Hopp til innhold

Mer penger til politikerne: – Tull og vas

Lederen i Sametingets største opposisjonsparti beskylder «regjeringen» for å øke pengebruken mest på seg selv.

Toril Bakken Kåven

KRITISK: Lederen i Nordkalottfolket, Toril Bakken Kåven, vil ha Sametinget i en annen retning enn NSR og flertallet.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Toril Bakken Kåven i Nordkalottfolket er svært kritisk til forslagene fra sametingsrådet.

Rådet som kan sammenlignes med en regjering, har i neste års sametingsbudsjett foreslått mer penger til både sametingsrådet og opposisjonen.

– Mesteparten av økningene som foreslås, går til NSR. Dette er en demokratisk utfordring, sier Bakken Kåven til NRK.

Norske Samers Riksforbund (NSR) er det største partiet på Sametinget, og har tre av de fem heltidspolitikerne i sametingsrådet.

Da sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR) presenterte forslaget for to uker siden, sa han at det er nødvendig med mer politiske ressurser for å få gjennomslag for politikken.

– Derfor øker vi potten til sametingsrådet med en million for at vi skal kunne ha ytterligere en politisk rådgiver til å jobbe med sakene som det trengs innsats på. Blant annet gjelder det å øke budsjettrammene til Sametinget, sa han til NRK.

Slik har Sametingets budsjett utviklet seg siden 2018:

– Tull og vas

Nordkalottfolket varsler at partiet kommer til å foreslå kutt i bevilgningene til sametingsrådet.

Toril Bakken Kåven sier partiet er imot økningen på en million til sametingsrådet.

– Her går pengene til en ekstra politisk rådgiver til Senterpartiet. Det er bare tull og vas at dette vil bidra til å styrke det politiske arbeidet. Vi mener dette er en del av den politiske kabalen NSR la med Senterpartiet, sier hun til NRK.

Anne Toril Eriksen Balto

RÅDGIVER: Anne Toril Eriksen Balto fra Senterpartiet ble ansatt i november som rådgiver for sametingsrådet.

Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK

Sametingsråd Runar Myrnes Balto svarer slik på kritikken:

– Det er store behov for å øke den politiske kapasiteten på Sametinget. Helt uavhengig av kabaler, trenger Sametinget kapasitet til å gjøre den politiske jobben som trengs for det samiske folket.

– Mest til seg selv

Lederen i Nordkalottfolket viser til flere budsjettposter hvor hun mener NSR prioriterer seg selv.

Penger til politiske grupper foreslås økt. I sametingsrådets forslag er økningen på 27,8 prosent; fra 3,9 millioner kroner til 5 millioner kr.

– Ettersom NSR har den største gruppen, vil de selvsagt få mest fra denne potten. Sammenligner man med det som er foreslått til opposisjonens arbeidsvilkår, ser man forskjellen. Her er økningen bare på 37.000 kr, sier hun.

Torill Bakken Kåven mener NSR også prioriterer seg selv på en annen budsjettpost.

Sametinget gir også tilskudd til samiske hovedorganisasjoner, og NSR er en av disse.

– Her økes det med 19,2 prosent eller 571.000 kr. I en annen budsjettpost som kan søkes av organisasjonene til partier og grupper som er representert på Sametinget, er økningen på 13.000 kr. Tydeligere kan ikke forskjellsbehandlingen vises, sier hun.

NSRs Runar Myrnes Balto sier at tilskudd til gruppene går til alle, også opposisjonen.

– For oss er det viktig å styrke gruppenes arbeidsvilkår, slik at det er mulig for dem å gjøre sin jobb som ombudspersoner i det samiske samfunnet. Også Nordkalottfolket vil få betydelige økninger gjennom dette grepet, sier han.

Toril Bakken Kåven sier Nordkalottfolket kommer til å jobbe videre med et alternativt budsjett fram mot plenumsmøte.

– Her vil vi vise at vi ønsker å bruke pengene på en helt annen måte enn det dagens flertall gjør, sier hun.

Presidentkandidatene i studio. Fra venstre Ronny Wilhelmsen, Silje Karine Muotka, programleder Thor Thrane og Toril Bakken Kåven.

VALGKAMPEN: I september møttes Ronny Wilhelmsen, Silje Karine Muotka og Toril Bakken Kåven til duell. Neste duell blir når Sametinget skal behandle neste års budsjett i begynnelsen av desember.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Ap: – Politikerne har nok penger

Også Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Ronny Wilhelmsen varsler kutt når Sametinget plenum skal vedta neste års budsjett.

– Vi mener at de ressursene sametingsrådet har, er tilstrekkelig nok til å utføre oppgavene de har. Man har fem i sametingsrådet med to rådgivere. Derfor er det viktig for oss å vise samfunnet der ute at vi ikke ønsker å bruke pengene på oss selv, men å få det ut i samfunnet, sier han til NRK.

Ap foreslår at 1,9 millioner kr flyttes fra politisk virksomhet og til andre formål i det samiske samfunnet.

– Med å ta midlene fra politisk bruk og overføre det til tiltak innen utdanning for samiskspråklige lærere eller finne løsninger til den nye sykepleierutdanningen, så vil vi målrette virkemiddelbruken rett ut i samfunnet, der hvor det er nødvendig, sier Wilhelmsen.

Sametingsråd Runar Myrnes Balto sier det ikke er negativt på noen måte å bygge opp Sametingets kapasitet.

– Jeg forstår ikke hvordan Ap skal jobbe for utvikling av det samiske samfunnet hvis det ikke er kapasitet til å jobbe med alle disse sakene. Disse løses ikke eller blir ikke utviklet dersom det ikke er folk som kan jobbe med det, sier han.

Slik jobbes det med Sametingets budsjett:

NRK forklarer

Pengene fra Sametinget

Pengene fra Sametinget

Styrer pengestrømmen

Sametingsrådet kan sammenlignes med en regjering. Rådet foreslår hvordan pengene som bevilges av Stortinget, skal brukes.

Pengene fra Sametinget

Rådets «finansminister»

Runar Myrnes Balto (34) har ansvaret for sametingsbudsjettet.

Pengene fra Sametinget

Utvikle det samiske samfunnet

Med pengene fra regjeringen og Stortinget, ønsker Sametinget å utvikle hele det samiske samfunnet.

Sametinget bestemmer selv hvordan pengene skal brukes.

I hovedtrekk fordeles disse i tre:

  • Politisk nivå
  • Drift av administrasjonen
  • Virkemidler, for eksempel til språk, kultur, utdanning, næringer og institusjoner. Det gis direkte tilskudd, og det kan søkes om midler.
Pengene fra Sametinget

576.685.000 kr

I statsbudsjettet har regjeringen foreslått 576.685.000 kr til Sametinget.

Pengene fra Sametinget

Administrasjon og politikk

  • Til drift av administrasjonen foreslås det 144.899.000 kr. Det utgjør 25 prosent av pengene som Sametinget får. Hver fjerde krone går til drift av administrasjonen. I 2021 er beløpet 139.301.000 kr. Økningen neste år er på fire prosent.
  • Til politisk nivå foreslås det 33.512.000 kr. Det utgjør 5,8 prosent av totalrammen. I 2021 er beløpet 30.090.000 kr, og økningen til neste år er på 11,4 prosent.
Pengene fra Sametinget

398.274.000 kr til andre formål

  • Direkte tilskudd: 247.951.000 kr. Utgjør 43% av totalbudsjettet. I 2021 er denne posten på 229.512.000 kr. Økningen til neste år er på 8%.
  • Søkbare tilskudd: 97.185.000 kr. Utgjør 16,8% av totalbudsjettet. I 2021 er denne posten på 107.114.000 kr. Forslaget fra rådet innebærer et kutt på 9,3%.
  • Avtaler: 31.625.000 kr. Utgjør 5,5% av totalbudsjettet. I 2021 er denne på posten på 28.902.000 kr. Økningen er på 9,4% til neste år. Dette er blant annet avtale med duodjinæringen, kunstnerorganisasjonene, Gielagáldu og rammeavtale for anskaffelse av læremidler.
  • Prosjekt: 20.363.000 kr. Utgjør 3,5% av totalbudsjettet.
  • Konferanser og evaluering: 1.150.000 kr. Utgjør 0,20% av totalbudsjettet. I 2021 er det satt av 850.000 kr, og økningen er på 35,3% sammenlignet med 2021.
Pengene fra Sametinget

Avgjør

Sametingets plenum behandler og vedtar budsjettmøtet på senhøsten (november/desember). I år er det møte fra 6. til 10. desember.

Får Sametinget for lite penger fra regjeringen og Stortinget?

Ja
41%
Nei
33%
Får nok
26%

137 stemmer

Korte nyheter

  • Konsernajođiheaddji lea fuolastuvvan Davvi-Norgga fibersihkarvuođa geažil

    Girdijohtolat sihke duorastaga ja bearjadaga bissehuvvui sihke Mátta- ja Davvi-Norggas teknihkalaš hástalusaid geažil ja go sárasneahtta boatkanii. Dat dagahii moivvi girdišiljuin, go girdit maŋŋonedje. Avinor lea šállošan dáhpáhusaid, maid eai loga gullat oktii.

    GlobalConnect konseardnadirektevra Per Morten Torvildsen lea fuolas go Norgga digitála vuođđostruktuvra, ja erenomážit Davvi-Norgga sárasneahta, ii leat doarvái buorre.

    Torvildsen oaivvilda ahte Norga ii leat doarvái bures ráhkkanan vuorddekeahtes dáhpáhusaide ja ahte servodatekonomiija čalmmiin ii sáhte doarjut Davvi-Norgga fiberneahta viiddideami ja buorideami.

    Jan-Gunnar Pedersen, Avinor girdisihkkarvuođa konseardnajođiheaddji, lohká ahte sárasfierpmádatstruktuvra mii Avinoras lea sin bálvalusaid várás, lea dohkálaš, ja lea dohkkehuvvon sin atnui.

    Guktuid dáhpáhusaid isket dárkilit, ja Avinor lea árvvoštallagoahtán mii lea mannan boastut.

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.