Lover samiske skilt på flyplasser: – Jeg føler meg verdsatt

Ikke en eneste flyplass i Norge er skiltet med samisk navn. Det må Avinor nå gjøre noe med.

Lakselv lufthavn

Lakselv lufthavn er en av minst seks flyplasser som mangler samiske skilt.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Jeg blir veldig glad og føler meg verdsatt når jeg ser samiske skilt, sier Mariell Haugli (21) fra Lakselv, som bor og studerer i Bodø.

Snart vil flyplassene i både Bodø og Lakselv bli skiltet på samisk. En strekning Haugli ofte reiser.

Det gleder henne svært mye.

– Det får meg til å føle en tilhørighet til stedene. Det er et stort skritt i riktig retning for å ta vare på kulturen og språket til samer.

Mariell Haugli

Mariell Haugli (21) reiser stadig mellom Bodø og Lakselv med fly. Her på Lakselv flyplass.

Foto: Privat

Men Bodø og Lakselv er ikke de eneste flyplassene som får sine navn på samisk.

– Vi har blitt gjort oppmerksom på at vi har seks lufthavner som bør skiltes på samisk. Nå er vi i ferd med å bestille skiltene, sier sjefen for kommunikasjon i Avinor, Gurli Høeg Ulverud.

Må skilte

NRK har det siste året avdekket at myndighetene bryter loven ved å ikke bruke samiske stedsnavn på for eksempel skilt.

Både Vegvesenet og jernbaneforetaket Bane Nor innrømmet lovbrudd, og lovet å få på plass samiske skilt.

Nå velger det statlige flyplassforetaket Avinor å følge etter.

Avinors jurister konkluderte nemlig med at også de er pliktige til å skilte stedsnavn på samisk ved seks lufthavner, forklarer Gurli Høeg Ulverud til NRK.

– Vi håper å få gjort det i løpet av sommeren.

Lenger ned i denne saken kan du lese hvilke flyplasser som får samiske skilt.

Gurli Høeg ulverud i Avinor.

Kommunikasjonssjef i Avinor, Gurli Høeg Ulverud.

Foto: Avinor

Ikke bare på papiret

Det er stedsnavnsloven som er grunnen til at Avinor nå må sette opp samiske skilt.

Den sier at samiske og kvenske stedsnavn som brukes av folk som bor fast på stedet, eller har næringsmessig tilknytning, skal til vanlig brukes av det offentlige på for eksempel kart, skilt og i register sammen med det norske navnet.

Målet med loven er blant annet å ta vare på stedsnavn som språklige kulturminner, og bidra til at navnene blir brukt.

Sametingspresident Aili Keskitalo sier at denne saken viser at det er et gap mellom samers rettigheter på papiret og i virkeligheten.

– Denne saken forteller meg at tilsyn og oppfølging av språkrettighetene er en utfordring også i denne sektoren som i andre sektorer, sier Aili Keskitalo.

Hun legger merke til at det er tre statlige selskap som ikke har fulgt loven: Vegvesenet, Bane Nor og Avinor.

– Alle er statlige etater. Det er et tankekors, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Pressebilde av Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: Sametinget / Arkiv

De seks flyplassene som får samiske stedsnavnsskilt er:

  • Alta (Áltá – nordsamisk)
  • Bodø (Bådåddjo – lulesamisk)
  • Harstad/Narvik (Hárstták/Áhkánjárga – nordsamisk)
  • Lakselv (Leavdnja – nordsamisk)
  • Sørkjosen lufthavn (Reaššegeaži girdihámman – nordsamisk)
  • Vadsø (Čáhcesuolu – nordsamisk)

Også andre flyplasser kan få samiske skilt i fremtiden.

Seks steder har nemlig fått foreslått samiske navn på stedet, men navnet er enda ikke godkjent:

  • Berlevåg (Bearalváhki – nordsamisk)
  • Kirkenes (Girkonjárga – nordsamisk)
  • Mo i Rana (Måahvie – sørsamisk)
  • Mosjøen (Mussere – sørsamisk)
  • Stokmarknes (Njárga – nordsamisk)
  • Tromsø (Romsa – nordsamisk)

Les flere nyheter om samiske skilt her.

Korte nyheter

  • Klager ikke på partistøttevedtak

    Jørn Are Gaski stiftet eget parti, Samenes Venstreparti, etter at han ble valgt inn på Sametinget i høst for Arbeiderpartiet. Og ifølge Sametingets plenumsledelse hadde ikke Gaski levert inn tilstrekkelig dokumentasjon innen fristen 1. november 2021, og får ikke partistøtte som enmannsgruppe, slik han søkte om.

    Gaski sier nå at han ikke vi klage på vedtaket. – Plenumsledelsen har sagt sitt om hvordan regelverket skal forståes og jeg tar det til orientering, sier han.

    Gaski står dermed uten økonomisk støtte fra Sametinget i denne perioden.

  • Šaddá ráđđeaddin Amnesty ovddas

    Ovddeš sámediggepresideanta, Aili Keskitalo álgá álgoálbmotáššiid politihkalaš ráđđeaddin Amnesty Norge organisašuvdnii.

    Keskitalo muitala iežas galgat bargat eamiálbmot-, dálkkádat ja birasáššiiguin.

    Eamiálbmotáššit lea oalle ođđa suorgi mainna Amnesty Norge lea bargagoahtán.

    Les på norsk.

    Aili Keskitalo under åpning av Sametinget.
    Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK
  • Blir rådgiver for Amnesty

    Tidligere sametingspresident Aili Keskitalo beynner i Amnesty Norge, som politisk rådgiver for urfolk.

    – Vi er svært glade for at Aili Keskitalo har takket ja til denne nye stillingen, sier generalsekretær i Amnesty Norge John Peder Egenæs.

    Keskitalo skal arbeide med urfolk, klima og miljø.

    – For meg er dette en anledning til å videreføre mitt engasjement for en mer rettferdig verden og bruke min kunnskap om urfolksrettigheter og samiske samfunnsforhold, sier Aili Keskitalo som er glad for å kunne bidra til Amnesty Norges nye satsning,

    Loga sámegillii.

    Aili Keskitalo
    Foto: Christina Gjertsen / Christina Gjertsen