON eamiálbmot áššedovdit bohtet Norgii

    Les på norsk.

    Ovttastuvvon našuvnnaid eamiálbmot áššedovdijoavku (EMRIP) boahtá Norgii njukčamánu 6. beaivvi. Nu dieđihuvvo ON neahttasiidduin.

    Joavku galgá galledit Davvi bieggafápmorusttegiid Davvesiidda suohkanis, Nussir ruvkeguovllu Hámmerfeastta suohkanis ja Fosen bieggafápmoguovllu. Sii galget maiddái deaivvadit Sámeráđiin, Sámedikkiin, eiseválddiiguin stáhta ja suohkaniid bealis ja priváhta olbmuiguin.

    Áššedovdit galget addit ráđiid ja bagadallat Norgga eamiálbmoga rivttiid birra, ja mo dat gusket lágaide, politihkkii ja riektemearrádusaide.

    Vurdo ahte EMRIP buktá cealkámuša loahpageahčen dán mátkki.

    Aksjonister aksjonerer mot anleggsarbeid i forbindelse med gruvedrift i Repparfjorden i Hammerfest kommune.
    Foto: Theis Roksvåg Pedersen / NRK
  • FNs urfolkseksperter skal besøke Fosen

    Loga davvisámegillii.

    FNs Ekspertmekanisme for urfolks rettigheter (EMRIP) kommer 6.-15. mars på et oppdrag til Norge. Det melder FN på deres nettsider.

    Gruppen skal besøke Davvi vindkraftverk i Lebesby kommune, Nussir gruveområde i Hammerfest kommune og Fosen vindindustriområde, og møte blant annet Samerådet, Sametinget, statlige og kommunale myndigheter og privatpersoner.

    Ekspertene skal under besøket gi råd og veiledning om rettighetene til Norges urbefolkning, med tanke på blant annet lovgivning, politikk og implementering av rettsavgjørelser.

    Det er ventet at urfolksekspertene på slutten av besøket vil komme med en uttalelse.

    Statkraft, Fosen Vind
    Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk
  • 39 ođđa sámi lávlaga ja luođi leat almmuhuvvon

    Maŋemus áiggi lea almmuhuvvon olu musihkka Sámis. Earret eará leat guokte skearru almmuhuvvon, Lávre vuosttaš skearru «Vuložat» ja Rawdna Carita Eira ja Håvard Lund skearru «Duvvene».

    Maiddái Mari Boine, Bernt Mikkel Haglund ja Niilas leat almmuhan šuoŋaid, ja dán vahkku almmuhuvvoje visot lávlagat ja luođit mat leat válljejuvvon dán jagáš Sámi Grand Prix gilvvuide.

    Loga buot musihkkaalmmuhemiid birra dás.