Hopp til innhold

Her er det nye sametingsrådet

Silje Karine Muotka (NSR) presenterte mandag morgen det nye sametingsrådet.

Nytt sametingsråd 2021

NYTT SAMETINGSRÅD: Dette er de nye medlemmene i sametingsrådet.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

NSR, Senterpartiet og Flyttsamelista er enige om å fortsette samarbeidet på Sametinget de neste fire årene.

Silje Karine Muotka fra NSR blir valgt som ny sametingspresident når det nye Sametinget konstitueres denne uken. Hun overtar etter Aili Keskitalo.

Les også: Enige etter tre uker: Silje Karine Muotka blir sametingspresident

Med seg til å styre Sametinget de neste fire årene har Muotka valgt en kvinne, og tre menn.

Her er det nye sametingsrådet:

– Neste onsdag vil det gjøres kjent for allmennheten hva rådsmedlemmene skal jobbe med, sier Muotka.

Mikkel Eskil Mikkelsen og Hans Ole Eira fortsetter som rådsmedlemmer i det nye rådet. Maja Kristine Jåma og Runar Myrnes Balto er nye rådsmedlemmer.

Jåma har vær politisk rådgiver for Aili Keskitalos sametingsråd siden mars 2020.

Maja Kristine Jåma er oppvokst på Fosen i Snåsa, er reindriftsutøver, sørsamisk lærer og har vært politisk rådgiver i sametingsrådet siden april 2020.

Rådsmedlemmer

FRA RÅDGIVER TIL RÅDSMEDLEM: I ett års tid har Maja Kristine Jåma jobbet som rådgiver.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

– Jeg har lært mye det siste året, som rådgiver. Det blir spennende å se hvordan det blir i ny rolle, sier Jåma.

Jåma har jobbet mye med Fosen-saken, og Fosen-saken samt vindkraftutviklinga er grunnen til at Jåma ble politisk aktiv.

– Jeg tar med meg alle erfaringene jeg har, med reindrift og sørsamisk språk og kultur som ligger mitt hjerte nærmest, forteller hun.

Runar Myrnes Balto har den siste perioden vært NSRs parlamentariske leder på Sametinget.

– Han har en spesielt god kompetanse. Han har vært leder på flere nivåer, både i vår organisasjon og utenfor også, sier Muotka om Myrnes Balto.

Beaiveálgu-erklæringen

Også tiltredelseserklæringen, Beaiveálgu-erklæringen ble presentert under pressekonferansen. Den omfatter ikke alle saker, men uttrykker en politisk retning, står det skrevet i samarbeidsavtalen.

Parlamentariske ledere i NSR, Flyttsamelista og Senterpartiet, og Silje Karine Muotka var samlet for å undertegne den nye samarbeidsavtalen.

Sametingspresident Silje Karine Muotka

SAMETINGSPRESIDENT: Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Beaiveálgu-erklæringen er inspirert av den første samiskspråklige romanen som ble utgitt, «Beaiveálgu» av lærer Anders Larsen, i 1912.

– Han kjempet en utrettelig kamp for at samiske barn skulle få lære i og på samisk, sier Muotka.

– Og i arbeidet med politikken har vi vært opptatt av at vi trenger flere lærere og barnehagelærere.

Samarbeidspartnere har også hatt fokus på det samiske materielle kulturgrunnlaget, samiske rettigheter, forhindre hatprat og sikre at de skal kjempe mot rasisme.

– Likeverdighet er et tema vi har vært opptatte av, sier Muotka.

Her er utdrag fra Beaiveálgu-erklæringen:

Korte nyheter

  • Sámi prográmmaráđis čoahkkin bearjadaga

    Sámi prográmmaráđis lea digitála čoahkkin dii. 09.00, golggotmánu 17. beaivvi.

    Ráđđi gieđahallá váidagiid ja geahččá NRK Sámi válgagokčama. Álggaheapmi prográmmaredaktevrra Mariela Idivuoma ja politihkalaš kommentáhtora Mona Solbakk bokte.

    Movt NRK Sápmi doaimmaha guorahallan journalistihka. Álggaheapmi prošeaktaredaktevrra, Robin Mortensen bokte. Mortensen jođiha davvi-regiovnna rogganjoavkku.

    Čoahkkima sáhttá geahččat NRK TV:s dii. 23:00.

    Čoahkkina almmuhuvvo bearjadaga dii. 23:00.

  • Inviterer til å komme med innspill til ny handlingsplan for kvensk spårk

    Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) inviterer nå til å komme med innspill til arbeidet med en ny handlingsplan for kvensk språk. Det melder departementet på sine nettsider.

    Handlingsplanen er en del av regjeringens oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og utarbeides i samarbeid med Kunnskapsdepartementet (KD) og Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD). En referansegruppe med representanter fra det kvenske miljøet deltar også i arbeidet.

    Departementet ønsker nå forslag til konkrete tiltak som kan bidra til å styrke det kvenske språket. Fristen for å sende innspill er 31. oktober 2025.