– Fint at kommunen ikke glemmer oss samer og kvener

– Tromsø vil bli mye varmere og mer inkluderende dersom byen får et samisk navn. Det er jo fint at kommunen ikke glemmer oss samer, mener Sara Olsen.

Hun er en av mange samer som har valgt å bosette seg i Tromsø.

Mer enn 1400 personer i Tromsø var registrert i Sametingets valgmanntall før fjorårets sametingsvalg. Det er flere enn i Oslo og Karasjok. Bare Kautokeino har flere.

Likevel mangler byen et offisielt godkjent samisk navn, til tross for at den i mange år har blitt kalt for Romsa på nordsamisk.

Konsekvenser

Navnemangelen har ført til flere konsekvenser.

Blant annet får ikke Tromsø samisk stedsnavnsskilt eller kommuneskilt langs bilveien. Noe Vegvesenet er pliktig til å sette opp når stedet har et godkjent samisk navn.

Avinor har også funnet ut at de må sette opp samiske navneskilt, og vil i løpet av sommeren skilte seks flyplasser på samisk.

Flyplassen i Tromsø er ikke en av disse – fordi byen ikke har et godkjent navn.

Men nå nærmer det seg en løsning.

For Tromsø kommune jobber med å godkjenne det samiske navnet på byen Tromsø og 19 andre steder.

– Saken leveres til politisk behandling i slutten av august eller i september, sier Kultur- og idrettssjef, Lisa Hoen til NRK.

Av disse 20 stedene er det bare Tromsø som vil få et kvensk navn.

– Veldig positivt

Også kommunen Tromsø ser ut til å få på plass samisk og kvensk navn.

– Det er litt mer juridisk jobb med kommunenavn, så det kommer i en egen sak litt senere, forklarer Hoen.

Dette betyr at både kommunen og stedet Tromsø, inkluder flyplassen, vil bli skiltet på samisk etterhvert, slik stedsnavnloven krever.

Lisa Hoen er fornøyd med at stedene i Tromsø nå ser ut til få samiske navn.

– Dette er veldig positivt og vil styrke den samiske identiteten til Tromsø, mener kultursjefen.

Stedsnavnsloven sier at samiske og kvenske stedsnavn som blir brukt blant folk som bor fast på eller har næringsmessig tilknytning til stedet, skal til vanlig brukes av det offentlige for eksempel på kart, skilt og i register sammen med eventuelt norsk navn.

Målet med loven er blant annet å ta vare på stedsnavn som språklige kulturminner, og bidra til at navnene blir brukt.

Her er de 20 stedene som får samisk navn

Denne lista viser Sametingets endelige anbefaling på hvordan navnet bør skrives. Samtlige navn er på nordsamisk, for utenom punkt 1:

1. Tromssa – Tromsø by (kvensk)
2. Romsa – Tromsø by
3. Guohcavuopmi – Breivikeidet
4. Árbi – Brattfjell
5. Leaibbáš – Oldervik
6. Čievra – Skotsætet
7. Snárdut – Snarby
8. Baikajohka – Skittenelv
9. Skearronjárga – Vågnes
10. Biežavággi – Kroken
11. Suortu – Stordalstrand
12. Čuoikavárri – Hundbergan
13. Vávrrosnjárga – Fagernes
14. Skáidi – Sakariasjord
15. Nieidavuovdi – Andersdal
16. Leaibedievvá – Olderbakken
17. Moskaluokta – Lakselvbukt
18. Skárramohkki – Skarmunken
19. Várpenjárga – Sjursnes
20. Guohcavuopmi – Breivikeidet
21. Lánjluokta – Leirbukt