Hopp til innhold

Bakken Kåven: – Sametingsrådet har ingen plan mot den store fraflyttingen i nord

Nordkalottfolket går rett i «strupen» på sametingsrådet i første plenum etter konstitueringen av Sametinget. NRK Sápmis kommentator merker at debattklimaet på Sametinget har hardnet til.

Toril Bakken Kåven

– TAFATT SAMETINGSRÅD: Toril Bakken Kåven er på hugget etter at partiet hennes økte fra to til ni representanter i høst.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

– Det nye sametingsrådet gir signaler om at de ikke har noe nytt å komme med. De fortsetter bare der de slapp tidligere og ting skal gå sin vante gang, sier Toril Bakken Kåven.

Altaværingen er gruppeleder for Nordkalottfolket. Partiet er med sine ni representanter det største opposisjonspartiet på Sametinget i inneværende sametingsperiode.

Hun er skuffet over sametingsrådets beretning over sin virksomhet etter høstens valg.

– Sametingsrådet har ingen planer om å løse de store utfordringene vi har i nord, blant annet avfolkning av distriktene, hevder Bakken Kåven.

– Stopper utviklingen

Sametingspresident Silje Karine Muotka bor også i Alta. Hun tar kritikken med stoisk ro.

– Sametingsrådets beretning dekker to uker av vår virksomhet etter at Sametinget ble konstituert. I den korte perioden har vi jobbet med tolv saker. Jeg tar det heller som et kompliment at opposisjonen har så store forventninger til oss, sier Muotka.

Bakken Kåven mener at sametingsrådet med NSR i spissen står for en politikk der de sier nei til all utvikling.

– Sametinget sitter på en god del ressurser. Vi sitter også med en god del politikere og en stor stab. Vi kan være proaktive og ta vare på våre egne samfunn. Det syns jeg ikke dagens flertall i Sametinget gjør, påpeker Bakken Kåven.

Silje Karine Muotka og Toril Bakken Kåven

UENIGE: Toril Bakken Kåven og Silje Karine Muotka (i bakgrunnen) blir intervjuet av NRKs reporter Thor Thrane.

Foto: Mona Solbakk / NRK

Hun hevder at folketallet i nord kan ha sunket med enda 20.000 personer innen ti år hvis ikke politikken endres.

– Hvis distriktene dør ut så dør den samiske kulturen også ut, påpeker Bakken Kåven.

Hun mener at Nordkalottfolket har en løsning på avfolkningen.

– Posisjonen snakker om vern i enhver sammenheng, at vi skal verne ulike områder og næringer. Vi må i stedet skape flere arbeidsplasser og mer bolyst fremover, mener Bakken Kåven.

– En plan mot avfolkning

Muotka er ikke enig i at sametingsrådet ikke gjør noe for å jobbe mot avfolkning av distriktene.

– Før valget laget NSR en plan for hvordan vi skal kjempe mot fraflytting. I Beaiveálgu-erklæringen har vi også lagt en plan for dette. Dette dokumentet er grunnlaget for arbeidet til sametingsrådet, og denne politikken vil vi gjennomføre, påpeker Muotka.

Sámediggi - Sametinget i Alta

PLENUM I ALTA: Sametinget holder sitt plenum i denne uka i Alta.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Sametingspresidenten sier at det er opposisjonens oppgave å komme med påpekninger og motforestillinger til posisjonens politikk.

Hun mener imidlertid at påpekningene til Bakken Kåven ikke stemmer overens med virkeligheten.

– Det stemmer nok ikke at vi ikke har planer eller ambisjoner, hevder Muotka.

– Ordkrig

NRK Sápmis kommentator Mona Solbakk har fulgt dagens debatt.

Hun merker at det harde debattklimaet fra valgkampen fortsetter på Sametingets plenum.

Mona Solbakk

HARDERE DEBATT: Kommentator Mona Solbakk.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

– I dag la sametingsrådet frem beretning over hva rådet har gjort siden sist plenum. Rådet har kun rukket å virke i noen uker før beretningen måtte ferdigstilles. Allerede under denne saken viste opposisjonen stor misnøye med flertallets prioriteringer, sier Solbakk.

Hun mener opposisjonen med Nordkalottfolket og Arbeiderpartiet ser ut til å ha et stort markeringsbehov.

– Dagens plenum viser med all tydelighet at det nye sametinget har en opposisjon som aktivt ønsker å vise at de står for noe annet enn flertallsgruppa Norske samers riksforbund, Senterpartiet (SP) og Flyttsamelista.

Kommentatoren sier mer debatt i utgangspunktet er bra og fører til større oppmerksomhet og engasjement rundt samepolitiske prioriteringer. Samtidig kan hard debattklima og stadig misnøye også ha en slagside.

– Om opposisjonen til stadighet bruker harde ord og er veldig misfornøyd i alt fra store til mindre saker, så kan de miste oppmerksomheten. Det kan føre til en ulv-ulv-effekt, der de som til stadighet roper, tilslutt ikke blir hørt, forklarer Solbakk. Det kan da bli vanskeligere å få oppmerksomhet om de viktigste og største sakene.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK