Her er det nye sametingsrådet

Silje Karine Muotka (NSR) presenterte mandag morgen det nye sametingsrådet.

Nytt sametingsråd 2021

NYTT SAMETINGSRÅD: Dette er de nye medlemmene i sametingsrådet.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

NSR, Senterpartiet og Flyttsamelista er enige om å fortsette samarbeidet på Sametinget de neste fire årene.

Silje Karine Muotka fra NSR blir valgt som ny sametingspresident når det nye Sametinget konstitueres denne uken. Hun overtar etter Aili Keskitalo.

Les også: Enige etter tre uker: Silje Karine Muotka blir sametingspresident

Med seg til å styre Sametinget de neste fire årene har Muotka valgt en kvinne, og tre menn.

Her er det nye sametingsrådet:

– Neste onsdag vil det gjøres kjent for allmennheten hva rådsmedlemmene skal jobbe med, sier Muotka.

Mikkel Eskil Mikkelsen og Hans Ole Eira fortsetter som rådsmedlemmer i det nye rådet. Maja Kristine Jåma og Runar Myrnes Balto er nye rådsmedlemmer.

Jåma har vær politisk rådgiver for Aili Keskitalos sametingsråd siden mars 2020.

Maja Kristine Jåma er oppvokst på Fosen i Snåsa, er reindriftsutøver, sørsamisk lærer og har vært politisk rådgiver i sametingsrådet siden april 2020.

Rådsmedlemmer

FRA RÅDGIVER TIL RÅDSMEDLEM: I ett års tid har Maja Kristine Jåma jobbet som rådgiver.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

– Jeg har lært mye det siste året, som rådgiver. Det blir spennende å se hvordan det blir i ny rolle, sier Jåma.

Jåma har jobbet mye med Fosen-saken, og Fosen-saken samt vindkraftutviklinga er grunnen til at Jåma ble politisk aktiv.

– Jeg tar med meg alle erfaringene jeg har, med reindrift og sørsamisk språk og kultur som ligger mitt hjerte nærmest, forteller hun.

Runar Myrnes Balto har den siste perioden vært NSRs parlamentariske leder på Sametinget.

– Han har en spesielt god kompetanse. Han har vært leder på flere nivåer, både i vår organisasjon og utenfor også, sier Muotka om Myrnes Balto.

Beaiveálgu-erklæringen

Også tiltredelseserklæringen, Beaiveálgu-erklæringen ble presentert under pressekonferansen. Den omfatter ikke alle saker, men uttrykker en politisk retning, står det skrevet i samarbeidsavtalen.

Parlamentariske ledere i NSR, Flyttsamelista og Senterpartiet, og Silje Karine Muotka var samlet for å undertegne den nye samarbeidsavtalen.

Sametingspresident Silje Karine Muotka

SAMETINGSPRESIDENT: Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Beaiveálgu-erklæringen er inspirert av den første samiskspråklige romanen som ble utgitt, «Beaiveálgu» av lærer Anders Larsen, i 1912.

– Han kjempet en utrettelig kamp for at samiske barn skulle få lære i og på samisk, sier Muotka.

– Og i arbeidet med politikken har vi vært opptatt av at vi trenger flere lærere og barnehagelærere.

Samarbeidspartnere har også hatt fokus på det samiske materielle kulturgrunnlaget, samiske rettigheter, forhindre hatprat og sikre at de skal kjempe mot rasisme.

– Likeverdighet er et tema vi har vært opptatte av, sier Muotka.

Her er utdrag fra Beaiveálgu-erklæringen:

Korte nyheter

  • Hamarøy og Narvik er enige

    Hamarøy kommune overtar gjeld på 91 millioner kroner, skriver Avisa Nordland. Dette skjer tre og et halvt år etter delingen av Tysfjord mellom kommunene Hamarøy og Narvik. Begge parter er fornøyde med å a kommet til enighet, og kommunestyrene skal ta stilling til avtalen etter jul.

    Mulbukttinden (765 moh.) i Tysfjorden.
    Foto: Josef Benoni Ness Tveit / NRK
  • 500 bázahusa Oslo čoakkáldagas

    Muhtin čoakkáldagas Oslo Universitehtas leat 500 olbmo bázahusa 50 iešguđetge riikkain. Čoakkáldat ii leat rabas almmolašvuhtii, ja dát bázahusat soitet leat čoggon eahpeehtalaččat. Nu čállá Khrono.

    – Ollu dáin bázahusain bohte koloniijain ja eamiálbmogiin, dadjá Kulturhistorjjálaš musea vuosttašamanueanssa, Jon Røyne Kyllingstad Kronoi.

    Universitehta lea dál guorahallamin čoakkáldaga, oažžun dihtii oppalašgova bázahusain ja bázahusaid historjjá birra, ja go dat lea dáhkkon de árvvoštallet mo daid viidásabbot hálddaša.

    Universitetet i Oslo
    Foto: Dina Johnsen / NRK
  • Suomas divraseamos elrávdnji

    Elrávdnjehaddi lea divrras buot golbma davviriikkain, muhto Suomas lea dál buot divraseamos.

    Elrávdnjemárkan dat stivre hattiid, ja dan vuođđu vuolgá luonddus.

    Go eai leat biekkat, de unno bieggafápmobuvttadeapmi, stuorra eanut buvttadit unnit jiekŋuma geažil, ja dasa lassin leat alla boaldámušhattit Eurohpás.