Frykter folk ikke tør å stå frem som same

Hopp til innhold

Toril Bakken Kåven fra Alta sier at mange samer som kommer fra fornorskede hjem har slitt med å få innpass og føle seg som gode nok samer. Hun tror partiets suksess skyldes at de tar alle samer på alvor. Også de som ikke kan språket.

– Grunnen til at vi har vokst så mye er fordi vi står for noe som mange kan kjenne seg igjen i, sier Bakken Kåven.

Etter at Nordkalottfolket fikk 19 prosent av stemmene ved årets Sametingsvalg, har det stormet godt rundt partiet, som nå er det nest største på Sametinget.

Magga-kritikk sårer

Sametingets første president, Ole Henrik Magga fra NSR (Norske Samers Riksforbund) var raskt ute etter valget med analysen om at Nordkalottfolket truer samisk språk og kultur. Blant annet fordi partiet mener samer ikke skal ha større utmarksrettigheter enn kvener og nordmenn.

Nordkalottfolket har og blitt kritisert for og har sagt at norsk må anerkjennes som morsmål for de samene som ikke kan samisk.

Bakken Kåven frykter kritikken fra Magga vil føre til at mange ikke tør å stå frem som same.

– Ja, det frykter jeg.

Skammen over å være same har vært dyp etter at samer og kvener ble utsatt for fornorskning av norske myndigheter fra starten av 1900-tallet og frem til 60-tallet.

Bakken Kåven minner om at mange har gått i årevis og lurt på om de tør å vedkjenne seg sin identitet

– De har gruet seg for å gå til sine foreldre og besteforeldre for å spørre om det var noen samiske i slekta. De eldste har først blånektet, før de til slutt har innrømmet at slik var det. Så å høre at vi truer det samiske språk, det er kjempetrasig, sier Bakken Kåven.

Instituttleder for samiske studier ved Norges arktiske universitet i Tromsø, Torjer Andreas Olsen, mener Nordkalottfolkets fremgang kan virke truende på det noen oppfatter som den samiske eliten.

– Det er helt klart, og det er målet til Nordkalottfolket å skulle gjøre det. Nå er det vanskelig å definere den samiske eliten, om den finnes, men at noen i Indre Finnmark som tilhører et etablert samepolitisk samfunn føler seg utfordret, er helt åpenbart. Og de er utfordret, sier Olsen.

Olsen mener valgoppslutningen viser at Nordkalottfolket har truffet en nerve.

– Det er åpenbart at de treffer noe som er viktig for mange i det samiske samfunnet, og særlig i utkanten av det samiske samfunnet, sier han.

Nordkalottpartiets suksess kan ikke utelukkende knyttes til at de frir til velgere som har mistet språket og som føler seg utenfor i det samiske samfunnet.

– De har kjørt hardt på dette med å liberalisere motorferdselsloven. Dette har stor gjenklang hos store deler av befolkningen i Finnmark. Her tror jeg de har vunnet velgere som aldri har stemt før, sier Olsen.

Ifølge instituttlederen har partiet ironisk nok sanket stemmer fra de lett antisamiske miljøene og de som har hatt en historisk skepsis til Indre Finnmark.

– Men på den andre siden har de og høstet stemmer fra de som nylig har valgt seg inn i samemanntallet og som har funnet tilbake til sin samiskhet. Jeg vil ikke bli overrasket om vi får se en indre splittelse blant de som stemmer Nordkalottfolket, sier Olsen.

Dobbelt straffet

Når det gjelder Maggas kritikk sier han at det nok handler mye om språket, men og om en redsel for at rettighetskampen svekkes.

– Men det er interessant å se at det Magga og andre gjør er å stille spørsmål til hva det vil si å være samisk. De oppleves nok som å begrense det rommet, sier han.

Det samiske språket er under hardt press og mange frykter at det vil forsvinne. På spørsmål til Toril Bakken Kåven om hun og partiet bidrar til dette ved å skulle likestille norsk og samisk på Sametinget, sier hun:

– Nei. Da er det verre at man har det tabuet som vi har i dag, hvor man ikke kan nevne at man har norsk som morsmål uten at det bryter ut et voldsomt raseri. Ingen er mer opptatt av å ta vare på det samiske språket enn vi som har mistet det.

Bakken Kåven mener samer som har mistet språket under fornorskningspolitikken, nå blir dobbelt straffet.

– Det er ikke snakk om en sidestilling, men en anerkjenning av at det finnes samer som ikke kan samisk. Vi vil finnes i flere generasjoner. Så må vi heller håpe at vi klarer å lære opp de neste generasjonene til å ha et helt naturlig forhold til å lære seg samisk som en del av sin samiskhet.

Glad for gnisningene

Journalist og tidligere direktør i NRK Sapmi, Mona Solbakk, hilser disputtene velkommen. Hun sier at diskusjonen i samiske områder går på at ytringsrommet er for smalt og at når en same har uttalt seg i media, skal det mye til før noen andre utfordrer dette.

– En undersøkelse blant unge i Sapmi viser at de unge ikke tør å delta i debatten. Det er ikke så veldig spesielt i forhold til det norske samfunn, men vi har et enda trangere ytringsrom, sier Solbakk.

Hun sier at Sametinget i lang tid, og ikke minst i siste periode, har vært preget av samstemthet, særlig mellom NSR og Arbeiderpartiet.

– Man har vært veldig oppatt av å ha en felles stemme ut mot norske myndigheter. Jeg håper alt dette kan bidra til at vi får en mer konstruktiv debatt, med flere meninger fra Sapmi, sier Solbakk.