Hopp til innhold

Krever bedre kvinnerepresentasjon

Bare to av ni styremedlemmer i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) er kvinner. Tidligere nestleder vil ha mer fokus på kvinnens rolle i reindrifta.

Ellinor Guttorm Utsi

Ellinor Guttorm Utsi.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg uttrykte allerede i fjor høst hvilke forventninger jeg har til organisasjonen. Da sa jeg at det kanskje ikke er nødvendig å velge folk ut fra kjønn eller kvinner til styret, hvis mennene i styret er istand til å ivareta hele familiepolitikken i reindrifta. Da trenger det nemlig ikke nødvendigvis være kvinnens ansvar å påse at slike saker fremmes, sier Guttorm Utsi.

Fire dager før NRL sitt landsmøte i Honningsvåg har hun dessverre et nedslående fasitsvar på sine egne forhåpninger.

LES OGSÅ: Stiller krav til mennene

– Kvinneperspektivet ikke ivaretatt

Den frittalende reindriftskvinnen sier at svaret på disse forhåpningene vil komme klart frem når årsmeldinga og organisasjonens resultater blir lagt frem på landsmøtet lørdag.

– Jeg kan ikke se ut av den reindriftsavtalen som organisasjonen har med staten at kvinneperspektivet er ivaretatt. Jeg kan heller ikke utifra det fokuset som styret har på næringa se at ordninger som kommer kvinner tilgode er blitt fremmet, sier en skuffet Ellinor Guttorm Utsi.

Hun påpeker at i dagens reindriftsnæring er flesteparten av kvinnene i yrker utenfor næringa, men likevel har de viktige roller innad i næringa.

– Jeg vet at mange reindriftskvinner må påta seg både dobbelt- og trippelarbeid for at hjulene i næringa i det hele tatt skal gå rundt. Derfor hadde det vært viktig å legge til rette for at disse kvinnene ikke skal være nødt til å gjøre slikt trippelarbeid, at de rett og slett skal kunne gjøre sitt arbeid i reindrifta i et mye roligere tempo, forklarer Guttorm Utsi.

– Det er bare å fremme forslag

Lederen for NRL sin valgkomite, Aslak Mathis N. Eira fra Karasjok, sier at han er veldig positiv til å ha bred kvinnerepresentasjon i organisasjonens styre og andre utvalg.

– Jeg for kvotering av kvinner, men da må det jo også komme forslag om kandidater fra lokallagene. Vi har ennå ikke hatt det første møtet i valgkomiteen, men hittil har vi i valgkomiteen fått inn to forslag. Den ene kandidaten er mann og den andre kvinne. Derfor er det allerede håp om bedring i kvinnerepresentasjonen, forklarer Eira.

Valgkomitelederen understreker imidlertid at de er prisgitt de forslagene som måtte komme fra lokallagene.

– Hvis det ikke kommer noen forslag om kvinnelige kandidater fra lokallagene, så vil det være vanskelig for oss i valgkomiteen å overkjøre lokallagene. De har nemlig gjort sine grundige vurderinger og utifra dette fremmes forslagene, forklarer Aslak Mathis N. Eira.

To kvinner og sju menn

I det sittende styret i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) sitter leder Nils Henrik Sara (ikke på valg), nestleder Per Mathis Oskal (på valg), Terje Haugen (på valg), Anders Nils N. Utsi (på valg), Ole Mathis J. Eira (ikke på valg), Sven-Are Kappfjell (ikke på valg), Inge Even Danielsen (ikke på valg), Mariann O. W. Magga (ikke på valg) og Berit A. Oskal (ikke på valg).

Nils Henrik Sara

Nils Henrik Sara er leder i NRL.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det vil si to kvinner og sju menn. I og med at de to kvinnene i styret ikke er på valg så vil det være minst to kvinner i det nye styret også.

– En slik underrepresentasjon er ikke holdbar hvis det innebærer at saker som berører kvinner ikke blir ivaretatt. Det er nemlig viktig i alle slags styrer at begge kjønn og flest mulig grupperinger er representert i et styre. Det er for å sikre at saker, som for eksempel berører kvinner, skal bli ivaretatt, understreker Ellinor Guttorm Utsi.

Ellinor Guttorm Utsi fikk i 2006 Sametingets likestillingspris for sitt arbeid som duodjiutøver og i reindriftspolitikken. Prisen består blant annet av et kunstverk og 50.000 kroner. Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet med å fremme likestilling og likeverd mellom menn og kvinner i det samiske samfunnet.

Da hun mottok prisen trakk Ellinor Guttorm Utsi frem Ole Henrik Maggas ord om likestilling: For å oppnå full likestilling må både menn og kvinner være opptatt av spørsmålet.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.