Hopp til innhold

Trakassering av kvinner: – Dette tar vi internt i organisasjonen

Tidligere lederkandidat i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) mener at organisasjonen selv må ordne opp i uheldige forhold.

Intervjuer er Nils Henrik Måsø.

SE VIDEO: Reindriftskvinnen og bedriftseieren Ellinor Guttorm Utsi mener NRL selv må få lov til å rydde i eget «reir». Her kan du se hele intervjuet som reporter Nils Henrik Måsø hadde med Guttorm Utsi. Intervjuet er uredigert, på nordsamisk og utekstet.

– Dette skal vi snakke om innad i organisasjonen og ikke i media. Det er galt å skape et bilde av næringsorganisasjonen vår om at det bare er slike ting som skjer der. For slik er det ikke, understreker Ellinor Guttorm Utsi.

Tanakvinnen driver sitt eget duodjifirma og er reindriftsutøver. I 2006 stilte hun som lederkandidat i NRL, men hun trakk seg plutselig fra valget den dagen den nye lederen skulle velges.

Da hun offentliggjorde at hun trakk seg, forklarte Guttorm Utsi at hun hadde opplevd ting som gjorde henne kraftløs. Bakgrunnen var et dødsfall i nær familie, gg sammen med sine nærmeste hadde hun funnet ut at hun ikke ville være leder i NRL.

Aslak J. Eira fra Kautokeino ble da valgt.

– Uheldig kvinnesyn i organisasjonen

Sittende NRL-leder gikk i mandagens «Árdna - samisk kulturmagasin» ut med at hun opplever både trusler, ryktespredning og seksuell trakassering i NRL fordi hun er kvinne i lederstilling.

Dagen etter kom hun med ytterligere opplysninger om det hun har opplevd det året hun har ledet NRL: Jåma mener det er noen i organisasjonen som har et heller uheldig kvinnesyn.

Per John Anti

NRL-nestleder Per John Anti.

Foto: EWA-MARI HEDMAN / NRK

– Jeg skal ikke dra alle menn under en kam, men jeg skjønner godt at det ikke er flere kvinner engasjert i NRL hvis kvinner blir møtt med sånne holdninger som jeg har opplevd i løpet av dette året. For det har vært ganske grove ting også, sier NRL-leder Ellinor Marita Jåma.

Nestleder Per John Anti i NRL sier det er helt uakseptabelt med trusler og trakassering.

– Vi må forandre måten vi oppfører oss på overfor våre kvinnelige medlemmer, sier Anti.

Anti sier at han ikke visste om at lederen var blitt truet og trakkassert før hun sto fram om dette i media.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Ellinor Marita Jåma forteller på hvilken måte hun er trakassert.

SE VIDEO: Leder for Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) Ellinor Marita Jåma forteller om deler av sjikaneringen hun har opplevd.

Ellinor Guttorm Utsi synes det er trist å høre om det hennes navnesøster har opplevd.

– Først og fremst er det veldig trist at hun opplever dette og at hun kan vise til konkrete mailer, som beviser det hun sier. Det er helt uakseptabelt. Derfor må vi ta opp dette innad i organisasjonen og diskutere hva vi må gjøre når slikt oppstår. Da må vi lage etiske retningslinjer som går på slike gjerninger, sier Guttorm Utsi.

Flere kvinner står frem med sine historier

Etter at Jåma fortalte at hun er blitt både sjikanert og truet fordi hun er kvinne – er det flere politikere som kommer med sin støtte og med sine egne historier.

Mariann Wollmann Magga

Mariann Wollmann Magga (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det har vært trusler fremsatt på sosiale medier. Jeg vurderer nå å anmelde det, sier medlem i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) Mariann Wollmann Magga.

Magga mener det bør tas et skikkelig oppgjør med kvinnesynet i organisasjonen.

– De som står for truslene og seksuell trakasering bør si fra sine verv, er hennes klare beskjed.

Wollmann Magga er også representant i Sametinget for Arbeiderpartiet. Hun får støtte fra sitt partis sametingsgruppes parlamentariske leder Vibeke Larsen.

– Dessverre viser Ellinors (Jåma; red. anm.) erfaringer at vi i det samiske samfunnet har et stykke igjen før vi kan skilte med full likestilling og likeverdighet mellom kjønnene, sier Larsen.

Marit Kirsten Anti Gaup, Arbeiderpartiet

Marit Kirsten Anti Gaup (Ap).

Foto: Erica Johansson / Nrk Sápmi

Også Marit Kirsten Anti Gaup forteller at hun har opplevd ukulturen i næringsorganisasjonen for reindrifta.

– En kvinne skal helst tie stille og være enig. Først da er hun godkjent. Jeg har opplevd å nærmest bli kalt dum når jeg har tatt ordet, forteller hun.

– Ikke bare i NRL

Ellinor Guttorm Utsi mener at den viktigste diskusjonen i denne saken skjer innad i organisasjonen.

– Jeg mener organisasjonen må ta saken alvorlig og håper på saklig og ansvarsfull behandling. Samtidig mener jeg det er bra Jåma har satt søkelyset på problemstillingen, men at debatten bør videreføres i organisasjonen og ikke i media, påpeker Guttorm Utsi.

Samtidig minner hun om at slikt ikke bare skjer i NRL.

– Dette skjer vel i alle organisasjoner. Det er et samfunnsproblem, som er kjent. Dette skjer ikke bare innad i NRL, men også andre steder. Det er nettopp derfor organisasjoner av forskjellig slag til stadighet må tas opp i andre politiske organisasjoner og partier, sier Ellinor Guttorm Utsi.

Beaska Niillas

Beaska Niillas, leder i NSR.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Leder Beaska Niillas i Norske Samers Riksforbund (NSR) er enig med Guttorm Utsi i at det er et generelt samfunnsproblem.

– Dessverre viser det seg at det er blitt sånn, ikke bare i NRL, men i samfunnet forøvrig. Og det er merkelig, for i det samiske samfunnet har det historisk aldri vært vanlig å tråkke ned kvinner, de skulle æres og forhøyes, minner Beaska Niillas om.

Guttorm Utsi finner det også riktig å trekke frem hennes positive erfaringer innad i organisasjonen, og sier hun også gjennom sin tid i organisasjonen har hatt en rekke flotte og gode mentorer i tillitsvalgte menn.

Hun håper de samlet kan bygge organisjonen der alle parter føler seg ivaretatt og respektert.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK